Schizofreni

[ulva]

Jeg prøver igjen i min ensomhet: Er det noen andre her inne med denne diagnosen? Hvordan takler dere livet, angsten, psykosene?

[Gjest MammyBlue]

Jeg har hatt det i familien, men vet for lite om det til å være til nytte for deg. Men likevel: har du lest ei bok som kom ut tidlig på 70-tallet, den het (på norsk) "Jeg lovet deg aldri en reosenhage"? Den er veldig flott. Prøv på biblioteket, eller søk på antikvariater og bruktbokhandler på nettet. Ei lita, billig bok, PAX forlag, tror jeg. Den gjorde STOR forskjell for både meg og mange andre (jeg trodde en stund jeg var/ville bli schizofren på den tida).

Det er noe tull med pc'en min i dag, så jeg kommer ikke inn på tidligere trpder, men det var deg som skrev om avhengighet til terapeut, var det ikke? Jeg prøvde å svare da, men pc'en begynte å tulle allerede da. Så sier jeg det her og håper det var deg: Ikke hør på de som sier du skal "frigjøre deg" osv fra behandler! Hele vitsen med slik behandling er jo nettop at man sakte våger å slippe til avhengighetsfølelsen! Jeg tror de som sier slikt ikke kan ha gått til langvarig behandling sjøl. Jeg har gått, og det tok meg ÅREVIS før jeg vågde å slippe til følelsen av å få panikk når psykologen min dro på ferie. Jeg var redd han skulle dø, eller flytte.

Dette slapp j eg ikke til den gangen, men nå vet jeg jo at det var sånn jeg følte det. Men bare en stund! Og uten at det slipper til, blir du aldri fri! Det er som å plastre igjen verkesår uten å rense først!

All trøst og lykke til for deg! Det er mange som har diagnosen din! Det er veldig annerledes å få slik diagnose nå enn det var før.

[ulva]

Jeg har hatt det i familien, men vet for lite om det til å være til nytte for deg. Men likevel: har du lest ei bok som kom ut tidlig på 70-tallet, den het (på norsk) "Jeg lovet deg aldri en reosenhage"? Den er veldig flott. Prøv på biblioteket, eller søk på antikvariater og bruktbokhandler på nettet. Ei lita, billig bok, PAX forlag, tror jeg. Den gjorde STOR forskjell for både meg og mange andre (jeg trodde en stund jeg var/ville bli schizofren på den tida).

Det er noe tull med pc'en min i dag, så jeg kommer ikke inn på tidligere trpder, men det var deg som skrev om avhengighet til terapeut, var det ikke? Jeg prøvde å svare da, men pc'en begynte å tulle allerede da. Så sier jeg det her og håper det var deg: Ikke hør på de som sier du skal "frigjøre deg" osv fra behandler! Hele vitsen med slik behandling er jo nettop at man sakte våger å slippe til avhengighetsfølelsen! Jeg tror de som sier slikt ikke kan ha gått til langvarig behandling sjøl. Jeg har gått, og det tok meg ÅREVIS før jeg vågde å slippe til følelsen av å få panikk når psykologen min dro på ferie. Jeg var redd han skulle dø, eller flytte.

Dette slapp j eg ikke til den gangen, men nå vet jeg jo at det var sånn jeg følte det. Men bare en stund! Og uten at det slipper til, blir du aldri fri! Det er som å plastre igjen verkesår uten å rense først!

All trøst og lykke til for deg! Det er mange som har diagnosen din! Det er veldig annerledes å få slik diagnose nå enn det var før.

Takk for svar - selv om du ikke er schizofren. Det var jeg som skrev innlegget om avhengighet - takk for svar på det også. Godt å høre at det ikke bare er meg. Jeg sliter likevel veldig med å akseptere forholdet jeg har til ham. Jeg er jo så følelsesmessig bundet og han er "fri" da jeg bare er en pasient. Det er litt urettferdig, et skjevt forhold. Men kanskje er det bare noe jeg må leve med nå. Boken du anbefaler har behandleren min også snakket om mange ganger. Han har lest det flere ganger og anbefaler den på det sterkeste. Jeg er vel litt redd for å lese den for å ikke gi fantasien min mer næring. Tar lett til meg nye ideer, og hjernen min er akk så psykotisk... Alt blir forvridd inntil virkeligheten er min egen og ikke til å gjenkjenne for andre. Men kanskje jeg skal gi den en sjanse, ettersom den anbefales så sterkt. Kanskje neste gang jeg er innom biblioteket. Takk for oppmuntrende ord. Det er vel kanskje mest av alt det jeg trenger nå. Virker jo som om jeg er temmelig alene her inne om å være schizofren. Utrolig nok!

