Hvorden skal man presentere seg?

[manilama]

Hvordan skal man få presentert seg på best mulig måte i rapportene som sendes til utlandet? Hvilken rapport blir det lagt mest vekt på?

Jeg går og grubler en hel masse. De norske myndighetene burde det gå ganske greit med. Jeg skal avtale første møte 28/7. Jeg tror ikke det blir så vanskelig å forklare for barnevernet at vi vil gjøre vårt aller beste for barnet vårt. Men hva med de utenlandske myndighetene? De har helt sikkert andre oppfatninger om hva som er det beste. F. eks skal man si at man vil at barnet skal ha universitetsutdannelse? Det er jo ikke feil å si, selv om det føles rart å fremheve det i Norge. Det kan jo barnet selv bestemme med tiden. På samme måte blir det med musikk, sport og ikke minst moral.

Er det noen som har noen gode råd de vil dele?

[Mamta]

Hei manilama og velkommen hit!

Det er ofte slik at de ulike giverlands myndigheter krever endel ekstra dokumenter når saken skal sendes til giverlandet. Det legges nok størst vekt på sosialrapporten, men enkelte giverland krever altså ytterligere opplysninger utover denne.

I noen tilfeller kan det bl.a. dreie seg om en mer detaljert beskrivelse av søkernes sosiale status og syn på oppdragelse, bl.a. med tanke på deres fremtidige adoptivbarns utdannelse. Slik at jeg tror ikke du trenger bekymre deg for ikke å få presentert dere som søkere best mulig på dette tidspunktet i prosessen.

Hvis dere imidlertid føler sterkt for det, kan det jo likevel være greit å nevne i fbm. sosialrapporten at dere ønsker at barnet skal få en universitetsutdannelse.

Ellers ønsker jeg dere lykke til videre i prosessen. Å adoptere er en fantastisk måte å bli foreldre på. Selv venter vi på å få hente hjem gudegave nr. 3 fra India...

Hilsener fra

[manilama]

Hei manilama og velkommen hit!

Det er ofte slik at de ulike giverlands myndigheter krever endel ekstra dokumenter når saken skal sendes til giverlandet. Det legges nok størst vekt på sosialrapporten, men enkelte giverland krever altså ytterligere opplysninger utover denne.

I noen tilfeller kan det bl.a. dreie seg om en mer detaljert beskrivelse av søkernes sosiale status og syn på oppdragelse, bl.a. med tanke på deres fremtidige adoptivbarns utdannelse. Slik at jeg tror ikke du trenger bekymre deg for ikke å få presentert dere som søkere best mulig på dette tidspunktet i prosessen.

Hvis dere imidlertid føler sterkt for det, kan det jo likevel være greit å nevne i fbm. sosialrapporten at dere ønsker at barnet skal få en universitetsutdannelse.

Ellers ønsker jeg dere lykke til videre i prosessen. Å adoptere er en fantastisk måte å bli foreldre på. Selv venter vi på å få hente hjem gudegave nr. 3 fra India...

Hilsener fra

Takk for svaret!

Det er vel en del av prosessen å tenke og gruble over alt fra hvordan Filippinske mynigheter skal oppfatte det vi sier gjennom en rapport som noen andre skriver, til hva slags middagsmat barnet kanskje liker og ikke liker...og i ikke minst alt det morsomme vi skal gjøre sammen!

Høres deilig ut med snart 3 barn! Lykke til med hentereise!

[sarepta]

Jeg tror det er viktig å skrive - og MENE! - at det som teller, er at barnet får utvikle sitt eget potensiale, og at dere vil støtte og hjelpe ham/henne, uansett hva det måtte velge av utdannelse. Det er jo pt umulig å vite hvilke evner og ønsker barnet dere skal adoptere, har. Og like viktig og elsket er barnet, uansett universitetsutdannelse eller en fagutdannelse, eller hva det nå måtte ønske! Barnet skal hjelpes til å finne SIN vei i livet!

[Gjest på besøk]

Jeg tror det er viktig å skrive - og MENE! - at det som teller, er at barnet får utvikle sitt eget potensiale, og at dere vil støtte og hjelpe ham/henne, uansett hva det måtte velge av utdannelse. Det er jo pt umulig å vite hvilke evner og ønsker barnet dere skal adoptere, har. Og like viktig og elsket er barnet, uansett universitetsutdannelse eller en fagutdannelse, eller hva det nå måtte ønske! Barnet skal hjelpes til å finne SIN vei i livet!

Godt svar!

[manilama]

Jeg tror det er viktig å skrive - og MENE! - at det som teller, er at barnet får utvikle sitt eget potensiale, og at dere vil støtte og hjelpe ham/henne, uansett hva det måtte velge av utdannelse. Det er jo pt umulig å vite hvilke evner og ønsker barnet dere skal adoptere, har. Og like viktig og elsket er barnet, uansett universitetsutdannelse eller en fagutdannelse, eller hva det nå måtte ønske! Barnet skal hjelpes til å finne SIN vei i livet!

Hei Sarepta!

Jeg er helt enig med deg! Dette var ikke ment som provosering. I Norge hvor vi har alle muligheter er det en selvfølge, synes jeg, at man støtter barnet til å utvikle evnene sine, uansett i hvilken retning.

-Men jeg kan tenke meg andre land hvor en slik uttalelse kanskje kan virke litt "usikker". Kanskje de forventer konkrete planer og mål?

