var jeg psykotisk?

[Gjest Izabell]

Jeg lurer på om jeg har vært psykotisk. Jeg er en jente på 21 år. Jeg hadde en jævlig vinter for to år siden. Jeg var deprimert og orket ikke gjøre noe. Jeg gikk kun ut en gang om dagen for å kjøpe meg mat, orket bare kjøpe junk food så jeg slapp koke og steke, for det orket jeg ikke. Jeg hadde store søvnproblemer, med at jeg lå våken om nettene og hadde vonde tanker og kjempevondt inni meg. Det var nesten ikke til å holde ut. Jeg hadde forferdelig lyst til å skade meg. Noen ganger gjorde jeg det også. Husarbeid orket jeg heller ikke gjøre, så huset mitt så ikke ut. Derfor fikk ingen komme inn. Så var jeg livredd hele tiden. Jeg var livredd for lysene i vinduene, og hadde mange tanker om Gud og Jesus selv om jeg aldri har vært særlig religiøs. Tankene tvang seg liksom på. Så følte jeg at åndene gled inn i meg bakfra, så prøvde å skjære meg så jeg kunne blø de ut. Jeg så aldri ånder, vel og merke. Jeg var bare redd for at lysene i vinduene kunne være ånder. Så hadde jeg paranoide tanker, om at jeg ble overvåket, at det var ting i øret mitt som overvåket meg og at folk stjal tankene mine. Og det kjentes ut som om tankene mine ikke var mine i det hele tatt. Jeg var nesten aldri ute, og jeg var aldri på skolen (jeg var nitten år og gikk siste året på vgs). Så jeg strøk det året. En gang stakk jeg en kniv inn i øret for å få ut det jeg følte overvåket meg i øret.

Jeg husker en gang jeg gikk ut og alt virket uvirkelig og uekte. Det var som om jeg gled på bakken i stedet for å gå.Og jeg var kjemperedd for å gå ut, så jeg var bare ute når jeg måtte ha noe mat. En gang den vinteren svelgte jeg seks sovepiller for å få sove(da jeg hadde det helt uutholdelig vondt), og da befant jeg meg plutselig i en "jungel". Jeg fant mange små uskyldige barn som jeg måtte beskytte. Så gjemte jeg meg. Noen timer senere kom jeg til meg selv, fortsatt ruset på sovepillene, men da merket jeg at jeg ikke hadde barn rundt meg, men jeg hadde hentet JAKKENE i garderoben og tydeligvis trodd de var barna!

Så noen netter gikk jeg bare rundt og rundt og hadde vonde tanker og angst! En gang fikk jeg forferdelig panikkanfall bare av å se meg i speilet, for øynene mine var kjempeskummel, det var som om det var et monster inni meg.

Andre ganger følte jeg meg veldig oppstemt og følte jeg opplevde ting andre ikke gjorde. Så brukte jeg mye tid på å glo inn i veggene for å se om jeg kunne se noe der(noe jeg som regel ikke gjorde). Men en gang innbilte jeg meg at jeg så Jesus. Så trodde jeg han skulle ligge med meg. Så tenkte jeg at kanskje Gud og Jesus ville ha meg til et viktig oppdrag, at jeg måtte studere bibelen osv.

Så så jeg et "bilde" av meg selv på veggen, sjelen min. Det hadde jeg plukket ned fra speilet da jeg så ut som et monster og over på veggen. Så hylte jeg av latter.

Det var mest om kveldene jeg hadde det sånn. Når jeg våknet igjen, føltes alt helt uvirkelig, som om det ikke var meg i det hele tatt som hadde tenkt slik. Tankene mine var jo så rare.

Så siden jeg trodde jeg hadde sett Jesus var jeg igjen livredd for lysene i vinduene, at det var ånder som overvåket meg eller gud som ville se om jeg var god eller ond, altså om jeg skulle brenne i helvete eller komme til paradiset.

1 1/2 år etter dette så var jeg innlagt, og fikk nylig diagnosen bipolar lidelse.

Kan det stemme?

Moren min hadde også bipolar lidelse, men først trodde de hun var schizofren, så hun fikk antipsykotika i 15 år..så ble hun manisk og da fikk hun litium og ble aldri mer psykisk syk.

Jeg får Lamictal og Zyprexa. Høres det riktig ut?

Jeg føler at jeg aldri har vært manisk eller hypoman. Men jeg har hatt noen hyperperioder der jeg gjorde masse husarbeid og har mange planer, er veldig optimistisk for fremtiden. Da jeg var 16 så chattet jeg med noen på nettet, reiste 6 timer med buss og traff de jeg chatta med og klinet med 6 gutter på en helg. (IKKE LIKT MEG)

Var jeg psykotisk den vinteren? Kan bipolar lidelse være riktig diagnose?

[Gjest tod]

Du har i alle fall hatt mange psykosenære symptomer. Kjenner meg igjen i mye fra de periodene jeg har vært deprimert (uvirkelighetsfølelse og snodige idéer).

Jeg har inntrykk av at overgangen mellom psykose og normalitet er mer glidende enn mange tror. En "skikkelig" schizofren psykose medfører gjerne intrikate vrangforestillinger med forfølgelsesvanvidd o l. Føler selv at jeg periodevis når jeg er deprimert kan ha en slags nesten-psykoser, en psykiater hadde skrevet i journalen min at jeg hadde vært "psykosenær". Psykoser er altså ikke helt enten-eller.