Gjest emmelin Skrevet 3. juli 2003 Skrevet 3. juli 2003 Jeg regner med dette er helt feil form, men jeg prøver likevel... Jeg har en mor som fikk kreft for en stund siden. Nå har hun begynt med cellegift og stråling, og prognosene er gode. Men hun mister det flotte håret sitt, og det er nokså tøft for henne. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre for å muntre henne opp, bortsett fra å være positiv og støttende. Er det noen her som har råd til hva jeg kan gjøre som kanskje kan glede litt i en tøff hverdag? Takk. 0 Siter
soleil Skrevet 3. juli 2003 Skrevet 3. juli 2003 Hva med å kjøpe noen fine fotpleieprodukter eller hudpleieprodukter til henne og tilby deg å stelle med henne litt? Eller ta henne med på sminkekurs, ut på en hyggelig tur, eller gjøre noe du _vet_ hun setter pris på.. Gi henne en god bok? Du kjenner vel din mor bedre enn noen her inne? 0 Siter
Gjest emmelin Skrevet 3. juli 2003 Skrevet 3. juli 2003 Hva med å kjøpe noen fine fotpleieprodukter eller hudpleieprodukter til henne og tilby deg å stelle med henne litt? Eller ta henne med på sminkekurs, ut på en hyggelig tur, eller gjøre noe du _vet_ hun setter pris på.. Gi henne en god bok? Du kjenner vel din mor bedre enn noen her inne? Klart jeg kjenner min mor godt og vet jo hva hun er gla i....Det kom selvsagt ikke godt nok frem,men jeg lurte på om det var noe spesifikt som hun som kreftpasient kunne ha nytte av...liksom. Eh, jeg vet ikke helt jeg. Kanskje en tøff hatt eller noe (siden hun mister håret, da..).. Jeg er litt usikker, men tusen takk for tips iallefall!! :-)) 0 Siter
rufsetufsa Skrevet 3. juli 2003 Skrevet 3. juli 2003 Ofte får de noe nervegreier (neuropati?) i beina som følge av cellegiften. Da får hun vondt for å gå, og en fotmassasje vil hun nok bli glad for. 0 Siter
soleil Skrevet 3. juli 2003 Skrevet 3. juli 2003 Fins jo veldig fine parykker i dag som ser naturlige ut. Men dette bør hun finne ut av selv. Litt små-luksus kan dere kanskje unne dere? 0 Siter
rufsetufsa Skrevet 3. juli 2003 Skrevet 3. juli 2003 Jeg glemte å si at cellegift gjør at de mister matlysten. En delikat og smaksfull hjemmelaget middag en gang iblant, kanskje? Ikke favorittretten hennes, i tilfelle hun blir dårlig. Da kommer det ikke til å være favorittrett senere, om du skjønner hva jeg sier. 0 Siter
Gjest emmelin Skrevet 3. juli 2003 Skrevet 3. juli 2003 Ofte får de noe nervegreier (neuropati?) i beina som følge av cellegiften. Da får hun vondt for å gå, og en fotmassasje vil hun nok bli glad for. Tusen takk for at du visste det og sa det til meg. Det var lurt!! :-))) 0 Siter
Gjest emmelin Skrevet 3. juli 2003 Skrevet 3. juli 2003 Jeg glemte å si at cellegift gjør at de mister matlysten. En delikat og smaksfull hjemmelaget middag en gang iblant, kanskje? Ikke favorittretten hennes, i tilfelle hun blir dårlig. Da kommer det ikke til å være favorittrett senere, om du skjønner hva jeg sier. Hm....dette har mamma fortalt meg også. Hun styrer unna det beste hun vet nå. Hm, tro om duer sykepleier? ;-) Takk igjen. 0 Siter
Dorthe Skrevet 3. juli 2003 Skrevet 3. juli 2003 Klart jeg kjenner min mor godt og vet jo hva hun er gla i....Det kom selvsagt ikke godt nok frem,men jeg lurte på om det var noe spesifikt som hun som kreftpasient kunne ha nytte av...liksom. Eh, jeg vet ikke helt jeg. Kanskje en tøff hatt eller noe (siden hun mister håret, da..).. Jeg er litt usikker, men tusen takk for tips iallefall!! :-)) Jeg hadde gått for en kul hatt. Men nå er jeg veldig glad i hatter ) 0 Siter
