Trenger råd, søvn/uro på kvelden.

[taco]

Hei.

Vi har en liten gutt her i huset (7mnd.) som er svært urolig og stresset ved legging om kvelden. Uroen har også vært tilstede på dagtid og ved måltider, men det er i klar bedring.

Lillemann har bodd flere mnd. på barnehjem og det finnes mange forklaringer på hans uro.Vi har hatt han i 1 mnd.

Det vi trenger derimot er praktiske råd som kan hjelpe han nå!!!

Vi kjører klare forskjeller på natt og dag. Sover kun i sengen sin på natten. Vi har pakket han godt inn, laget rede ol, med motsatt effekt, da blir han helt fra seg.

Han er grei å legge, sovner fort, men våkner etter 15 min. og er veldig urolig.

Føler vi har gjort "alt" ved å ha tryggheten i fokus hele tiden. Han er en flott gutt på dagtid, trygg og god.

Kveldene ender ofte med at han skriker så fælt at han gulper opp kveldsmaten sin, så blir det kles/sengeskift.

Lar vi han ligge å skrike og går inn hvert 5min. og roe han varer perioden 1,5 timer, så det gjør vi ikke. Jeg vugger og rugger så roer han seg, sovner rolig, så går det 5 min. så er det på`n igjen. Han er ikke ordentlig våken når han gråter, men det ser ut som om han kjemper det han kan mot søvnen.

Noen der ute som har opplevd noe lignende og har gode råd og tips?

Alt tas i mot med takk.

Hilsen fra tobarnsmamma-

[Gjest juliansmamma]

Sukk, ikke mange råd her, nei, men jeg kjenner meg veldig igjen. Sønnen vår har disse problemene om natten, våkner opp, og er ikke ordentlig våken, men gråter og er urolig. Vi har forsøkt masse forskjellig, i samråd med lege, men det eneste som virker, er å stryke ham på hodet, gi smokk og en flaske med melk. Han er nå 15 mndr, og burde jo for lengst ha sluttet med nattflaska, men som sagt, det er det eneste som roer ham.

Det virker av og til som om det er luftsmerter, mens andre ganger virker det som om det er mer psykisk. Har lest noe om nattskrekk, og av og til, når han er helt utrøstelig kan mange symptomer stemme. Men de vanlige problemene har ikke de samme symptomene, så vi er litt rådville vi også.

Nei, det er sannelig ikke lett. Det som virker på venners barn, har ikke virket på vårt....og råd og vink fra helsestasjonene virker heller ikke.

Så, lykke til med å finne ut hva som skal til for å få rolige netter.

[Gjest sove sammen]

Hva med å legge seg sammen med ungen selv? Kanskje det er det han trenger. Ikke å bli lagt alene på et rom.

[taco]

Hva med å legge seg sammen med ungen selv? Kanskje det er det han trenger. Ikke å bli lagt alene på et rom.

Hei.

Takk for tipset, men han sover ikke alene......

[Puccini]

Hei taco!

Det er utrolig fortvilende når man har barn som stadig våkner om natten - man lurer på om man gjør ting feil, ikke strekker til osv...Dessuten er det fortvilende å se at ens eget barn sliter med noe.

Min gutt var også plaget med dette. Han våknet stadig om nettene - opp til 8-9 ganger hele det første året. Han måtte da få melk eller bli bysset. Gikk i søvngruppe på helsestasjonen - det var godt å oppleve at andre hadde samme problemene - ellers var det ingen ting som hjalp. Mulig jeg hadde laget dette mønsteret selv med å ta han opp med en gang han gren, men følte dette var riktig egentlig.

Gutten min er egenfødt, men problemet er jo det samme - kanskje ulike årsaker. Jeg innbilte meg at gutten hadde traumer etter at han ikke fikk være med meg før nesten en uke etter fødselen, men man lager seg så mange sånne forklaringer....

Håper det bedrer seg etter hvert med minstegutten din - det er i hvert fall en overgang!!!

Hilsen fra meg

[Gjest kip]

Sukk, ikke mange råd her, nei, men jeg kjenner meg veldig igjen. Sønnen vår har disse problemene om natten, våkner opp, og er ikke ordentlig våken, men gråter og er urolig. Vi har forsøkt masse forskjellig, i samråd med lege, men det eneste som virker, er å stryke ham på hodet, gi smokk og en flaske med melk. Han er nå 15 mndr, og burde jo for lengst ha sluttet med nattflaska, men som sagt, det er det eneste som roer ham.

Det virker av og til som om det er luftsmerter, mens andre ganger virker det som om det er mer psykisk. Har lest noe om nattskrekk, og av og til, når han er helt utrøstelig kan mange symptomer stemme. Men de vanlige problemene har ikke de samme symptomene, så vi er litt rådville vi også.

Nei, det er sannelig ikke lett. Det som virker på venners barn, har ikke virket på vårt....og råd og vink fra helsestasjonene virker heller ikke.

Så, lykke til med å finne ut hva som skal til for å få rolige netter.

Noen jeg kjenner gikk til homeopat og fikk hjelp der.

Hilsen

[taco]

Godt å høre at andre er i samme situasjon.

Får nok ta tiden til hjelp!!!

God sommer til dere "søvnløse", fra

[sarepta]

For det første: det er ennå kort tid siden han kom til dere. Om han på dagtid klarer å forholde seg til omskiftningen, kan det være han bearbeider i søvne. Derfor: ikke fortvil ennå, men regn med at tiden jobber for dere.

Antar dere også har laget faste ritualer for kvelden, f.eks. bad (avslappende), ikke'no tv. Syng eller bruk rolig musikk. La lys være på (dust) i soverommet, evt døra oppe så han hører dere inn i søvnen. Sitt hos ham til han sover trygt, stryk over ryggen og la ham kjenne at dere er der. OG: il til når dere hører han begynner å røre på seg, slik at han aldri våkner alene. Vet det høres ut som om jeg oppfordrer dere til å skjemme ham grundig bort og lage dere selv et evigvarende problem, men: vår sønn var liten baby da han kom, og hadde samme problem i mange måneder. Da vi ventet nr 2 (etter nesten 4 år) tok vi et skippertak og lot ham gråte, men gikk inn "innimellom". Det gikk helt fint, og han er en trygg og velfungerende ung mann idag.Men jeg er overbevist om at han trengte den tette tilstedeværelsen da han var baby! Lykke til - og ta dette på skift, for dere blir slitne!

[Gjest Juliansmamma]

Noen jeg kjenner gikk til homeopat og fikk hjelp der.

Hilsen

Sukk, har forsøkt det også.....

Vel, det gir seg vel om noen år...he he