Hvordan er det å adoptere ?

[adine1365380356]

Lurer på om adopsjon blir utveien for oss også. Vi har 2 egenfødte barn, men har mistet en av dem. Vi ønsker oss veldig et til men har ikke lykkes så langt. Vi har gått gjennom IVF 2 ganger. Første gang førte det til graviditet, men jeg mistet. Andre gang ble det ikke graviditet. Jeg synes at IVF var helt forferdelig både fysisk og psykisk. Jeg ble veldig dårlig,både kroppslig og mentalt. Vet ikke om jeg orker en gang til. Dessuten er det ikke sikkert at en eventuell graviditet fører til barn, for jeg har mistet flere.

Lurer sterkt på om vi skal gå rett på adopsjon, for da vet man at det faktisk kommer et barn.

Er det noen her som kan dele noen av erfaringene sine med meg ? Hvordan er det å adoptere og hvorfor ble det adopsjon ?

[Kinesermor]

Jeg må begynne med å advare deg på innleggene fra mrsbrenda/beriket...og evnt. andre nick denne personen bruker.

Men jeg skal forsøke å svare deg så godt det lar seg gjøre.

Selv har vi adoptert en jente fra Kina. Vi var nok heldige som ikke har vært igjennom mange usikre valg og perioder, min kropp kan ganske enkelt ikke bære frem et barn. Så for oss var adopsjon eneste alternativet, - og hvilket alternativ! Det er et langt svangerskap, som koster endel penger, men som bringer det mest fantastiske resultat. Det er til tider også psykisk slitsomt å gå og vente på noe en ikke vet hva er, og når det blir noe av det - men ventetiden forsvinner fort når en er blitt foreldre.

Jeg kan varmt anbefale dere å søke om å bli godkjente adoptivforeldre, slik at dere får gleden av å bli kalt mamma/pappa, og et barn som allerede er født får gleden av en mamma/pappa. På tross av det enkelte skriver her (helt feilaktig) så er adopsjonene som går gjennom godkjente adopsjonsformidlere lovlige, og barna er frigitt for adopsjon.

Lykke til med tankene og valgene fremover!

[fei1365380229]

Vi har adoptert et lite barn fra Kina som var 19 mnd. når vi fikk henne.

Vi har ikke problemer med å få barn da vi har 3 egenfødte fra før av. Men jeg kan ihvertfall skrive under på at det er like fantastisk å bli mamma/pappa på denne måten.

Man blir like glad i, like sint på, like frustrert på, like forelsket i m.m. som man blir på egenfødte barn. Det er rett og slett bare ditt eget barn.

Lykke til med å adoptere, og prøv å overse det som måtte komme fra mrsbrenda/beriket her på forumet.

[Gjest i adopsjonsgropa]

Hei og velkommen til adopsjonsforum!

Vi er et par som er i startgropa for adopsjon. Har en egenfødt datter på 2,5 år. Da kroppen min ikke kan gjennomgå et nytt svangerskap (pga alvorlig grad av bekkenløsning) har vi nå valgt adopsjon. Vi mener det er en meget løsning - den beste for alle parter. Vel tar "svangerskapet" lengre tid, men det er i alle fall uten medisinske komplikasjoner - og ikke minst så fører det til barn!!! Så stå på videre, du, og gled deg! Det gjør vi!

[indiamamma1365380520]

Først og fremst vil jeg ønske deg velkommen hit!!

For litt over ett år siden valgte selv å hoppe av hormon/ivf.Hadde da vært igjennom utallige hormon kurer og ett Ivf forsøk.Grunnen til at vi valgte å gjøre dette var at bl.a.at vi fikk nye opplysninger i "saken"(kan bli gravid,men barnet vil mest sansynlig dø i svangerskapet eller rett etter fødselen).Dessuten var kroppen min helt utslitt.

Adopsjon hadde vi lenge tenkt på,og vi hadde helt sikkert søkt tidligere om vi hadde kunnet.

Når det gjelder det psykiske så syntes jeg at det har vært mye lettere med adopsjonsprossesen enn Ivf.

Da vi i fjor tok avgjørelsen om å adoptere gråt jeg for første gang under vår "barneprosess".Ikke fordi jeg var lei meg,men fordi jeg var så glad.

Vi har ennå ikke fått barn,men venter på godkjenning fra BUFA.

[thuva1365380402]

Selv har vi vært igjennom flere ivf-forsøk/inseminasjon som jeg syntes var veldig slitsomt. Vi valgte å adoptere da vi ikke orket flere forsøk, samt at vi selv måtte betale for forsøkene. Da syntes vi det var bedre å starte adopsjonsprosessen, noe vi ikke angrer på i dag. Skulle bare begynt med prosessen for lenge siden.

Nå er det 3,5 uke siden vi kom hjem fra Sør-Korea med en liten gutt som nå er 4,5 mnd.

Lykke til uansett hva dere bestemmer dere for.

Klem fra