Sove på eget rom?

[Betty]

Som nybakt og uerfaren mamma, dukker det opp en del saker og ting jeg lurer på ;-) Har dere hatt barnet inne hos dere eller på eget rom etter hentereisen?

Det har vel mye å si hvor trygg barnet føler seg, hvor fort h*n har slått seg til ro osv. men hva har dere gått ut i fra? jeg er litt usikker på om vi skal ordne til inne hos oss eller på rommet ved siden av.

[thuva1365380402]

Vi har lagt vår lille gutt på sitt eget rom fra dag en. Vi kom hjem fra Sør-Korea St. Hans-aften, og han er nå 4 mnd gammel. Det har gått veldig fint. Han sover mellom 9-11 timer hver natt, noen dager er det mating en gang pr. natt. På morgenen ligger han våken og koser seg.

[Lisette]

Hei,

Da vi fikk vår datter, da nesten 17 mnd., - visste vi at hun hadde vært vant til å sove sammen med flere barn. Vi tok det som utgangspunkt, samt det faktum at vi tok henne vekk fra de faste omsorgspersonene i hennes liv.

Vi hadde gjort klart et soverom til henne, men det var mest for å ha i reserve, - i tilfelle hun ikke ville slå seg til ro om natten, - så hadde jeg et sted å sove sammen med henne slik at far kunne få nattesøvnen sin ihvertfall.

Det viste seg at vår datter var, som jeg nesten forventet, en liten pike som trengte mye nærhet, trygghet, og hun falt til ro på foreldresoveværelset :0)

Etter 3 mnd. på samme rom som oss, bestemte jeg meg for at jeg ville forsøke å flytte henne inn på eget rom. For at det ikke skulle bli for sjokkerende, lot jeg vår skatt sitte oppi sengen mens jeg flyttet den, - samtidig med at fortalte med stor innlevelse om hvordan det NÅ skulle bli. Må smile når jeg tenker på det :0)

Flyttingen gikk kjempegreit, - hun sov fra 19:00 til nærmere 07:00, - natt etter natt.

Men, da hun nærmet seg 2 år, ble det litt annerledes; Litt uro om natten, drømmer og noe gråt. Og vi måtte starte opp med at vi gikk fra rommet når vi hadde sagt godnatt, og vi sa ifra at vi kom tilbake om en liten stund. Det ble endel løping inn og ut av barnerommet i den perioden, men slik er det bare :0)

Nå er hun 3, og sover fortsatt på eget rom. I helgene får hun kravle opp i vår seng, og da ligger vi og skravler en halvtime innen vi står opp. Er hun syk, hender det at hun sover sammen med en av oss foreldre, eller vi setter en ekstraseng inn på hennes rom.

Det er sikkert mange måter å løse dette på, men jeg vil foreslå at har dere et rom som kan brukes som barnerom, - er det greit å ha det klart. Det kan godt skje dere får bruk for det fra dag en.

[fei1365380229]

Vi kom hjem i slutten av mars med en jente på 19 mnd. hun har sovet inne på vårt rom helt siden det. Det fungerer veldig bra siden hun stort sett sover hele natten igjennom.

De første ukene sov hun riktignok ganske urolig og måtte ha trøst stadig vekk, da var det deilig å slippe å gå til et annet rom for å trøste. Tror nok vår lille jente føler det som en trygghet og ligge sammen med oss.

Det er utrolig deilig å våkne om morgenen av et; "hei mamma"

Jeg tror nok bare dere må prøve dere litt fram på hva som er best for dere og den lille gutten deres.

[ahg]

Jeg tror dere må prøve dere fram slik at dere finner en løsning som passer for deres barn. Vi har fått erfare at ulike barn har ulike behov.

Da vi fikk den første jenta vår (18 mnd gammel), hadde vi bestemt oss på forhånd at hun skulle sove på eget rom. En ordning som absolutt ikke fungerte. Hun våknet og gråt hver time natten igjennom. Så flyttet vi senga hennes inn på vårt rom, og det gikk bedre. Hun våknet sjeldnere (2-4 ganger pr natt). Etter 9 måneder begynte hun å sove natten igjennom. I ettertid angrer vi på at vi ikke hadde henne i senga vår, for det var antakelig det hun trengte.