[Gjest schizofreni]

Takk for svar - selv om du ikke er schizofren. Det var jeg som skrev innlegget om avhengighet - takk for svar på det også. Godt å høre at det ikke bare er meg. Jeg sliter likevel veldig med å akseptere forholdet jeg har til ham. Jeg er jo så følelsesmessig bundet og han er "fri" da jeg bare er en pasient. Det er litt urettferdig, et skjevt forhold. Men kanskje er det bare noe jeg må leve med nå. Boken du anbefaler har behandleren min også snakket om mange ganger. Han har lest det flere ganger og anbefaler den på det sterkeste. Jeg er vel litt redd for å lese den for å ikke gi fantasien min mer næring. Tar lett til meg nye ideer, og hjernen min er akk så psykotisk... Alt blir forvridd inntil virkeligheten er min egen og ikke til å gjenkjenne for andre. Men kanskje jeg skal gi den en sjanse, ettersom den anbefales så sterkt. Kanskje neste gang jeg er innom biblioteket. Takk for oppmuntrende ord. Det er vel kanskje mest av alt det jeg trenger nå. Virker jo som om jeg er temmelig alene her inne om å være schizofren. Utrolig nok!

Hei!

Jeg har fått diagnosen schizofreni. Synes det er litt tullete i grunn for jeg har aldri vært psykotisk eller innlagt, men jeg har hørt stemmer noen sjeldne ganger i pressede situasjoner. Prøvde medisin, men synes ikke det var noe for meg. Det som skiller meg fra andre mennesker er at jeg er vel litt mer følsom og nærtagende, litt sky. Dette gjør at jeg ikke er så sosial som andre. Jeg kunne ønske jeg var mer sosial, men føler at dette ikke helt ligger til meg på grunn av min personlighet. Jeg føler meg også litt apatisk og likegyldig. Trenger å hvile mer enn folk flest tror jeg. Liker ikke for mye mas. Trives ganske godt alene, men liker å være sammen med andre og kan føle meg ensom. Jeg greier ikke identifisere meg med min diagnose. Synes ikke jeg er like dårlig som andre med den diagnosen. Men jeg var vel en av dem som skulle bli fanget opp tidlig (tips-prosjektet). Dette er ikke noe jeg får endre på. Må leve med den diagnosen resten av livet.

[Gjest på grensa]

Hei!

Jeg har fått diagnosen schizofreni. Synes det er litt tullete i grunn for jeg har aldri vært psykotisk eller innlagt, men jeg har hørt stemmer noen sjeldne ganger i pressede situasjoner. Prøvde medisin, men synes ikke det var noe for meg. Det som skiller meg fra andre mennesker er at jeg er vel litt mer følsom og nærtagende, litt sky. Dette gjør at jeg ikke er så sosial som andre. Jeg kunne ønske jeg var mer sosial, men føler at dette ikke helt ligger til meg på grunn av min personlighet. Jeg føler meg også litt apatisk og likegyldig. Trenger å hvile mer enn folk flest tror jeg. Liker ikke for mye mas. Trives ganske godt alene, men liker å være sammen med andre og kan føle meg ensom. Jeg greier ikke identifisere meg med min diagnose. Synes ikke jeg er like dårlig som andre med den diagnosen. Men jeg var vel en av dem som skulle bli fanget opp tidlig (tips-prosjektet). Dette er ikke noe jeg får endre på. Må leve med den diagnosen resten av livet.

Hei, nå er jeg vel ikke den rette til å diagnostisere iom at jeg ikke er psykiater. Men utfra det du beskriver kan det jo hende at du har en mildere utgave..ikke direkte schizofreni men muligens schizotyp personlighetsforstyrrelse. Det var bare det som slo meg i det jeg leste innlegget ditt.

[Gjest schizofreni]

Hei, nå er jeg vel ikke den rette til å diagnostisere iom at jeg ikke er psykiater. Men utfra det du beskriver kan det jo hende at du har en mildere utgave..ikke direkte schizofreni men muligens schizotyp personlighetsforstyrrelse. Det var bare det som slo meg i det jeg leste innlegget ditt.

Nei, ifølge fagpersonale og diagnostisk intervju har jeg schizofreni, men de lurer på om de kanskje har stilt diagnose for tidlig fordi jeg ble så fort bedre.

[ulva]

Hei!

Jeg har fått diagnosen schizofreni. Synes det er litt tullete i grunn for jeg har aldri vært psykotisk eller innlagt, men jeg har hørt stemmer noen sjeldne ganger i pressede situasjoner. Prøvde medisin, men synes ikke det var noe for meg. Det som skiller meg fra andre mennesker er at jeg er vel litt mer følsom og nærtagende, litt sky. Dette gjør at jeg ikke er så sosial som andre. Jeg kunne ønske jeg var mer sosial, men føler at dette ikke helt ligger til meg på grunn av min personlighet. Jeg føler meg også litt apatisk og likegyldig. Trenger å hvile mer enn folk flest tror jeg. Liker ikke for mye mas. Trives ganske godt alene, men liker å være sammen med andre og kan føle meg ensom. Jeg greier ikke identifisere meg med min diagnose. Synes ikke jeg er like dårlig som andre med den diagnosen. Men jeg var vel en av dem som skulle bli fanget opp tidlig (tips-prosjektet). Dette er ikke noe jeg får endre på. Må leve med den diagnosen resten av livet.