hare1365380455 Skrevet 3. juli 2003 Skrevet 3. juli 2003 Lag en liten bok der du skriver litt og limer inn bilder av familie/venner/glansbilder/klistermerker. Finn et fint dikt du kan skrive i boka, kanskje noen fine bibelvers om hun bryr seg om det. Blir en personlig gave fra deg! 0 Siter
Gjest emmelin Skrevet 3. juli 2003 Skrevet 3. juli 2003 Fins jo veldig fine parykker i dag som ser naturlige ut. Men dette bør hun finne ut av selv. Litt små-luksus kan dere kanskje unne dere? Ja litt luksus er vel tingen nå tenker jeg..Skal tenke ut noe lurt, jeg. Det rufsetufsa sier om trette føtter , ja, det kunne kanskje være en ide med fotpleie f.eks... Og ja, parykk har hun allerede :-) Takk for tips -) 0 Siter
rufsetufsa Skrevet 3. juli 2003 Skrevet 3. juli 2003 Hm....dette har mamma fortalt meg også. Hun styrer unna det beste hun vet nå. Hm, tro om duer sykepleier? ;-) Takk igjen. Nei, jeg er datter av ei som hadde kreft... :-) 0 Siter
Gjest emmelin Skrevet 3. juli 2003 Skrevet 3. juli 2003 Lag en liten bok der du skriver litt og limer inn bilder av familie/venner/glansbilder/klistermerker. Finn et fint dikt du kan skrive i boka, kanskje noen fine bibelvers om hun bryr seg om det. Blir en personlig gave fra deg! Sååå kjempelurt! :-) Takker... 0 Siter
Gjest emmelin Skrevet 3. juli 2003 Skrevet 3. juli 2003 Nei, jeg er datter av ei som hadde kreft... :-) Du skriver "hadde"...jeg håper hun har klart seg. Uansett, da vet du hvordan det er, og det er nokså tøft i perioder å være datter...Det gjør så vondt å se smertene. :-) fra Emmelin 0 Siter
hare1365380455 Skrevet 3. juli 2003 Skrevet 3. juli 2003 Sååå kjempelurt! :-) Takker... Ga det til farmor, og hun ble kjempeglad:) Det er også koselig å lage boken; finne fram bilder, skrive, finne fine klistermerker som pynter opp... 0 Siter
rufsetufsa Skrevet 3. juli 2003 Skrevet 3. juli 2003 Du skriver "hadde"...jeg håper hun har klart seg. Uansett, da vet du hvordan det er, og det er nokså tøft i perioder å være datter...Det gjør så vondt å se smertene. :-) fra Emmelin Vi mistet henne dessverre... Av det lærte jeg at man skal sette mer pris på dem som er rundt en. Håper det går bra med moren din. Forbered deg på at det kan bli en vanvittig langvarig prosess. Det verste er smertene på slutten, når pasienten bare ønsker å dø... *oppmuntrende smil* 0 Siter
Gjest emmelin Skrevet 3. juli 2003 Skrevet 3. juli 2003 Vi mistet henne dessverre... Av det lærte jeg at man skal sette mer pris på dem som er rundt en. Håper det går bra med moren din. Forbered deg på at det kan bli en vanvittig langvarig prosess. Det verste er smertene på slutten, når pasienten bare ønsker å dø... *oppmuntrende smil* Nå fikk jeg tårer i øynene. Det var vondt å høre... Er gal du drar lærdom utav det og klarer å gå videre med alle gode minner med deg i bagasjen. Alt godt - og trøsteklem 0 Siter
rufsetufsa Skrevet 3. juli 2003 Skrevet 3. juli 2003 Nå fikk jeg tårer i øynene. Det var vondt å høre... Er gal du drar lærdom utav det og klarer å gå videre med alle gode minner med deg i bagasjen. Alt godt - og trøsteklem Takker. Det er ikke bare lett, det lover jeg deg. Man må holde det litt på avstand i begynnelsen for i det hele tatt å komme videre. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.