Hvorfor maser de sånn på meg?

[E.T.3311]

Nå har jeg nettopp kommet hjem fra ferie. Det som kunne vært en hyggelig tur med familien, endte opp som et rent helvete - iallefall for mitt vedkommende.

Grunnen er at de plager vettet av meg med sitt evinnelige mas om mat og vekt. De følger med på hva jeg spiser, og forteller meg at jeg er for tynn hele tiden. Minst 10 ganger om dagen!!! De sier det er fordi de er bekymret for meg, men hvorfor det egentlig? Jeg er 182 høy og veier rundt 62 kg. Slett ikke noen unormal vekt - og milelangt fra anorexia-stadiet.

Problemet mitt her er at jeg føler meg regelrett invadert. Dette her er vel uansett ikke noe de har noe med? Jeg er 25 år og har flytta hjemmefra for en evighet siden. Det er mitt liv og min kropp. Hvorfor er det så vanskelig å fatte? Jeg føler at uansett hva jeg gjør. så er det gæernt...

Har selvfølgelig forsøkt å fortelle dem at jeg ikke orker mer mas om dette nå, men de nekter å høre på meg og fortsetter like herlig. Jeg kommer ikke til å orke å besøke familien min mer om dette fortsetter. Hva skal jeg gjøre???

[Gjest svar til E.T.]

Hvis vekta di er som den er uten at du overtrener og sulter deg, da er det jo greit. Noen mennesker har veldig høy forbrening, og er ganske tynne.

Men, hvis du slanker deg så er det jo ikke rart familien din blir bekymra....

[E.T.3311]

Hvis vekta di er som den er uten at du overtrener og sulter deg, da er det jo greit. Noen mennesker har veldig høy forbrening, og er ganske tynne.

Men, hvis du slanker deg så er det jo ikke rart familien din blir bekymra....

Heisann, takk for svar. De må gjerne bekymre seg til de blir blå i trynet for min del, men jeg synes det er litt trist. Og skremmende. For ikke snakke om ekkelt - for dette her er vel ikke noe de egentlig har noe med?

Mvh.

[leila]

Har det samme problemet, bare omvendt. De maser på at jeg er for overvektig, og jeg kan ikke ha en hyggelig søndagsmiddag e.l. med familien uten at noen kommenterer mengde saus jeg tar på maten osv.

Veldig irriterende, sårende og anstrengende, og som du sier frister det da ikke å besøke familien. Jeg er omtrent på din alder og mener også at vekten er min egen sak.

Men hva kan vi gjøre med det? Familier er vel egentlig til for å blande seg opp i ting, " vi mener det bare godt" osv.

Kanskje det hjelper å ta det opp med dem som et eget saklig "punkt" under neste middag, FØR de nevner matvanene dine, istedetfor å bare nevne det som forsvar når de angriper. Da er det nemlig lett for at man blir sint og usaklig, og til gjengjeld blir man da ikke behandlet som en voksen.