Panikkanfall/Panikkangst

[Gjest Miamidtimellom]

Jeg er ei jente på 30 år som har hatt en rekke panikkanfall den siste tiden. Det kjennes ut som om jeg skal besvime, men det har ikke skjedd - jeg "puster" meg igjennom anfallene. Dette er utrolig plagsomt, anfallene kommer tidvis uten grunn.

Flere som har slike anfall eller har hatt det? Hvordan opplever dere det? Hvordan kom dere evt. ut av det - jeg vil jo ha slutt på dette :-(

Er takknemlig for mange svar.

Hilsen ei som har det vanskelig nå...

[Gjest nassejenta]

Heisann miamidtimellom!

Panikkanfall er slitsomt. De kommer ramlende fra ingensteds og lammer hele systemet. Hyperventilering, svette, dansende prikker for øynene, skjelvinger, kvalme, følelse av at man skal besvime, kaste opp....... Vet man ikke annet kan man faktisk tro at man holder på å dø.

Pustingen er viktig. Ved å puste godt og dypt, konsentrere seg om dette, kan man komme seg helskinnet gjennom angstanfall. Men jeg er i alle fall fullstendig utslitt etterpå, som om jeg har løpt opp alle trappene på Plaza....

Jeg anbefaler deg å få hjelp, for det kan være tungt å takle alene. Snakk med dine nærmeste, venner og familie. Få hjelp til å møte alle situasjoner og kjempe deg gjennom anfallene. Få time hos lege/psykolog.

Som du sier selv kan anfallene komme når som helst/hvor som helst. Det finnes ingen regler for når panikkangsten kommer. Dessverre.... Men du må bare lære deg å takle dem, og en dag er de borte.

Si til alarmfunksjonen i kroppen din at "jeg gir F***, bare kom du, se at jeg kan overleve deg"... Dette mens du puster hva remmer og tøyler kan holde!!

Og vit at du slettes ikke er alene om dette, mange rundt deg sliter med angsten. Selv om det kan virke som en manger trøst når det rocker som verst....

Lykke til - Go get them!

Hilsen

[Gjest Miamidtimellom]

Heisann miamidtimellom!

Panikkanfall er slitsomt. De kommer ramlende fra ingensteds og lammer hele systemet. Hyperventilering, svette, dansende prikker for øynene, skjelvinger, kvalme, følelse av at man skal besvime, kaste opp....... Vet man ikke annet kan man faktisk tro at man holder på å dø.

Pustingen er viktig. Ved å puste godt og dypt, konsentrere seg om dette, kan man komme seg helskinnet gjennom angstanfall. Men jeg er i alle fall fullstendig utslitt etterpå, som om jeg har løpt opp alle trappene på Plaza....

Jeg anbefaler deg å få hjelp, for det kan være tungt å takle alene. Snakk med dine nærmeste, venner og familie. Få hjelp til å møte alle situasjoner og kjempe deg gjennom anfallene. Få time hos lege/psykolog.

Som du sier selv kan anfallene komme når som helst/hvor som helst. Det finnes ingen regler for når panikkangsten kommer. Dessverre.... Men du må bare lære deg å takle dem, og en dag er de borte.

Si til alarmfunksjonen i kroppen din at "jeg gir F***, bare kom du, se at jeg kan overleve deg"... Dette mens du puster hva remmer og tøyler kan holde!!

Og vit at du slettes ikke er alene om dette, mange rundt deg sliter med angsten. Selv om det kan virke som en manger trøst når det rocker som verst....

Lykke til - Go get them!

Hilsen

Tusen takk for flott og oppmuntrende svar :-)

Dette skal jeg nok klare!

Klem fra Mia

[motta]

Hei!

Jeg er ei jente på 26. Jeg har fikk panikkangst for 5 år siden. Jeg troddde jeg skulle dø når anfallene var som verst. Det viktigste er å tenke er at det ikke er farlig , lukk munnen og pust med nesen, da blir det mindre oksygen til hodet og det er det som gjør oss uvel og svimmel. Jeg går på cipramil som demper de verste panikkanfallene. Dette er det verste jeg har opplevd og skjønner at det er veldig vanskelig, men det er kroppen sin måte å si fra at nå er det nok.Jeg gikk også til psykiater i en periode, det hjalp også godt.

Jeg har gått i fem år å vært redd for å besvime, men har aldri gjort det..tenk på det når det stormer som verst.

Ingen vet hvordan dette føles før de har kjent angsten på kroppen.

Svarer gjeren på spørsmål, vil gjerne hjelpe.

[email protected]

[Gjest calestia]

hadde masse anfall før... havnet på legevakta noen ganger og, for tilslutt mistet jeg bevisstheten. ( etter mange anfall daglig.. )

prøvde zoloft, og med ett forsvant de... fikk også beroligende i de verste periodene, gikk i en døs.. men bedre enn å ligge på gulvet hele dagen..

også lærte jeg meg å være bevisst på hva som skjer, vite at det går over. en lege fortalte meg at et anfall varer ikke mer enn 20 min. selv om " forspillet" kan vare lenger.. så jeg bare la meg ned og telte minutter. tenkte på at det går over, at hjertet ikke stopper osv. også fortalte jeg det til de rundt meg, så de ikke skulle ringe etter ambulanse..

nå har jeg seponert zoloften, og er på nippet til å fa anfall iblandt, men jeg er så vant til det, så jeg tar det med ro, og da blir det ikke så voldsomt.

noe sånt ja.

