Hva nå?????

[Gjest Modumjente]

Nå er jeg livredd...

Min samboer har fått diagnosen depresjon. Diagnosen ble stilt for 1-2 måneder siden, men han har slitt lenge. Han får nå medisiner mot depresjon, samt sovemedisin. Foreløpig ser det ikke ut til at noen av delene virker. Sannsynligvis skal han i gang med samtaleterapi rett over sommeren.

Mitt store problem nå, er at han helt har mistet troen på forholdet vårt! Han sier at situasjonen tynger veldig, at det er uholdbart å ha det sånn. Imidlertid får jeg ikke noe svar på HVA som er galt, og jeg er jo så inderlig glad i ham!!

Jeg er så livredd for å miste ham, og elsker ham høyere enn noe annet!!

Er tvilen på forholdet noe som kan være en naturlig følge av en depresjon?

Årsaken til depresjonen er nok mange - tidligere samlivsbrudd (mot hans vilje), tapet av begge foreldrene, jobb og økonomi som ikke har vært stabilt på veldig lenge, flyttinger... Det er mye. Jeg har hele tiden sagt til meg selv når det har stormet som verst at "vi har jo i alle fall hverandre!"

Men nå begynner jeg å tvile på om vi har det stort lenger...

Jeg er så fortvilet!!!!!!

[Kizza1365380506]

Jeg skjønner deg så godt. Men medisinen tar lang tid før den virker skikkelig. Jeg har gått på antidepresiva siden påske og først nå føler jeg at det begynner å virke.

Når det gjelder forholdet deres så er det ikke sikkert han helt vet hva som plager ham og hvorfor han er deprimert egentlig. Menn har jo vanskeligere enn oss å snakke om slike ting. Sett din lit til at samtaleterapien vil hjelpe når den tid kommer. Prøv å ikke "mase" for mye på ham, men la ham heller ikke synke helt ned i depresjonen. Prøv å få han med deg ut på en spasertur hver dag. Jeg har heller ikke så mye overskudd til mann, unger og familie nå, men jeg håper det kommer med ferien osv.

Lykke til, håper det ordner seg for dere.

Mvh

[Gjest Modumjente]

Jeg skjønner deg så godt. Men medisinen tar lang tid før den virker skikkelig. Jeg har gått på antidepresiva siden påske og først nå føler jeg at det begynner å virke.

Når det gjelder forholdet deres så er det ikke sikkert han helt vet hva som plager ham og hvorfor han er deprimert egentlig. Menn har jo vanskeligere enn oss å snakke om slike ting. Sett din lit til at samtaleterapien vil hjelpe når den tid kommer. Prøv å ikke "mase" for mye på ham, men la ham heller ikke synke helt ned i depresjonen. Prøv å få han med deg ut på en spasertur hver dag. Jeg har heller ikke så mye overskudd til mann, unger og familie nå, men jeg håper det kommer med ferien osv.

Lykke til, håper det ordner seg for dere.

Mvh

Godt å høre at det er flere der ute - noe av det verste er at man føler seg så alene!!

Uansett hva jeg leser av litteratur, enten det er bøker eller ting jeg finner på nettet, så står det veldig mye om fenomenet depresjon; årsaker, symptomer, behandlingsmetoder osv. Men jeg savner litteratur som kan fortelle meg noe om det å leve med en som er deprimert!! Kanskje høres det ut som om jeg er mer opptatt av meg selv enn av ham, men det er ikke riktig. Det er bare det at jeg føler meg så rådløs, hjelpeløs og alene, og trenger råd om hvordan jeg skal forholde meg! For skal jeg kunne hjelpe og støtte ham, tror jeg det er viktig at jeg heller ikke brenner meg selv helt ut...

[Gjest Stjernemor]

Godt å høre at det er flere der ute - noe av det verste er at man føler seg så alene!!

Uansett hva jeg leser av litteratur, enten det er bøker eller ting jeg finner på nettet, så står det veldig mye om fenomenet depresjon; årsaker, symptomer, behandlingsmetoder osv. Men jeg savner litteratur som kan fortelle meg noe om det å leve med en som er deprimert!! Kanskje høres det ut som om jeg er mer opptatt av meg selv enn av ham, men det er ikke riktig. Det er bare det at jeg føler meg så rådløs, hjelpeløs og alene, og trenger råd om hvordan jeg skal forholde meg! For skal jeg kunne hjelpe og støtte ham, tror jeg det er viktig at jeg heller ikke brenner meg selv helt ut...

Da burde både du og samboeren din lese LYKKETYVENE, Hvordan overkomme depresjon. (Torkil Berge / Arne Repål)

Greit og enkelt beskrevet. Tar også opp familiens rolle i det hele. Lån den på biblioteket først, så kan du kjøpe den hvis du synes den er verdt det. Jeg har et eksemplar som jeg tar fram gang på gang. Full av understrekninger og NB hele veien. Skikkelig informativ bok som gir deg mange aha-opplevelser enten du er depreimert selv eller er pårørende til 'en slik'.