verden raser når folk bryter avtaler

[vanilje]

Dette er, og har vært, et stort problem så lenge jeg kan huske.

Jeg har i alle årene jeg har vært syk vært avhengig av å planlegge dagene mine inn til minste detalj. Kontrollen har vært viktig for å holde meg oppegående. Men minuset med denne kontrollen har vært når det har skjedd ting som har ligget utenfor min rekkevidde.

F.eks. : Her om dagen var jeg hjemme og ventet på psyk.hjemmetjeneste. Jeg trodde hun skulle komme kl 10. Klokka ble kvart over og jeg begynte å bli urolig. Kjente at angsten kom snikende og etterhvert som klokka gikk ble det verre. Jeg måtte tilslutt bare gå å legge meg, skjelvende.

Denne gangen var det jeg som hadde bommet på klokkeslettet, men dette skjer hver gang noen blir forsinket eller bryter avtaler. Jeg blir helt ødelagt, må ofte ta sobril for å døyve angsten.

Jeg liker ikke at dette skjer og jeg lurer veldig på hva jeg kan gjøre for at jeg skal bli mindre sårbar på dette feltet.

Noen som har noen gode råd, noe som jeg kan gjøre selv og som ikke vil ta ti år i terapi å få til....

Takknemlig for alle svar

[frosken]

Jeg har et veldig banalt råd til deg vanilje - og det er å si til seg selv at "sånn er livet - men jeg går ikke i stykker av den grunn". Tror det går an å stoppe seg selv fra å gå i oppløsning over slike bagateller, man trenger bare en del trening før det går greit av seg selv.

[u100066722]

Jeg sliter mye på nesten samme måte, forskjellen ligger i at jeg ikke tåler at "planene" bryter sammen, uansett hvem sin feil det er. Og det er mildt sagt ikke greit.

Men nok om meg. Jeg føler med deg, og jeg ønsker lykke til. Håper du får det bedre.

Hilsen

[snilen]

Jeg sliter mye på nesten samme måte, forskjellen ligger i at jeg ikke tåler at "planene" bryter sammen, uansett hvem sin feil det er. Og det er mildt sagt ikke greit.

Men nok om meg. Jeg føler med deg, og jeg ønsker lykke til. Håper du får det bedre.

Hilsen

det har jeg slitt med å legge av meg også. jeg legger ofte planer inni hodet mitt, og så passer ikke det med kjærestens planer, og så blir jeg skuffet... veldig teit. prøver derfor å skille mellom virkelige avtaler, og løse avtaler, og mine tanker om avtaler...