NHD: Var ikke dette litt vell hyppige konsultasjoner?

[Gjest sol&sommer :-)]

Leste igjennom journalen min i forbindelse med at den skulle sendes til ny fastlege.

Her kan jeg lese at jeg først har hatt over 40 (lange) konsultassjoner på 2,5 måned hos legen. Det er nesten en per virkedag.

På poliklinikken fikk jeg være i samtaler over en og en halv time hver gang. Og jeg gikk ofte i behandling hver dag. Noen ganger seks dager i uka.

Dette erjo helt meningsløst. Ser i ettertid at jeg ikke lærte å mestre noen av mine problemer selv.

Ettersom jeg var så ressurskrevende burde jeg jo heller bli lagt inn på kortidspost for å få jobbe med problemene. Var tross alt veldig i ung, og hadde sikkert blitt prioritert.

Til slutt endte det med to akuttinnleggelser med etårs mellomrom. Det var en god stund etter at jeg var ferdig på poliklinkken.

Muligens kunne dette vært unngått dersom jeg hadde fått en mere problemløsningsorientert behandling, og ikke bare symptomlindring.

Ett år tilnærmet bortkastet terapi.

ja ja sånn ble det nå den gangen....

Både jeg og behandlerene burde vært heiset opp etter ørene og sparket en viss plass, for å si det rett ut

[Gjest sol&sommer :-)]

Var enkelte ganger i behandling to ganger på samme g hos legen! I tillegg var jeg ofte på Ø-hjelp, iallefall i ferier.

Trengte ikke å bestille time hos legen, kunne bare sette meg utenfor og vente..

Fikk også lov tilå ringe både lege og behandler 24 timer i døgnet. jeg hadde da skamvett nok til å ikke ringe om tta, men ellers var det lite begrensnineger i min telefonering. Ringte aldri legen.

Diagnosen jeg sto på da var: Depresiv lidelse. Alvorlig grad. Mye suicidale tanker.

Skjønner jo at jeg hadde en helt rigid oppførsel ang. mitt "behov" for behandling.

Men må si at jeg nå, et par år i ettertsif reagerer sterkt på.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Ja, dette hørtes ikke særlig faglig ut.

Kan jeg formode at behandleren var en mann, og at du er kvinne, pen, tiltrekkende og spennende (kanksje også borderline)?

[Gjest sol&sommer :-)]

Ja, dette hørtes ikke særlig faglig ut.

Kan jeg formode at behandleren var en mann, og at du er kvinne, pen, tiltrekkende og spennende (kanksje også borderline)?

Nei,jeg er en kvinne og det var behandlerene mine også. Godt mulig at jeg var/er borderline, men det er ingen ting i papirene mine som skulle tilsi at det var mistanke om dette da. Deteneste som er nevnt var store stemningsvingninger, alvorlige suicidaltanker, noe unnvikende adferd og stor følelse av egne utistrekkelighet..

Det er uenighet om hvorvidt jeg faktisk er borderline, men at jeg har trekk av det det er helt klart.

Har "store" humørsvingninger til daglig, men ikke så mye at det går ut over andre/det sosiale.

Har også "svingninger" i selvtillitt, men ikke så store. Følger til dels "humørsvingningskurven".

Har skadet meg selv et tre ganger, men kun under alvorlig depressiv periode.

Men thats it...

Gode og veldig stabile venneforhold. Har aldri mistet en venn. Stabile forhold til familien. Dog litt vanskeligheter med å bli over lengre tid (+1år) i forhold. Føler at jeg blir langsomt kvelt. (er 21 år nå).