Da er du virkelig heldig! Hele livet mitt er preget av sykdommen, og den ødelegger alle fremtidsplaner. Jeg blir psykotisk ved mye stress, og har store problemer med å omgås andre sosialt. Har mistet alle vennene mine, og trekker meg tilbake fra alt og alle. Jeg kan ikke regne med å klare meg uten medisin resten av livet. Bruker Risperdal som jeg blir ganske urolig og dårlig av, men trenger akkurat denne fordi det er den eneste som tar de positive symptomene. Har en rekke negative symptomer også, akkurat som deg, men de positive er mest uttalt. Ser syner, hører stemmer og har vrangforestillinger om å bli forfulgt. Diagnosen er paranoid schizofren, og det stemmer nok bra. Verst for samboeren har likevel tilbaketrekningen vært. Jeg bare sover og sover, og vil ikke være med på noe. Vi trodde det var depresjon, for jeg er også veldig nedstemt, men anti-psykotika gjorde hele forskjellen, så da så...

Igjen: Du er heldig som har det så svakt. Jeg har vært innlagt flere ganger og nå siste gangen var jeg på en annen planet. Det er skremmende og vondt å ha det slik, og jeg er livredd for å gå noe sted uten medisin. Kanskje har de tatt det i tide hos deg, og du vil få hjelp til å fungere. Med meg er det verre. De gjør alt de kan, og det ser ikke bra ut. Skal allikevel begynne å jobbe i dag, fordi jeg er så sta. Vil ikke gi meg, heller. Men hva er grunnen til at det er så få brukere med schizofreni på DOL? Er de for dårlige til å bruke tilbudet? Jeg er selv veldig intelligent og kommunikativ, noe som hjelper mot schizofrenien. Men jeg ser for meg at mange kanskje dras for mye inn i sin egen verden til å være interessert i internett.

[Soria]

Da er du virkelig heldig! Hele livet mitt er preget av sykdommen, og den ødelegger alle fremtidsplaner. Jeg blir psykotisk ved mye stress, og har store problemer med å omgås andre sosialt. Har mistet alle vennene mine, og trekker meg tilbake fra alt og alle. Jeg kan ikke regne med å klare meg uten medisin resten av livet. Bruker Risperdal som jeg blir ganske urolig og dårlig av, men trenger akkurat denne fordi det er den eneste som tar de positive symptomene. Har en rekke negative symptomer også, akkurat som deg, men de positive er mest uttalt. Ser syner, hører stemmer og har vrangforestillinger om å bli forfulgt. Diagnosen er paranoid schizofren, og det stemmer nok bra. Verst for samboeren har likevel tilbaketrekningen vært. Jeg bare sover og sover, og vil ikke være med på noe. Vi trodde det var depresjon, for jeg er også veldig nedstemt, men anti-psykotika gjorde hele forskjellen, så da så...

Igjen: Du er heldig som har det så svakt. Jeg har vært innlagt flere ganger og nå siste gangen var jeg på en annen planet. Det er skremmende og vondt å ha det slik, og jeg er livredd for å gå noe sted uten medisin. Kanskje har de tatt det i tide hos deg, og du vil få hjelp til å fungere. Med meg er det verre. De gjør alt de kan, og det ser ikke bra ut. Skal allikevel begynne å jobbe i dag, fordi jeg er så sta. Vil ikke gi meg, heller. Men hva er grunnen til at det er så få brukere med schizofreni på DOL? Er de for dårlige til å bruke tilbudet? Jeg er selv veldig intelligent og kommunikativ, noe som hjelper mot schizofrenien. Men jeg ser for meg at mange kanskje dras for mye inn i sin egen verden til å være interessert i internett.

Jeg har jo fått diagnosen schizoaffektiv, men det er vel ikke helt verken det ene eller det andre. Jeg har ingen positive psymptomer, men jeg hadde noen negative. Paranoide tanker og ideer. Etter hva NHD skrev i dag var visst det psykose uten at jeg har tenkt på det som det. Dette fortalte jeg psykiateren om. Da jeg var akutt innlagt i fjor må de vel også ha sett et eller annet fordi de satte meg på zyprexa, men hva det var vet jeg ikke.

[Gjest Gladiatoren]

Hei ulva!

