Bitter

[Psychogirl]

Hvordan blir man kvitt bitterhet? Jeg sliter enda med noe som typen min gjorde for et år siden! Enda vi ikke er sammen lenger, til tross for at vi fortsatt er glade i hverandre. Bitterheten ødelegger jo bare for meg selv. Til tider er jeg veldig trist, og jeg klarer ikke å glemme. Skulle ønske jeg fant noen å snakke med som klarte å forstå meg. Og som det går an å stole på. Men hvor kan jeg finne en sånn person? Hjelp meg den som kan......

[Oktavian]

Hei!

Flott at du ønsker å bli kvitt bitterheten, og at du har skjønt at det ikke hjelper å være bitter og at det bare er destruktivt for deg selv. Det er et av de første stegene du må ta for å komme ut av bitterheten.

Det du må gjøre er å tilgi absolutt totalt den tidligere typen din (og eventuellt alle andre dersom det er andre som har gjort deg noe vondt), uansett hva han har gjort mot deg. Vær rask med å tilgi dersom noen sårer deg eller gjør deg vondt på annen måte.

Og så må du legge alt bak deg og gjøre hva du kan for å glemme. Dersom du gjør dette som jeg har beskrevet vil bitterheten etterhvert forsvinne. Men det kan ta en god del tid. Kanskje noen uker, noen måneder eller kanskje mer jeg vet ikke. Uansett vær tålmodig og utholdene så vil du se at bitterheten forsvinner.

Det er også slik at det er en sammenheng mellom tanker og følelser. Dersom du slutter å tenke på hva han gjorde mot deg og slutter å tenke bitre tanker og heller tenke gode tanker om han og andre vil følelsene på sikt forandres til å bli gode. Da tror jeg tristheten også vil forsvinne.

Du må også tilgi deg selv for ting du selv har gjort galt.

Jeg kan faktisk love deg at det virker. Så stå på og gi aldri opp med å tilgi. Så vil tristheten erstattes med glede og gode følelser etterhvert.

Til slutt prøv gjerne å finne en av dine nærmeste som du stoler på og fortell det til dem hva som hendte. Det hjelper å snakke ut om det som plager en.Men ikke gå rundt og fortell historien mange ganger da vil det bli vanskeligere å tilgi. Dersom det er noe du synest er alvorlig som har hendt så prøv å få tak i en god psykolog og få hjelp av han eller hun, da må du kanskje gå og få henvisning fra din fastlege.

Men jeg gjentar fordi det er så viktig: Tilgi uansett hva noen har gjort mot deg, da vil du hjelpe deg selv.

Skriv gjerne tilbake om hva du tenker om det jeg har skrevet.

Lykke til!

[Gjest Stjernemor]

Du får prate med en som har taushetsplikt, en psykolog feks!

[Kizza1365380506]

Jeg håper han har bedt om forlatelse for det han har gjort, det er nemlig viktig for deg. Da dere fortsatt er venner og glad i hverandre går jeg ut i fra det. Da er du godt på vei. Det at du har innsett at du trenger hjelp for å klare å kommer over bitterheten er ett nytt skritt i riktig retning.

Be fastlegen din om å bestille tid til psykiater eller psykolog, det som er riktig for deg så du får snakket om det som tynger deg og kanskje få pekt ut rett veg å gå videre.

Stå på du er på rett vei!

Klem fra

[Psychogirl]

Hei!

Flott at du ønsker å bli kvitt bitterheten, og at du har skjønt at det ikke hjelper å være bitter og at det bare er destruktivt for deg selv. Det er et av de første stegene du må ta for å komme ut av bitterheten.

Det du må gjøre er å tilgi absolutt totalt den tidligere typen din (og eventuellt alle andre dersom det er andre som har gjort deg noe vondt), uansett hva han har gjort mot deg. Vær rask med å tilgi dersom noen sårer deg eller gjør deg vondt på annen måte.

