er det rett av min mor?

[threzi]

hvordan skal jeg kunne takle at min egen mor mener at jeg overhodet ikke burde vært innlagt? hun mener at jeg burde gå til behandling to ganger i månden for problemene mine. i følge henne er jeg ikke syk nok til å være innlagt, hun mener det ødelegger meg noe enormt. for jeg blir mer stille mener hun. for meg er det å være innlagt en stor hjelp. jeg har ikke bodd hjemme i min egen leilighet på flere månder og jeg har sagt den opp. når jeg er i leiligheten så er det gjerne i maks 15 minutter, for jeg får angst når jeg er der. for jeg ble voldtatt i min egen leilighet. noe som er vanskelig for andre å forstå. jeg skal tøm leiligheten min i løpet av nærmeste framtid og jeg gruer meg. bare jeg tenker på det så vokser det en stor klump i magen min.

da lille søstra mi hadde selskap angående sin 10 års dag, så fikk jeg høre av mormor at jeg burde flytte hjem igjen hos mamma. det ville hjelpe meg noe enormt og jeg ville bli som før! bli som før? jeg har alltid vært den sammen person hele tiden. jeg har vært stille og sjernet av meg, og jeg har hatt deprisjoner fra jeg var lita jente. å flytte hjem til mamma er noe jeg ikke ønsker å gjøre. for jeg har mitt eget liv her jeg bor nå, med venner og jeg får kjempe støtte ifra min beste venninne. hun er den enesten som har støttet meg på mest mulig måte etter voldtekten og aborten jeg tok for et par månder siden. og jeg er henne evig takknemelig for det:)

så tror min mor at jeg er innlagt pga deprisjoner i følge voldtekten, men det stemmer ikke helt. for det skyldes mye mer enn det. hun er så navi at hun ikke tror at jeg er blitt utsatt for incest av hennes tidligere ektemann som slå henne osv. det var bare henne han gjorde vondt, men jeg vet hva som skjedde med meg. jeg husker det, og det vil jeg alltid gjøre.

[Kizza1365380506]

Du må gjøre det som er best for deg. Din mor prøver kanskje å bøte på en dårlig samvittighet ved at du flytter hjem men du må følge ditt eget hjerte og magefølelse.

Jeg skjønner godt at du har problemer med den leiligheten din. Kan du ikke få din venninne til å pakke for deg, eller vil det være en måte å jobbe seg gjennom problemene dine at du pakker selv? Det hadde ikke hjulpet deg om du hadde fått snakket ut med din mor da? Hun har kanskje problemer med å takle og innse hva som har skjedd. Det må være forferdelig for henne å ikke ha oppdaget det mens det sto på. Og det å innrømme det for henne vil jo si at hun har sviktet deg.

Jeg ønsker deg lykke til med pakkingen og sender en varm sommerklem til deg!

Vennlig hilsen

[neuni]

mødre er snåle greier. dei vil alltid hjelpe, men skjønner det liksom aldri når den hjelpen dei prøver å gi blir feil. at vi som er barna deires aldri blir likedan som vi var, fordi vi jo faktisk utvikler oss - igjennom heile voksenlivet! (forhåpentligvis;)

nokre mødre har større problemer enn andre med å gi slipp på ungene, og sjå at dei vokser og at avstanden mellom mor og barn blir større. mora di er kanskje litt sånn?

kanskje du klarer å få henne til å forstå at du trenger henne fremdeles, men ikkje på samme måte som før? at du vokser og utvikler deg heile tida - og at du vil ha henne MED på utviklinga di, ikkje MOT...?

ho må forstå at ho ikkje kan forhindre ting som skjer med deg og i deg - enten det er av det gode eller det vonde. men ho må også forstå at ho har eit valg - om å ta del i livet ditt eller ikkje.

har du forsøkt å fortelle henne om at du blei utsatt for incest?

bra du har gode venner! det er mykje god "familie" å finne i venner

lykke til med det du har å gjere med leilighet og sånt, og så håper eg at du og mora di finner opp og ned på forholdet dåke imellom!

[willow]

Du må gjøre det som er best for deg. Din mor prøver kanskje å bøte på en dårlig samvittighet ved at du flytter hjem men du må følge ditt eget hjerte og magefølelse.

Jeg skjønner godt at du har problemer med den leiligheten din. Kan du ikke få din venninne til å pakke for deg, eller vil det være en måte å jobbe seg gjennom problemene dine at du pakker selv? Det hadde ikke hjulpet deg om du hadde fått snakket ut med din mor da? Hun har kanskje problemer med å takle og innse hva som har skjedd. Det må være forferdelig for henne å ikke ha oppdaget det mens det sto på. Og det å innrømme det for henne vil jo si at hun har sviktet deg.

Jeg ønsker deg lykke til med pakkingen og sender en varm sommerklem til deg!

Vennlig hilsen

hei. mødre er alltid så lette å forholde seg til. mitt råd er å holde deg til det du mener gjør deg best. det er ikke alltid de vet det, og det virker ikek som de gjør det akkurat nå. supert at du har ei venninne som backer så godt opp om deg. enig med tidligere innlegg; få henne med på pakkinga av leiligheten din. håper på det beste for deg.

[goliane]

Kjære threzi.

Det er du som skal ta avgjørelser som gjelder livet ditt. Det skal verken mora di eller mormora di gjøre.Jeg syns ikke du skal flytte hjem hvis du ikke ønsker det sjøl.

Dessuten - mora di kan da umulig vite hva som er best behandling for deg. Det må du og de som behandler deg avgjøre.

Tror mora di sine reaksjoner sikker er godt ment. Hun vil nok det HUN syns er best for deg. Men det er tross alt DU som vet hva som fungerer for deg.

Jeg er sjøl mamma. Har ei jente som har hatt lignende problemer som det du har. Har veldig behov for å beskytte datra mi. Men hun er faktisk 30 år, og godt i stand til å ta vare på seg sjøl. Selv om hun bor hjemme akkurat nå, prøver jeg ikke å være for mye hønemor!

Har også en sønn. Han flytta hjemmefra som 20- åring. Har studer og er nå i jobb.

Det er jo det som er normalt og fint: Å se at ungene blir voksne og klarer seg sjøl.

Så derfor: Stå på, fortsett med å ta egne avgjørelser, og si til din mor/mormor at du vet hva som er best for deg.