Jeg fikk diagnosen Udifferensiert Schizofreni for 3,5 år siden. Da hadde jeg vært veldig dårlig i 1,5 år før det. Har ikke hatt noe særlig av positive symptomer. Har slitt med psykiske problemer i ca 12 år. Jeg er nå 30 år. I årene etter at jeg fikk diagnosen har jeg blitt mye mye bedre. Det har gradvis gått fremover og oppover for meg. Jeg har nå stor tro på å bli helt frisk en gang i fremtiden. Men jeg var som sagt veldig dårlig for 4-5 år siden. Dersom du er interresert så kan du si i fra og svare på dette innlegget, så skal jeg fortelle deg hva som har gjort meg så mye bedre.

Jeg vet det går ann å bli frisk fra denne lidelsen.

[ulva]

Hei ulva!

Jeg fikk diagnosen Udifferensiert Schizofreni for 3,5 år siden. Da hadde jeg vært veldig dårlig i 1,5 år før det. Har ikke hatt noe særlig av positive symptomer. Har slitt med psykiske problemer i ca 12 år. Jeg er nå 30 år. I årene etter at jeg fikk diagnosen har jeg blitt mye mye bedre. Det har gradvis gått fremover og oppover for meg. Jeg har nå stor tro på å bli helt frisk en gang i fremtiden. Men jeg var som sagt veldig dårlig for 4-5 år siden. Dersom du er interresert så kan du si i fra og svare på dette innlegget, så skal jeg fortelle deg hva som har gjort meg så mye bedre.

Jeg vet det går ann å bli frisk fra denne lidelsen.

Selvsagt vil jeg vite hva som gjorde deg bedre! Jeg vil gjerne komme i kontakt med andre nettopp for å høre hvordan de lever med denne sykdommen. Selv om vi er forskjellige. Jeg har diagnosen paranoid schizofren, og har uttalte positive og negative symptomer. De negavtive har vist seg som en tung depresjon og angst vi liksom aldri fikk has på med anti-depressiva. De positive er vrangforestillinger og hallusinasjoner. Jeg håper ikke lenger på å bli bedre, men å lære å leve med sykdommen slik den fortoner seg i dag. Håper likevel jeg slipper mer av sykehuset - det er virkelig pyton å være der. Fortell mer om deg selv - hvis du vil, da! Jeg vil gjerne vite mer.

[ulva]

Jeg har jo fått diagnosen schizoaffektiv, men det er vel ikke helt verken det ene eller det andre. Jeg har ingen positive psymptomer, men jeg hadde noen negative. Paranoide tanker og ideer. Etter hva NHD skrev i dag var visst det psykose uten at jeg har tenkt på det som det. Dette fortalte jeg psykiateren om. Da jeg var akutt innlagt i fjor må de vel også ha sett et eller annet fordi de satte meg på zyprexa, men hva det var vet jeg ikke.

Deler dine paranoide tendenser - har diagnosen paranoid schizofren. Tror det verste om det meste. Kan du også fortelle mer om deg selv? Hva du tror og tenker om ting?

[Gjest mann fra øst]

Noen andre her som får depot-sprøyter mot sykdommen?

Det gjør jeg....Får tilogmed lov til å sette dem selv. Ganske heftig.

[Gjest schizofreni]

Da er du virkelig heldig! Hele livet mitt er preget av sykdommen, og den ødelegger alle fremtidsplaner. Jeg blir psykotisk ved mye stress, og har store problemer med å omgås andre sosialt. Har mistet alle vennene mine, og trekker meg tilbake fra alt og alle. Jeg kan ikke regne med å klare meg uten medisin resten av livet. Bruker Risperdal som jeg blir ganske urolig og dårlig av, men trenger akkurat denne fordi det er den eneste som tar de positive symptomene. Har en rekke negative symptomer også, akkurat som deg, men de positive er mest uttalt. Ser syner, hører stemmer og har vrangforestillinger om å bli forfulgt. Diagnosen er paranoid schizofren, og det stemmer nok bra. Verst for samboeren har likevel tilbaketrekningen vært. Jeg bare sover og sover, og vil ikke være med på noe. Vi trodde det var depresjon, for jeg er også veldig nedstemt, men anti-psykotika gjorde hele forskjellen, så da så...

Igjen: Du er heldig som har det så svakt. Jeg har vært innlagt flere ganger og nå siste gangen var jeg på en annen planet. Det er skremmende og vondt å ha det slik, og jeg er livredd for å gå noe sted uten medisin. Kanskje har de tatt det i tide hos deg, og du vil få hjelp til å fungere. Med meg er det verre. De gjør alt de kan, og det ser ikke bra ut. Skal allikevel begynne å jobbe i dag, fordi jeg er så sta. Vil ikke gi meg, heller. Men hva er grunnen til at det er så få brukere med schizofreni på DOL? Er de for dårlige til å bruke tilbudet? Jeg er selv veldig intelligent og kommunikativ, noe som hjelper mot schizofrenien. Men jeg ser for meg at mange kanskje dras for mye inn i sin egen verden til å være interessert i internett.

