Hver alder har sin sjarm :-)

[snø]

Da vi satte i gang med vår første adopsjonsprosess var jeg ganske opptatt av å få en baby. Jeg tenkte ikke så mye på dette med at en baby hadde mindre "bagasje", det var helst dette med å få oppleve å ha en baby. Et knøttlite, uskyldig vesen.

Og vi fikk Bella på 10 uker. en knøttliten baby - med stor personlighet. Og det var kjekt når hun var baby!!

...men det var enda kjekkere da hun ble 1 år :-) Hun begynte å snakke og gå, og det ble enda klarer hvilken herlig liten frøken hun var.

...og 2-års alderen er jo bare helt utrolig kjekk :-)) Bella pratet som en foss og tilegnet seg stadig nye ferdigheter.

...og nå er hun 3 år - og snakk om at dette er en kjekk aldere for oss som foreldre!! Vi fører lange, herlige samtaler - det er helt fantastisk å høre en 3-åring "filosofere" om livet og om alt som skjer rundt henne. Livet med en 3-åring i hus er travelt, men vanvittig givende.

...det blir sikkert kjekkere når hun blir 4, 5, 6 og 7 osv. også :-) Kanskje med unntak av tenårene, er jeg blitt fortalt, *ler* ;o)

Samtidig er det litt vemodig å se henne vokse opp, og vite at de årene som er gått får vi aldri tilbake... Hun er heldigvis verdens mest fotograferte unge, så vi kommer neppe til å glemme hvordan hun var ;o)

Nå er vi i gang med neste mann, og om vi får en baby eller ei denne gangen spiller ingen trille for oss. Så klart hadde det vært kjekt med en baby, men samtidig så vet jeg jo at det er enda kjekkere med en 1-åring. Eller en 2-åring. Blir det FANA, så blir det vel mest sannsynlig en baby, men denne gangen er det andre grunner til at vi ønsker FANA enn at vi ønsker oss en baby. FANA ga oss barnet som var ment for oss første gangen, og vi håper at de vil gjøre det en gang til. Men blir det ICBF, så er det nok en mening med det også :-))

Det er deilig å være i gang igjen. Og selv om vi ikke har det travelt og er "rolige og avbalanserte" denne gangen, så kjenner jeg at det sitrer litt ekstra hver gang jeg leser om en tildeling her på dol. Tenk, om et års tid er det kanskje vår tur....!

Samtidig er dette kanskje vår siste adopsjonsprosess (aldri si aldri...), så da bør jeg jo nyte den så lenge jeg kan :-) Og heller ruse meg på andres tildelinger så lenge ;o)

Tvi-tvi alle som venter.

Beste hilsen fra

[Angela1365380318]

Så søtt!

Jeg forstår ogaå at folk helt vi ha små babyer og de er jo også de som er lettes å adobtere bort, men kansje ditt inlegg kan få folk til å forstå at barn er herlige uansett alder.

Et lite tips om dere får være med å velge er å ta en alder som ikke er altfor langt fra tulla deres 2-3 års forsjell mellom søsken er vel ideleelt. Det er ingenting i veien med mere heller, men jo tettre man er i alder jo mer har man felles og jo mer glede kan man få av hverandre om du skjønner:-)

[bangkok]

Det er så sant som du sier snø, at hver alder har sin sjarm :-)

Her i heimen har vi to vitebegjærlige fireåringer.

"Hvorfor det da?" Er omkvedet vi hører fra to kanter utallige ganger om dagen. Morsomt, men av og til en smule utfordrende - det er ikke alt en mamma eller pappa klarer å svare tilfredsstillende på, etter podenes mening i hvertfall :-)

Interessen for forskjellige ting har definitivt begynt å gjøre seg gjeldene. Takk og lov for at det finnes bibliotek og bokhandlere, for her har vi måttet gå til innlån/kjøp av bøker om insekter og andre småkryp, bøker om forskjllige motorer,romskip,dinosaurer osv osv :-)

Det fine med dette er jo at det øker kunnskapsnivået til resten av familien også :-) Alle har vi da behov for å kunne litt om tordivelens liv og virke, for ikke å snakke om neseapen, eller onchylusarusen som bruker halen sin til å slå ned sine fiender :-)

Barnas leksikon er forøvrig veldig nyttig å ha i huset :-)

Kos deg med treåringen og lykke til med ny adopsjonsprosess !

Hilsen meg som nyter det å ha to sjarmerende og underende firåringer i heimen :-)

[Gjest Melis]

Det var et fint innlegg, snø. Jeg skjønner akkurat hva du mener. Det blir bare mer og mer givende etterhvert som Gullet blir eldre. Nå er hun 1 år og 9 mnd og det er mye morsommere nå enn da hun var 9 mnd, selvom vi da syntes _det_ var toppen av alt. Og om et år synes jeg sikkert det er enda gøyere.

Om noen dager er det akkurat et år siden vi fikk henne og det har jammen skjedd mye på det året. Så mange milepæler. Vi er heldige som får oppleve disse fantastiske tingene... Jeg er glad vi har hatt permisjon akkurat dette året da alle disse tingene har skjedd.

Vi får nyte hver eneste dag og hvert øyeblikk (også de mindre minneverdige øyeblikkene). Som du sier, de kommer ikke igjen.

(PS. Jeg tror nok at det er _vårt_ lillegull som er det mest fotograferte i hele verden! ))

[thaimor]

Flott innlegg, snø!

Det er jo det vi har prøvd å fortelle - vi som har fått "store" barn (vel, to år er ikke så veldig stort akkurat) at den alderen barna våre er i når vi får dem føles helt perfekt uansett hva den er, ...og så blir det bare bedre og bedre, og morsommere og morsommere ;-)

Selv får jeg en _tredjeklassing_ (tenk det!) fra høsten av, og en "liten" nettopp fylt femåring, og de er selvfølgelig i den mest herlige alder du kan tenke deg.

Som bangkok skriver, er det ikke måte på saker og ting vi må sette oss inn i, tanker om liv og død, vitser og historier, og "svære" konflikter som må løses både hjemme og ute ;-)

Joda, hver alder har så absolutt sin sjarm, også livet etter førti! ;-)