[Mimmy]

hadde masse anfall før... havnet på legevakta noen ganger og, for tilslutt mistet jeg bevisstheten. ( etter mange anfall daglig.. )

prøvde zoloft, og med ett forsvant de... fikk også beroligende i de verste periodene, gikk i en døs.. men bedre enn å ligge på gulvet hele dagen..

også lærte jeg meg å være bevisst på hva som skjer, vite at det går over. en lege fortalte meg at et anfall varer ikke mer enn 20 min. selv om " forspillet" kan vare lenger.. så jeg bare la meg ned og telte minutter. tenkte på at det går over, at hjertet ikke stopper osv. også fortalte jeg det til de rundt meg, så de ikke skulle ringe etter ambulanse..

nå har jeg seponert zoloften, og er på nippet til å fa anfall iblandt, men jeg er så vant til det, så jeg tar det med ro, og da blir det ikke så voldsomt.

noe sånt ja.

Har du prøvd kognitiv terapi? Det skal være ytterst virksomt mot panikkangst.

[aylanah]

hei =) Jeg har hatt panikkangst. hadde det i nesten to år. det som gjorde at jeg kom meg ut av det var å innse at det bare var psykisk, og at det ikke er farlig. det hjalp også å gå til psykolog og prate åpent om det til venner og familie. jeg vet hvor plagsomt dette er. tro meg! det er skikkelig fælt.. men, heldigvis går det over! du må bare forstå det at det er ikke farlig og det er ikke flaut.. når du kjenner at angsten er på vei opp prøv å finn på noe annet. ring en venninne, vask badet eller et eller annet som kan få deg til å glemme det.

håper det ordner seg..

klemmer

[Gjest moss]

Kjenner meg meget godt igjen. Og det verste er at jeg ikke skjønner hvorfor de kommer. Ikke har jeg psykiske problemer og ikke har jeg angst for noe heller. Men kan få litt klaustrofobi av lukkede rom osv. Det eneste som hjelper meg er å puste rolig gjennom nesen, og holde armene over hodet. Dette leder mer blod til de organene som da trenger det.

Har også selv vurdert å søke hjelp fordi jeg rett og slett ikke skjønner hva det kommer av, men det er rett og slett litt flaut syntes jeg. Jeg er også 30 år. Har det fint og er fornøyd med livet.

[aylanah]

husk at du er en sterk jente og angsten er en liten dritt som du kan ta kontroll over! dette klarer du..

=) lykke til.. klemmepå

[Bulla1365380551]

Hei!

Jeg er ei jente på 26. Jeg har fikk panikkangst for 5 år siden. Jeg troddde jeg skulle dø når anfallene var som verst. Det viktigste er å tenke er at det ikke er farlig , lukk munnen og pust med nesen, da blir det mindre oksygen til hodet og det er det som gjør oss uvel og svimmel. Jeg går på cipramil som demper de verste panikkanfallene. Dette er det verste jeg har opplevd og skjønner at det er veldig vanskelig, men det er kroppen sin måte å si fra at nå er det nok.Jeg gikk også til psykiater i en periode, det hjalp også godt.

Jeg har gått i fem år å vært redd for å besvime, men har aldri gjort det..tenk på det når det stormer som verst.

Ingen vet hvordan dette føles før de har kjent angsten på kroppen.

Svarer gjeren på spørsmål, vil gjerne hjelpe.

[email protected]

Hei! Jeg er ei jente på 27 år som har hatt panikkangst i litt over et år. Det er pyton! jeg har aldri hatt så vondt i brystet og hjertet, vært så svimmel og hatt så mange søvnløse netter. Til tider turte jeg ikke sovne, for da kom jeg ikke til å vokne dagen etter. Puh!!! Ja, jeg tror som det tidligere er nevt her, at det er kroppen sin måte å si ifra at det er nok. Kroppen vil ikke være med på det tempoet vi kjører. Er dere som har hatt eller har panikkangst flinke til å gå turer i skogen, lese bok eller på andre måter BARE slappe av å kose dere? Tenke igjennom livets positive sider og nyte det?

Jeg har blitt mye bedre etter at jeg gikk til en psykiater og begynnte på Zoloft. Nå har jeg aldri anfall,men kjenner til tider trykkingen og kilingen i brystet. Nå har jeg halvert dosen med medisiner og det går bra :-)

Men.....kan noen av dere som har brukt medisiner mot panikkangst svare meg på om angsten kommer tilbake etter at dere har sluttet med medisiner?

[Lei nå]

Heisan der.

Jeg har akkurat de samme problemene som deg nå. sliter skikkelig. og greier ikke være på jobb. hvordan har det gått med deg??

[Lei nå]

hadde masse anfall før... havnet på legevakta noen ganger og, for tilslutt mistet jeg bevisstheten. ( etter mange anfall daglig.. )

prøvde zoloft, og med ett forsvant de... fikk også beroligende i de verste periodene, gikk i en døs.. men bedre enn å ligge på gulvet hele dagen..

også lærte jeg meg å være bevisst på hva som skjer, vite at det går over. en lege fortalte meg at et anfall varer ikke mer enn 20 min. selv om " forspillet" kan vare lenger.. så jeg bare la meg ned og telte minutter. tenkte på at det går over, at hjertet ikke stopper osv. også fortalte jeg det til de rundt meg, så de ikke skulle ringe etter ambulanse..

nå har jeg seponert zoloften, og er på nippet til å fa anfall iblandt, men jeg er så vant til det, så jeg tar det med ro, og da blir det ikke så voldsomt.

noe sånt ja.

Heisan der. har akkurat det samme som deg nå. sliter skikkelig. hvordan går det med deg?? jeg skal oppsøke psykolog.