Hvordan gå videre?

[Gjest sluffy]

Hei, og takk for svar!

Jeg har ingen problemer med å se logikken i innvendingene dine. Avstanden mellom oss er jo helt klart et problem. Mange av kompisene mine under førstegangstjenesten i Nord-Norge fikk problemer med kjærestene på grunn av avstanden, og flere forhold brøt sammen av denne grunn. Kanskje man kunne formulere en lov om at stabiliteten i et kjærlighetsforhold er omvendt proporsjonal med avstanden mellom de to kjærestene? ;-)

Nei, fra spøk til revolver: Jeg tror du har et poeng her. Jeg vurderte en stund å finne et påskudd til å dra til det stedet der hun er, og så stikke innom og besøke henne. Problemet er bare at jeg skal jobbe i hele sommer (og det skal hun og), samt at helgene for min del er temmelig fullbooket.

Derfor er det en mail som virker som det mest realistiske alternativet, men jeg forstår at jeg kan komme til å skremme henne på den måten. Du gir meg likevel noen ideer i innlegget ditt. Hva om jeg sendte henne en mail og foreslo at vi møttes for å prate om "ting og tang"? På den måten ville jeg jo ha en forhåndsindikasjon på om hun er interessert, noe som kanskje ville hjelpe meg å overvinne min naturlige sjenerthet...

Hmmm... Noe å tenke på...

Takk i alle fall!

Når det gjelder avstandsforhold: Jeg og mannen min møttes på internett.... han er fra canada og jeg ifra Norge, og det går kjempeflott :-) Dere er jo til og med fra samme land så jeg ser virkelig ikke problemet. Det har da fungert for så mange før deg = )

Lykke til uansett :-)

[PREETI]

Heisann!

Spørs nok om du har vært litt trøtt, ja, for jeg besvarte nok begge disse spørsmålene i mitt originale innlegg, men jeg har ingenting imot å gjenta meg selv. :-)

Når det gjelder alder, så er vi begge først i tjueåra.

Og ja, vi har møttes før. Nærmere bestemt så gikk vi ett år på samme bibelskole for snart tre år siden. Siden da har vi holdt mer eller mindre regelmessig kontakt via E-post, på et rent vennskapelig nivå.

Ser fram til å få svar fra deg, når du våkner! ;-)

beklager for sent svar.. sorry,sorry..

Jeg synes du skal prøve deg frem,og fortelle hva du føler hele veien. Da blir forholdet mer åpent dere imellom og da får du også bedre sjanser til å finne ut hva hun mener.

ønsker deg lykke til,og unnskylder nok en gang for svært sent svar..

sorry..

Klemmer