Skjønner at du synes jeg er heldig, men jeg føler meg ikke så heldig selv. Selfølgelig er jeg glad for at jeg ikke er verre enn jeg er, men samtidig har jeg begynt å tvile på fremtiden og på hva jeg makter å gjøre. Jeg har heller ikke kontakt med tidligere venninner som jeg følte ikke var mine virkelige venner. Tilbaketrekningen er tydelig hos meg, men jeg ønsker egentlig å være sosial, men føler at jeg ikke har en sosial personlighet - er sjenert og liker ikke å ta kontakt med fremmede. Det er lettere når de kommer til meg. Jeg føler virkelig med deg. Hvis du ønsker å maile med meg kan du oppgi din mailadresse. Det kan sikkert være godt å ha noen å snakke med i blant som vet hva du snakker om. På den andre siden vet jeg ikke hva fremtiden vil bringe. Det er nok en grunn til at jeg beskytter meg selv i så stor grad som jeg gjør. Jeg merker mer til symptomene når jeg utsetter meg for ting jeg ikke liker. Du er heldig som har en samboer. Det virker litt vanskelig for meg å være sammen med noen. Jeg greier liksom ikke se meg selv i et forhold. Ikke gjør jeg noe for å finne noen heller. Har liksom gitt opp det der. Som sagt, vi kan mailes hvis du vil. Det er mange som har denne diagnosen, men jeg tror mange føler skam og ikke ønsker å være så åpen om det. Lykke til!

[Gjest schizofreni]

Deler dine paranoide tendenser - har diagnosen paranoid schizofren. Tror det verste om det meste. Kan du også fortelle mer om deg selv? Hva du tror og tenker om ting?

Kanskje vi skulle starte et schizofreniforum hvor vi kunne dele tanker og erfaringer?

[Gjest Gladiatoren]

Selvsagt vil jeg vite hva som gjorde deg bedre! Jeg vil gjerne komme i kontakt med andre nettopp for å høre hvordan de lever med denne sykdommen. Selv om vi er forskjellige. Jeg har diagnosen paranoid schizofren, og har uttalte positive og negative symptomer. De negavtive har vist seg som en tung depresjon og angst vi liksom aldri fikk has på med anti-depressiva. De positive er vrangforestillinger og hallusinasjoner. Jeg håper ikke lenger på å bli bedre, men å lære å leve med sykdommen slik den fortoner seg i dag. Håper likevel jeg slipper mer av sykehuset - det er virkelig pyton å være der. Fortell mer om deg selv - hvis du vil, da! Jeg vil gjerne vite mer.

Hei ulva!

.

Jeg fikk for ca 3,5 år siden diagnosen udifferensiert schizofreni. Jeg har nesten utelukkende hatt negative symptomer. Fagfolkene sier at det er lettere å bli bedre fra positive symptomer enn negative. Du har utifra det du skriver overveiende positive symptomer. Da skulle det bli lettere for deg å bli bedre eller helt frisk.Jeg har hatt psykiske problemer i noen år nå.

For 4-5 år siden var jeg veldig dårlig. Jeg isolerte meg fra folk og slet veldig psykisk, Det var på denne tiden jeg var verst. Jeg har slitt psykisk i ca 12 år nå. Jeg er nå 30 år.

Jeg fikk som sagt diagnosen udifferensiert schizofreni for ca 3,5 år siden. Etter det har det gradvis gått fremover og oppover for meg. Jeg har gradvis blitt bedre psykisk.

Jeg vil nå fortelle deg hva jeg har gjort for å bli bedre, og så håper jeg at du får hjelp av det jeg skriver. Jeg vil skrive det punktvis for ordens skyld.

1. Først om diagnose.

Etter at jeg fikk diagnosen tenkte jeg en del på den, men etterhvert bestemte jeg meg for at jeg ikke ville tenke på den eller bry meg om den. Jeg mener at jeg ikke lot den trykke meg ned. Jeg tror det er usunt å tenke på diagnose og sykdom stadig vekk. Jeg bestemte meg ganske enkelt for at jeg ville se meg selv frisk. At jeg blir frisk en gang i fremtiden.

2. Og så om medisiner.

Den medisinen som har hjulpet meg er zyprexa. Den har hjulpet meg med å dempe tankene og at jeg har blitt mer utadvendt. Og så har den hjulpet på søvnen. Men jeg sier ikke at du nødvendigvis skal bruke zyprexa. Du må i samråd med psykiater finne frem til den medisinen som hjelper deg og som passer deg.

3.Bestemme seg for å bli frisk.

Jeg har hele tiden tenkt at jeg vil bli bedre og bedre etter hvert og at jeg til slutt skal bli helt frisk. Det ser jeg frem i mot! Jeg bestemte meg ganske enkelt for at jeg ville bli frisk. Etter det har jeg måttet kjempe for å bli bedre og bedre.