Da hun var 3 år spurte vi om hun ville sove på eget rom, og det var hun ivrig etter å prøve. Men det ble for skummelt. I 1 1/2 år ble det slik at hun sovnet på eget rom, men kom inn til oss ved midnatt og sov i vår seng resten av natten (vi var blitt klokere!). Til slutt var hun blitt så stor at jeg fikk problemer med å sove når hun var i senga. Da gikk vi over til at hun hadde sin egen madrass ved vår seng som hun kunne ligge på når hun ønsket det. Etter litt nøling første natten godtok hun madrassen greit, og hun brukte den nesten hver natt i nærmere 2 år. Hun tyr fremdeles til den av og til hvis hun våkner om natten.

Da vi fikk lillesøster (12 mnd gammel) bestemte vi at hun skulle i hvert fall få sove i senga vår hvis hun trengte det. Men det viste seg at hun slett ikke hadde noe slikt behov, og når hun kom opp i vår seng ble hun fullstendig turbo. Hun turnet og gjøglet og syntes det var et veldig morsomt påfunn. Sove hadde hun i hvert fall ingen planer om! Det ble egen seng, ja. Og det har fungert utmerket hele tiden. Ingen våkning om natten.

Jentene har delt soverom siden lillesøster kom, og det trives de godt med. Vi lar dem gjøre det inntil de ønsker å ha hvert sitt rom.

Lykke til med å finne en løsning som passer for gullet deres!

[Troya1365380348]

Vi har lagt vår lille gutt på sitt eget rom fra dag en. Vi kom hjem fra Sør-Korea St. Hans-aften, og han er nå 4 mnd gammel. Det har gått veldig fint. Han sover mellom 9-11 timer hver natt, noen dager er det mating en gang pr. natt. På morgenen ligger han våken og koser seg.

Hei

Vår datter sov på vårt soverom en uke etter hjemkomst. Deretter sov hun på eget rom. Noen turer frem og tilbake ble det jo til å begynne med, men det var mest mammaen som var engstelig for at nurket ikke pustetet. Vår datter var 11 mnd. da vi kom hjem fra Kina. Men som flere her sier - det kommer nok veldig an på barnet.

Lykke til.

[Gjest kina 4]

Kjære Betty

Vi kom hjem fra kina i desember med vår lille prinsesse.

For oss ble det naturlig at hun fikk ligge i sin seng inne på vårt rom de første mnd. Vi ville gi henne den tryggheten vi kunne. Det hendte også at hun måtte få komme over i stor senga om natta og sove dær til morran.

Vi fikk flere kommentarer på at vi ikke burde ta henne over i vår seng, men vi gjorde det vi følte var riktig og best for henne. Og hadde hele tiden tro på at det ikke kom til å bli noe problem etter hvert, når hun var blitt ordentlig trygg og gradvis la henne ligge i egen seng hele natten for så og flytt på eget rom.

Hun var et barn som var urolig om natten og trengte oss dær, og da følte vi at det ble mest riktig. Etter noen mnd. gikk det greit for henne og sove hele natten i egen seng, og etter tilsammen 6 mnd. med soving på vårt rom, flyttet vi henne på eget rom.

Da hadde vi på forhånd brukt mye tid om dagen på det nye rommet. Laget det litt koselig med bilder på veggene, uro i taket og bamser på hyller. Og de kjente nære lekene brukte lot vi henne får leke med på rommet om dagen. Dette gjorde henne kjent på rommet, slik at selve rommet ikke ble noe skremmende og ukjent.

Da tiden kom og hun skulle sove de første nettene dær, ble det litt skriking de første 3-4 kveldene. Men det var mest hennes usikkerhet på om vi var i nærheten. Vi gikk ofte inn og pratet til henne, og viste oss for henne for så og gå raskt ut igjen........

Og vår datter har siden da sovet på sitt eget rom, og både vi og barnet sover bedre om nettene nå.

Alt dette er det nok lurt og bruke tid på og føle seg frem for hva som er riktig for din unge. Ingen barn er lik, noen blir fort trygg, mens andre trenger litt mer tid.

Ta den gradvis og ikke stress med tilvenningene, det vil føles naturlig når barnet er modent for det.

Ønsker dere lykke til.

KLEM

fra mor til trygg datter

[Gjest Selly]

Hei!

Da vi hentet lillegutt på 2 år og 4 mnd fikk vi bl.a beskjed om at vi ikke måtte gå fra ham før han sovnet. Vi syntes derfor det var naturlig at han lå på vårt rom. Han begynte i egen seng men endte ofte opp i vår seng. Etter 8 mnd flyttet han inn på eget rom men kom som oftest inn til oss på natten. Vi synes det er en grei løsning, og jeg synes det er veldig koslig å ha han hos oss.