Og så må du legge alt bak deg og gjøre hva du kan for å glemme. Dersom du gjør dette som jeg har beskrevet vil bitterheten etterhvert forsvinne. Men det kan ta en god del tid. Kanskje noen uker, noen måneder eller kanskje mer jeg vet ikke. Uansett vær tålmodig og utholdene så vil du se at bitterheten forsvinner.

Det er også slik at det er en sammenheng mellom tanker og følelser. Dersom du slutter å tenke på hva han gjorde mot deg og slutter å tenke bitre tanker og heller tenke gode tanker om han og andre vil følelsene på sikt forandres til å bli gode. Da tror jeg tristheten også vil forsvinne.

Du må også tilgi deg selv for ting du selv har gjort galt.

Jeg kan faktisk love deg at det virker. Så stå på og gi aldri opp med å tilgi. Så vil tristheten erstattes med glede og gode følelser etterhvert.

Til slutt prøv gjerne å finne en av dine nærmeste som du stoler på og fortell det til dem hva som hendte. Det hjelper å snakke ut om det som plager en.Men ikke gå rundt og fortell historien mange ganger da vil det bli vanskeligere å tilgi. Dersom det er noe du synest er alvorlig som har hendt så prøv å få tak i en god psykolog og få hjelp av han eller hun, da må du kanskje gå og få henvisning fra din fastlege.

Men jeg gjentar fordi det er så viktig: Tilgi uansett hva noen har gjort mot deg, da vil du hjelpe deg selv.

Skriv gjerne tilbake om hva du tenker om det jeg har skrevet.

Lykke til!

Jeg skal prøve å huske på det du skrev, Oktavian. Jeg syntes det var gode ord som virker fornuftige.

Det vonde han gjorde mot meg skjedde helt i begynnelsen av forholdet. Jeg hadde rukket å bli innmari glad i ham da, trodde jeg skulle klare å glemme alt og komme over det, siden han sa at han angret veldig.

Men det ble til at det stadig "plaget" meg, og jeg tenkte ofte på det likevel. Klarte aldri å stole helt på ham, ikke tro på ham. Det føles nesten som tankene bare er blitt verre og verre etter som tiden har gått.

Jeg har også snakket med venner om det som skjedde. Men det er en stund siden nå. Det virker ikke som de skjønner helt at det fortsatt plager meg.

Dermed er det blitt til at jeg har gått med alt det vonde for meg selv.

Å gå så langt som til å kontakte psykolog har jeg ikke lyst til.

[Gjest shedevil]

Jeg skal prøve å huske på det du skrev, Oktavian. Jeg syntes det var gode ord som virker fornuftige.

Det vonde han gjorde mot meg skjedde helt i begynnelsen av forholdet. Jeg hadde rukket å bli innmari glad i ham da, trodde jeg skulle klare å glemme alt og komme over det, siden han sa at han angret veldig.

Men det ble til at det stadig "plaget" meg, og jeg tenkte ofte på det likevel. Klarte aldri å stole helt på ham, ikke tro på ham. Det føles nesten som tankene bare er blitt verre og verre etter som tiden har gått.

Jeg har også snakket med venner om det som skjedde. Men det er en stund siden nå. Det virker ikke som de skjønner helt at det fortsatt plager meg.

Dermed er det blitt til at jeg har gått med alt det vonde for meg selv.

Å gå så langt som til å kontakte psykolog har jeg ikke lyst til.

HEYY!!

Er enig med Oktavian- uansett må du tilgi- IKKE for HANS skyld men for DIN!!

Skjønner at det virker litt "sprøtt",skjønner at du har "rett" til å være bitter.

Men i det lange løp så er det bare deg selv som blir lidende.

Ok, dere er gode venner sier du..greit nok- men prøv og tenk er han "verdt" all den bitterheten og all den energien som du "bruker" på å tenke om han?

Neppe...

Tenk heller: "fy fader, synd for han at han har mistet ei som meg, for det er ingen som meg, stakkars mann!"

Du skal ha nok kjærlighet til å møte morgendagen med glede!!!

Dette fixer du skjønner du- mange som har fixet det før deg!!

YOU GO GIRL!!

mvh

-shedevil-