4. Vær sammen med positive mennesker!

Jeg hører ikke heller på pessimistiske uttalelser om diagnose og prognose. Det hjelper ikke å høre på slikt. Det stemmer at en del pasienter ikke blir friske. Men jeg hører ikke på slikt og tenker i stedet at jeg kommer til å bli frisk. Jeg synes det er viktig å ha håp og ta vare på håpet. Finn en god psykolog eller psykiater som støtter deg i målet om å bli mye bedre eller helt frisk. Si til psykologen eller psykiateren at du vil bli bedre eller frisk og om han eller hun vil hjelpe deg til det. For det går ann det vet jeg. Jeg har selv hørt om og til og med møtt mennesker som har blitt helt friske. Vær sammen med venner som gir deg noe positivt og bygger deg opp og ikke sammen med mennesker som bryter deg ned.

5. Tenke positivt. Jeg har etterhvert begynt å bytte ut negative tanker med positive tanker. Jeg bestemmer meg ganske enkelt for å tenke positivt. Jeg tenker muligheter ikke begrensninger. Og så stopper jeg en hver negativ eller vond tanke med en positiv tanke. Dette gjøres ikke over natta men en må arbeide med å tenke posivt over en lengre periode slik at positive tanke baner blir innøvd. Det kan ta kanskje et halvt år, et år eller kanskje mer. Alt avhengig av hvilken tilstand man er i når man starter. Min tilstand var dårlig når jeg startet med dette. Men nå har jeg blitt mye bedre

6. Vær sammen med gode mennesker som du stoler på og er trygg på.

7. Unngå alt som stresser deg så langt det lar seg gjøre og prøv å slappe av.

8. Vær aktiv, ikke passiv.

I begynnelsen så sov jeg mye av dagen. Etter hvert har jeg bestemt meg for at jeg vil stå opp og få med meg mest mulig av dagen og nytte den. Det er ikke sunt å ligge mye eller sove mye. Dersom en gjør det kan det lett bli slik at en får mer problemer i tankelivet. Prøv å finne en meningsfull jobb, eller gå på et kurs eller en skole. Gjør noe i leiligheten eller der du bor. Jeg mener å rydde der du bor, vaske, støvsuge, tørk støv. For 4 år siden klarte jeg ikke slike ting. Når går det helt fint!

9. Vær nøye med personlig hygiene.

Dersom du er nøye med personlig hygiene og alltid er vellstelt vil du få det bedre med deg selv. Dersom en alltid er vellstelt vil man slippe å tenke på hva andre tenker om en(dersom en f.eks går med en bukse med skitne flekker.)

10. Ha blikket vendt utover.

Når en sliter psykisk er det lett å bli selvopptatt og syns syns på seg selv. Ikke vær selvopptatt eller syns synd på deg selv. Det er ikke sunt, det er destruktivt. Ha blikket/oppmerksomheten vendt utover bort fra deg selv. Se utover! Ha oppmerksomheten vendt mot andre mennesker og gjerne dyr og gjenstander også. Ha omtanke for andre mennesker og dyr og hjelp noen som har det vanskelig dersom du har muligheten til det. Dette jeg har nevnt her er veldig viktig.

11. Tenk alltid det beste om andre mennesker.

Tenk alltid det beste om andre mennesker i ulike situasjoner! Tenk at de er gode mennesker som vil deg vel. Dersom du møter noen som behandler deg dårlig så tenk at de kanskje har personlige problemer selv eller kanskje ikke mente å behandle deg dårlig. Tenk alltid gode tanker om andre mennesker og andre ting.

12.Hold deg borte fra destruktive ting f.eks hardrock, deprimerende bøker eller filmer osv. Se en god positiv fil dersom du liker det., et naturprogram, en god dokumentar. Les en god postiv bok som du blir glad av. Hold gjerne på med datamaskinen. Hør på fin musikk som du liker. Jeg liker selv veldig godt å være sammen med dyr. Det er veldig bra for psyken å være sammen med dyr. Selv har jeg en hund som jeg er glad i. Jeg skulle gjerne også hatt en katt. Men det går ikke fordi jeg bor i blokk og dessuten så liker ikke hunden min katter. Du kan f.eks også ri på hest eller stelle en hest dersiom du liker det. Eller skaffe deg et akvarium som er fint å se på med fine fisker. Du kan også drive med noe du liker , f,eks en hobby. Alt det som jeg har nevt er med på å holde deg aktiv med noe. Dessuten kan det gjøre deg glad. Og det medvirker til at du får oppmerksomheten og bliket vendt bort fra deg selv og over på det som står i boka eller handlingen i filmen, eller at du får oppmerksomheten over på noe annet. Selv liker jeg å holde på med fotografering.