[forelsket colombiamamma]

Det er godt å se at det ikke bare er vi som lar barnet vårt komme opp i sengen vår om natten:-)

Da vi kom hjem med vår datter fra Colombia (snart to år siden) hadde vi sengen hennes inne på vårt rom. Hun sovnet i den, men kom alltid oppi til oss i løpet av natten. Så satte vi sengen hennes inn på sitt eget rom, og hun sovner greit der, men våkner om natten og kommer inn til oss. Hun er verken redd eller urolig, bare vant med å ligge hos oss. Så det er lett for at barn blir bortskjemt med det:-)

Man finner fort ut av hvordan man vil ha det, og er en flinke til å sette grenser (også om natten) så unngår en å måtte dele seng med barnet til de blir veldig store.

Jeg innrømmer gjerne at grensesetting om natten for meg er helt bak mål. Jeg sover så godt at jeg hadde ikke visst hvem jeg hadde hatt med å gjøre da;-)

I samme slengen kan jeg fortelle dere en historie fra i morges. Det gjenspeiler det jeg sier om å være bortskjemt med å dele seng.

Hun har sovet i sin egen seng hele natten, og jeg går inn for å se at alt er i orden. Det er det! Lister meg ut på badet og tar morgenstellet og går på kjøkkenet for å lage frokost. Fem minutter etter hører jeg små (og litt sinte:-))fottrinn oppefra.

"Mamma! koffor e du stått opp? Kom og legg deg igjen, for eg har ikkje sovet i din seng i natt".

Så sånn kan det gå!

God helg!

[bangkok]

De første 14 dagene vi var sammen med dem i Thailand, sov begge to i samme seng som oss (en smule trangt og varmt, men absolutt koselig) Fra første dag hjemme har de sovet på eget rom i hver sin seng. Men den første tiden hadde vi en ekstra seng stående inne hos dem og vi byttet på å sove inne hos dem. Våre to var 16 mnd. da vi hentet dem, og de var ofte våkne på natten. For at vi voksne også skulle få oss litt søvn, byttet vi altså på å være hos dem og trøste dem når de var våkne.

Dette holdt vi på med til de ble roligere om natten, sånn ca en måned. Etter det har de sovet godt uten oss på rommet :-)

Om barnet deres er mye våken og urolig på natta, hadde jeg valgt å la ham sove inne hos dere, eller at dere sover inne hos ham.

Dette finner dere ut av når dere blir litt mer kjent med ham :-)

Ønsker dere masse lykke til !!

[Betty]

Takk skal dere ha alle sammen, nå føler jeg meg _litt_ klokere

Da ser vi det an (det hadde vi jo uansett tenkt å gjøre da, men ble litt usikker pga alle rådene fra venner og familie, men vi får vel høre på alle og sile ut det vi syns høres fornuftig ut ) både vårt soverom og barnerommet blir ordnet ferdi, klar til den lille )

[tobarnsmamma1365380422]

Det kommer jo selvfølgelig an på hvor gammelt barnet ditt er, men jeg vil tro det trenger tryggheten inne hos dere den første tiden!

Vi kom hjem i fjor høst med en da 14. mnd gammelt barn. (Kina) Vi flyttet henne inn i eget rom etter 7 mnd, men fortsatt må en av oss ligge inne hos henne.

Hun våkner hver natt - alt fra 4-5 ganger til 20! Det siste har blitt skjeldnere, men det hender....

Da er det greit at barnet ser dere og at dere kan være hos det "på et blunk".

Gi barnet all den tryggheten det trenger. Det har en traumatisk opplevelse bak seg, så VÆR DER med varme og trøstende armer!!!

[AAA]

Hei!

Og gratulerer igjen!

Jeg vil si som flere har sagt her: Prøv dere fram. Det finnes ikke noe fasit her.

Vr datter var 14 måneder da vi kom hjem, og selv om rommet hennes var ferdig, var vi innstilt på å flytte barnesengen inn til oss til å begynne med. Det viste seg å være helt feil for henne. Hun har ligget på eget rom fra andre natten hjemme. Vi legger henne, hun vinker godnatt, så ligger hun og "leser" en stund og prater og synger med seg selv før hun sovner, og sover til neste morgen med få unntak. Vi har prøvd et par ganger å ta henne opp til oss når hun har våknet. Det var ikke vellykket i det hele tatt. Ingen av oss fikk sove.

Lykke til, dere ser nok snart hva som er riktig løsning når dere får barnet hjem!

Beste hilsen fra