sosial med andre

[threzi]

i hele dag har jeg ringt rundt til folk jeg kjenner og spurt om vi skal finne på noe. ALle plasser har jeg fått til svar, skal bort i dag/kveld. Da sier jeg at jeg kjeder meg og vil finne på noe. Da får jeg til svar at det ikke er artig å ha meg med. Fordi jeg er stille av meg. Herrgud jeg er jo sjenert, og plages litt med sosialangst. Får nærmest slengt i ansiktet at jeg er til å skammes over bare fordi jeg nesten ikke sier noe.

Jeg kom med forslag til eksen min at vi kunne dra å bade. Det var helt greit, men da måte han ta med sønnen sin. Jeg hadde jo tenkt bare han og meg. Jeg hadde tenkt å prate, men hvordan skal jeg få til det når det er en 4åring som springer rundt oss? Jeg blir så sint og lei meg. Lurer på hva jeg betyr for andre!?!? jeg har lyst til å slenge det jeg mener i ansiktet på dem, men jeg våger ikke å gjøre det. er for feig til det.

Så prøver jeg å få til sånn at jeg kan bli med noen som skal ut, men da for jeg til beskjed at det ikke passer og at dem skal være dem i gjengen!

så må jeg sitte hjemme foran pc`n eller tv`n. men jeg vil jo UT og prøve å være sosial.

gråter!!!!!!!!!!!!!!!!!

[Gjest slitern]

Uff, det var trist å lese det du skrev. Finnes det ikke et sted hvor du kan bli kjent med likesinnede. Det finnes visst en mailingadresse her på nettet for de med sosial fobi. Er du redd for å snakke? Eller har du liksom ikke noe å bidra med? Hvis det er det siste, går det jo an å jobbe med det og interessere seg litt for det som skjer rundt deg. Jeg forstå litt hvordan du har det. Selv er jeg ikke akkurat så livat og da har man lett for å falle ut sosialt. Jeg håper du går til psykolog. Det kan være greit å ha noen å snakke med.

[Gjest Prøv da vel!]

Beste treninga når en plundrer med sosial omgang er å melde seg inn i en forening!

Selv er jeg med i fire foreninger med smått og stort, og hadde det ikke vært for dem hadde jeg også garantert vært isolert i mine depressive perioder.

Det blir heller ikke så tydelig at du er stillere enn de andre når en er mange. Ofte er andre også som er litt stillere enn de fleste, og da kandu søke mot dem, og kanskje få mer privat kontakt. Selv så holder jeg meg unna de 'kuleste' for å si det slik, de som alltid skråler og ler og er overhumørfyllte. Er får være som en er, det er plass til oss alle i foreningene.

[threzi]

Uff, det var trist å lese det du skrev. Finnes det ikke et sted hvor du kan bli kjent med likesinnede. Det finnes visst en mailingadresse her på nettet for de med sosial fobi. Er du redd for å snakke? Eller har du liksom ikke noe å bidra med? Hvis det er det siste, går det jo an å jobbe med det og interessere seg litt for det som skjer rundt deg. Jeg forstå litt hvordan du har det. Selv er jeg ikke akkurat så livat og da har man lett for å falle ut sosialt. Jeg håper du går til psykolog. Det kan være greit å ha noen å snakke med.

jeg er redd for at jeg skal si noe dumt. jeg har også et stamme problem, og jeg er redd for at andre skal le av meg. jeg ble ledd av da jeg var yngere. så jeg ble sendt til et senter som hadde stamming som teama, der fikk jeg god hjelp. i dag stammer jeg nesten ikke, kun i situasjoner hvor jeg blir nervøs.

har du linken til den siden?

stripet håret mitt i dag, og skal hente lille søstra mi. gleder meg kjempe mye!!

klem fra