13. Trene!

Det er også veldig sunt for psyken å drive med psykisk trening som f.eks å jogge eller gå på helsestudio.

14. Tenk godt om deg selv.

Tenk på at du er verdifull, har evner og talenter, og at du er flink i noe. Finn på mange slike gode tanker om deg selv.

15. Konfronter angsten

Prøv å konfronter situasjoner som du er redd for i samarbeid med en god psykolog du har tillit til. Dersom du er redd for f.eks store forsamlinger med mennesker, ikke tør å gå i banken, eller andre steder, ikke tør å ta bussen så prøv i samarbeid med psykolog å konfronter og møt slike situasjoner. Øvd deg opp til å mestre situasjoner som du kanskje er redd eller har vanskeligheter med å takle.

16. Gå turer i skog og mark!

Sist men ikke minst vil jeg på det sterkeste anbefale turer i skog og mark. I starten var jeg inne for det meste av tiden og det var ikke bra for psyken. Etterhvert begynte jeg å gå lange turer i skog og mark. Det har hatt veldig god positiv effekt på psyken. Det virker bra på sinnet å se fin natur og høre bekken som sildrer eller høre fuglene som kvitrer eller kanskje se et rådyr, en elg eller en spurv eller et ekorn. Jeg vil si det igjen fordi det har hatt en så god effekt på meg og er sterkt medvirkende til at jeg har blitt mye bedre. Jeg anbefaler på det sterkeste å gå tur i fin natur.

Jeg vil også nevne at jeg er kristen og troen på Gud hjelper meg mye. Det er fint å snakke med Jesus eller Gud om det som plager en og det en tenker på. Det hjelper meg til å holde motet og humøret oppe. Dessuten står det i 2.Mosebok kap.15 og vers 26 i slutten av verset at Gud er ;Herren, din lege. Jeg vet at Gud kan hjelpe mennesker med psykiske plager enten en er kristen eller ikke fordi han vil oss bare det beste.

Alt det jeg har skrevet ovenfor har jeg skrevet for å gi deg gode råd og for å hjelpe deg. Jeg er også sikker på at rådene vil hjelpe mot positive symptomer også. Det vil hjelpe deg å bli bedre dersom du følger det. Husk bevar alttid håpet og opptimismen. Bestem deg for å kjempe for å bli bedre og etterhvert kanskje helt frisk. Jeg vet at det går an. Jeg kan ikke love at du blir helt frisk, men jeg har stor tro på at du kan bli mye mye bedre enn du er nå. Men det er ikke alltid enkelt, en er nødt til å kjempe for å bli bedre. Jeg har selv bestemt meg for å bli bedre og til slutt helt frisk. Jeg vil kjempe for det. Jeg kan til slutt nevne at jeg har blitt så bra nå at jeg fungerer bra i samfunnet, har egen leilighet som jeg passer helt alene, er sammen med venner, går på kino osv, og nå har jeg begynt å tenke på å begynne å studere på høyskole eller universitet. Det hadde vært utenkelig for 4-5 år siden. Så jeg er på veg til å bli frisk, det er jeg sikker på.

Dersom du lurer på noe angående noen av det jeg har skrevet, eller dersom du ikke forstår noe så bare svar tilbake på dette innlegget så skal jeg svare tilbake så godt jeg kan. Jeg hadde satt pris på om du skrev noe om hva du synes om det jeg har skrevet, eller om du har lyst til å følge rådene. Disse rådene eller punktene som jeg har nevt har ihverfall hjulpet meg og jeg tror og håper på det sterkeste at de også vil hjelpe deg. Men husk at det kan ta tid før du begynner å merke frengang, så gi aldri opp håpet om å bli bedre. Til og med om du i perioder kanskje blir verre. I mitt tilfelle har formen svinget veldig mye tidligere, men det siste året har psyken min blitt mer og mer stabil.

Forresten kan jeg varmt anbefale filmen "A beautiful mind", på norsk heter den "Et vakkert sinn". Der lærer du hvordan Nash taklet å ha schizofreni. Han begynte å kjempe for å bli bedre, og lærte å ikke gi "næring til hallusinasjonene" han overså dem.Dessuten fikk han seg en jobb på det universitetet han hadde studert ved tidligere. Her fikk han være sammen med mennesker han kjente innenfor en trygg ramme. Dermed ble han gradvis bedre. Det må også nevnes at han hadde en god kone som hjalp ham på bedringens vei og støttet ham gjennom alt.

Så ikke lytt til stemmer dersom du hører slikt neglisjer dem i tilfelle og ikke gjør som de sier. Få andre til å hjelpe deg med å holde klart for deg hva som er virkelighet og hva som er vrangforestillinger eller hallusinasjoner. Nash i filmen fant ut at de folkene han så i hallusinasjonene ikke ble eldre etterhver som årene gikk, dermed forstod han at de ikke var virkelige. Selv har jeg noen få ganger hørt lyder som ikke var virkelige. Jeg forsto at de ikke var virkelige da hunden min ikke reagerte på lydene, hunden min plaier alltid ellers å reagere på slike lyder.

