Asbergers syndrom

[Gjest -Topasa]

Hei.

Er asbergers syndrom arvelig? (Min svigerfar har fått diagnosen, og jeg lurer på om hans to sønner også er disponible for sykdommen)

Har lest deres definisjon av syndromet på sidene her, men får det ikke til å stemme helt med slik vi ble forklart at syndromet utarter seg. (Fikk det forklart av vår kontaktperson på hjemmet der han var innlagt en stund.) De sier han kan bli veldig glad eller veldig deprimert for veldig små ting, at han ikke bryr seg om hva andre syns om han, ikke har praktisk sans, og alt dette stemmer veldig bra. Han er samtidig veldig omsorgsfull og elsker å glede andre. I motsetning til det dere beskriver har han ingen problemer i sosiale sammenhenger, han har ikke spesielt sære interesser og han har to barn (dere sier at personer med denne lidelsen sjelden får barn). Er det "ingen-regel-uten-unntak" som er gjeldene her, eller har jeg missforstått hele greia? Han får nå medisiner om skal holde lidelsen i sjakk, men han har ikke tatt de mer enn i et halvt år. (han er nå over 50 år) og har aldri trengt medisiner for lidelsen tidligere. Det siste året før han begynte på medisiner var han veldig deprimert, drakk mye og brydde seg ikke om at familien han ble såret og redd. Nå, etter medisineringen, er han akkurat som før. Er det asbergers syndrom han har eller kan det være noe annet?

[Mimmy]

Svar på spørsmålene dine:

Er asbergers syndrom arvelig? Ja, forskerne mener at det kan eksistere arvelige faktorer, men siden de ikke vet årsaken, kan de heller ikke si hvordan det i så tilfelle oppstår. Men det er enighet i forskermiljøet om at asperger syndrom er en medfødt lidelse

Asperger syndrom virker veldig ulikt på forskjellige mennesker, så du har nok ikke misforstått, tror jeg. Men det finnes INGEN medisiner ELLER behandling for selve lidelsen, bare for tilleggsproblematikk som angst og depresjoner, alkoholproblemer, rusproblematikk o.a. psykiske lidelser. Så han kan godt ha fått antidepressiva, antipsykotika, angstmedisiner eller liknende.

Det at han ikke bryr seg om hva andre synes om han, må være en helt spesiell tilleggsproblematikk han har, og hører ikke inn under selve syndromet, slik jeg har forstått det. Jeg har selv møtt mange med asperger syndrom, og alle de har vært veldig opptatte av hva andre synes om de, meg selv inkludert.

Men det kan for omgivelsene kanskje virke SOM OM han ikke bryr seg?

Jeg har selv asperger syndrom, og sliter endel med angst og depresjoner, men har ikke alkoholproblemer av den grunn.

Jeg har heller ingen sære spesialinteresser.....men man må ikke fylle alle kriteriene, for at man skal kunne si at man har diagnosen.

Håper det var svar på noen av dine spørsmål, spør meg gjerne om mere.

[u100066722]

Svar på spørsmålene dine:

Er asbergers syndrom arvelig? Ja, forskerne mener at det kan eksistere arvelige faktorer, men siden de ikke vet årsaken, kan de heller ikke si hvordan det i så tilfelle oppstår. Men det er enighet i forskermiljøet om at asperger syndrom er en medfødt lidelse

Asperger syndrom virker veldig ulikt på forskjellige mennesker, så du har nok ikke misforstått, tror jeg. Men det finnes INGEN medisiner ELLER behandling for selve lidelsen, bare for tilleggsproblematikk som angst og depresjoner, alkoholproblemer, rusproblematikk o.a. psykiske lidelser. Så han kan godt ha fått antidepressiva, antipsykotika, angstmedisiner eller liknende.

Det at han ikke bryr seg om hva andre synes om han, må være en helt spesiell tilleggsproblematikk han har, og hører ikke inn under selve syndromet, slik jeg har forstått det. Jeg har selv møtt mange med asperger syndrom, og alle de har vært veldig opptatte av hva andre synes om de, meg selv inkludert.

Men det kan for omgivelsene kanskje virke SOM OM han ikke bryr seg?

Jeg har selv asperger syndrom, og sliter endel med angst og depresjoner, men har ikke alkoholproblemer av den grunn.

Jeg har heller ingen sære spesialinteresser.....men man må ikke fylle alle kriteriene, for at man skal kunne si at man har diagnosen.

Håper det var svar på noen av dine spørsmål, spør meg gjerne om mere.

Selv om jeg så langt ikke har hatt noen form for psykologisk oppfølging eller diagnosering for mine problemer (se innlegg for noen uker siden), så virket dette svært så velkjent for meg. Vet ikkke om det er noe særlig trøst eller noe, men allikevel...

Hilsen

[Mimmy]

Selv om jeg så langt ikke har hatt noen form for psykologisk oppfølging eller diagnosering for mine problemer (se innlegg for noen uker siden), så virket dette svært så velkjent for meg. Vet ikkke om det er noe særlig trøst eller noe, men allikevel...

Hilsen

Jeg har ikke nevnt noen av de mere sære trekkene ved asperger syndrom her, egentlig. Så det er ikke så rart at du kan kjenne deg igjen. Føler vel ikke at jeg er så sær, men det kommer vel antakeligvis av at det er medfødt, så jeg er så vant ved å ha det slik jeg har det, og tenker følgelig ikke så mye over det. Men de som har mye med meg å gjøre, gjør nok det, fordi jeg har fått en del tilleggsplager som er svært merkbare.