[vannkastanje]

Heisann manilama, og velkommen hit )

Når det gjelder adopsjon fra Filipinene, så skal dere selv skrive en tilleggsraport til raporten fra barneværnet. I denne får dere skrive det som dere har lyst til å utdype mere pluss det som dere vil skrive i tillegg. Ønsker dere lykke til videre.Vi kom hjem fra Manila med værdens fineste gutt på 4 år i april.

Klem fra

[manilama]

Heisann manilama, og velkommen hit )

Når det gjelder adopsjon fra Filipinene, så skal dere selv skrive en tilleggsraport til raporten fra barneværnet. I denne får dere skrive det som dere har lyst til å utdype mere pluss det som dere vil skrive i tillegg. Ønsker dere lykke til videre.Vi kom hjem fra Manila med værdens fineste gutt på 4 år i april.

Klem fra

Hei Vannkastanje!

Takk for svaret. Hva mer inneholder den "oppskriften" man får etter BUFA-godkjenning?

Så flott å høre om gutten din!

Kan tenke meg det er fantastisk! Jeg prøver å ikke tenke på at det er en god stund til jeg er i samme situasjon :-)

[thaimor]

Hei Sarepta!

Jeg er helt enig med deg! Dette var ikke ment som provosering. I Norge hvor vi har alle muligheter er det en selvfølge, synes jeg, at man støtter barnet til å utvikle evnene sine, uansett i hvilken retning.

-Men jeg kan tenke meg andre land hvor en slik uttalelse kanskje kan virke litt "usikker". Kanskje de forventer konkrete planer og mål?

Forstår tankene dine godt jeg. Thailand er også et land hvor utdannelse, status og fine titler teller mye - forståelig nok i et land med et helt annet fundament.

Vi måtte ikke utdype slike ting før adopsjonen, men fikk en gang et spørreskjema fra DPW(frivillig sådan) med bl.a. spørsmål om vi ville gi barnet utdannelse m.m. Jeg svarte bare at vi ville støtte gutten vår i de valg han selv tok, og hadde han evner for "større" ting ville vi oppmuntre og hjelpe i den retning også.

Giverlandenes ønske for barna er nok ikke bare at de skal få nye foreldre, men mulighet til et helt annerledes liv enn alternativet ville vært. I det ligger nok tanken om en god utdannelse svært nært.

[thaimor]

Forstår tankene dine godt jeg. Thailand er også et land hvor utdannelse, status og fine titler teller mye - forståelig nok i et land med et helt annet fundament.

Vi måtte ikke utdype slike ting før adopsjonen, men fikk en gang et spørreskjema fra DPW(frivillig sådan) med bl.a. spørsmål om vi ville gi barnet utdannelse m.m. Jeg svarte bare at vi ville støtte gutten vår i de valg han selv tok, og hadde han evner for "større" ting ville vi oppmuntre og hjelpe i den retning også.

Giverlandenes ønske for barna er nok ikke bare at de skal få nye foreldre, men mulighet til et helt annerledes liv enn alternativet ville vært. I det ligger nok tanken om en god utdannelse svært nært.

Glemte i farten å ønske deg velkommen til dol! ;-)

[manilama]

Forstår tankene dine godt jeg. Thailand er også et land hvor utdannelse, status og fine titler teller mye - forståelig nok i et land med et helt annet fundament.

Vi måtte ikke utdype slike ting før adopsjonen, men fikk en gang et spørreskjema fra DPW(frivillig sådan) med bl.a. spørsmål om vi ville gi barnet utdannelse m.m. Jeg svarte bare at vi ville støtte gutten vår i de valg han selv tok, og hadde han evner for "større" ting ville vi oppmuntre og hjelpe i den retning også.

Giverlandenes ønske for barna er nok ikke bare at de skal få nye foreldre, men mulighet til et helt annerledes liv enn alternativet ville vært. I det ligger nok tanken om en god utdannelse svært nært.

Takk!

Godt at jeg ikke er helt alene om disse tankene:-) Men du klarte å ordlegge deg mye bedre!

[manilama]

Glemte i farten å ønske deg velkommen til dol! ;-)

Takk for det!

Jeg har snust litt inne på Ufrivillig barnløshet i tunge perioder, med andre nick, men det føles som evigheter siden, akkurat som om det var en annen person :-)

[vannkastanje]

Hei Vannkastanje!

Takk for svaret. Hva mer inneholder den "oppskriften" man får etter BUFA-godkjenning?

Så flott å høre om gutten din!

Kan tenke meg det er fantastisk! Jeg prøver å ikke tenke på at det er en god stund til jeg er i samme situasjon :-)

Hei igjenn manilama )

Hvis du har en mailadresse som jeg kan bruke så skal jeg maile oppskrifta til deg.

[thaimor]

Takk for det!

Jeg har snust litt inne på Ufrivillig barnløshet i tunge perioder, med andre nick, men det føles som evigheter siden, akkurat som om det var en annen person :-)

_Den_ følelsen kjenner jeg, du! ;-) Det er som en tung bør blir løftet av skuldrene den dagen man starter adopsjonsprosessen. Ikke så rart kanskje. Sjangsen for å få barn er så mye mye større. Den dagen godkjennelsen ligger i postkassa er resten som en eventyrreise. Ihvertfal føles det slik når den redselsfulle ventetida er overstått ;-)

Dere har en fantastisk spennende tid foran dere. Gled dere!!! ...men nyt også dagen i dag

[manilama]

Hei igjenn manilama )

Hvis du har en mailadresse som jeg kan bruke så skal jeg maile oppskrifta til deg.

Kjempeflott om du kan sende meg oppskriften på:

[email protected]