Uansett husk: Du er ikke alene om denne diagnosen, og det finnes håp om å bli mye mye bedre!

Ha det bra og ha god bedring!

[Soria]

Deler dine paranoide tendenser - har diagnosen paranoid schizofren. Tror det verste om det meste. Kan du også fortelle mer om deg selv? Hva du tror og tenker om ting?

Jeg holder på å lære hva som er psymptomer hos meg, og de forklarer endel fra de siste årene. Tilbaketrekning og følelsesavflatning er to ting jeg har vært veldig plaget med. Satt omtrent totalt isolert i ti år. Trengte ingen. Følte ikke noe særlig heller. Det som var verst synes jeg er at jeg kunne komme kjempegodt overens med folk, like dem godt, men når de gikk ut døren glemte jeg det følelsesmessige og husket på en måte bare fakta om dem. Og da trengte jeg ikke kontakt med dem. Jeg måtte på en måte bli kjent med dem på nytt hver gang. Sånn var det i terapi også. Måtte begynne på nytt hver gang. Fant etterhvert ut at terapi ikke var noe for meg.

De paranoide vrangforstillingene hadde jeg vel mest utpreget da jeg var på det dårligste i fjor. Trodde de hadde kamera rundt omkring der jeg var alene når jeg var innlagt. Og at personalet bare var ute etter å plage meg slik at jeg skulle reise hjem. Det er ikke sånn nå, men tendenser har jeg vel hele tiden.

Jeg er egentlig kjempesosial, men når jeg er alene kommer jeg ikke over den biten at jeg ikke trenger folk. Jeg vantrives alene, men det er vanskelig å finne erstatning når det ikke føles som det er folk jeg trenger.

Jeg kan bli veldig engasjert i folk, men bare når de er der.

Egentlig er det kun det sosiale som driver meg. Gidder ingenting på egenhånd. Ingenting har noen mening om det ikke er en sosial bit. Begynner så smått å skjønne det.

Jeg bor alene. Hva annet kan jeg sånn som jeg er ?

Dette er litt om meg. Det meste skjønner jeg først nå.

[ulva]

Kanskje vi skulle starte et schizofreniforum hvor vi kunne dele tanker og erfaringer?

Det var en veldig god ide. Kanskje en forening også. Det finnes jo foreninger for alt annet, så hvorfor ikke. Jeg føler iallefall et stort behov for å ha kontakt med andre som har samme diagnose, og lære av dem. Føler meg ganske alene.

[ulva]

Skjønner at du synes jeg er heldig, men jeg føler meg ikke så heldig selv. Selfølgelig er jeg glad for at jeg ikke er verre enn jeg er, men samtidig har jeg begynt å tvile på fremtiden og på hva jeg makter å gjøre. Jeg har heller ikke kontakt med tidligere venninner som jeg følte ikke var mine virkelige venner. Tilbaketrekningen er tydelig hos meg, men jeg ønsker egentlig å være sosial, men føler at jeg ikke har en sosial personlighet - er sjenert og liker ikke å ta kontakt med fremmede. Det er lettere når de kommer til meg. Jeg føler virkelig med deg. Hvis du ønsker å maile med meg kan du oppgi din mailadresse. Det kan sikkert være godt å ha noen å snakke med i blant som vet hva du snakker om. På den andre siden vet jeg ikke hva fremtiden vil bringe. Det er nok en grunn til at jeg beskytter meg selv i så stor grad som jeg gjør. Jeg merker mer til symptomene når jeg utsetter meg for ting jeg ikke liker. Du er heldig som har en samboer. Det virker litt vanskelig for meg å være sammen med noen. Jeg greier liksom ikke se meg selv i et forhold. Ikke gjør jeg noe for å finne noen heller. Har liksom gitt opp det der. Som sagt, vi kan mailes hvis du vil. Det er mange som har denne diagnosen, men jeg tror mange føler skam og ikke ønsker å være så åpen om det. Lykke til!

Nei, jeg mente vel egentlig ikke at du er heldig. Du føler det helt sikkert ikke slik. Men jeg klarer ikke å tenke meg noe som er stort verre enn psykotisk angst. Det er ganske enkelt helt forferdelig! Og følelsen av å gå i stykker, som en vase som knuses. For meg er ikke tilbaketrekningen det verste, for jeg trenger så mye hvile. Det verste er når det går helt rundt for meg og jeg er livredd og tror at "de" kommer for å ta meg.

Skulle gjerne mailes deg, men jeg vil ikke oppgi mitt egentlige navn og mailadresse her på nettet. Skal skaffe meg en ny mailadresse som jeg kan bruke, og komme tilbake til deg.