Noen som har det som meg....?

[Gjest trist for tiden :(]

og som kan gi meg et svar, siden NHD. er ute i ferie?

Jeg er så frustrert, sliten, sint, smådeppa, blir veldig lett småsint og irritert, lett for å gråte (inni meg). Har veldig skiftende følelser for mennesker jeg omgås og som jeg liksom kaller vennene mine. Gjelder også familie. Jeg kan si at jeg er glad i dem, men vet ikke om jeg mener dette. Er usikker. Kjenner liksom ikke noe.....har liksom ikke en sånn "jeg er så veldig glad i"-følelse for "dem". Hva er galt? Er jeg kald og følelsesløs?

Har lett for å bli irritert for den minste ting, og blir veldig lett sliten og stressa. Småkjefter og smiler om hverandre. Veldig forvirrende. Har stygge tanker om vennene mine (dersom jeg kan kalle dem det da). Vet ikke hvorfor disse tankene er her. Føler meg ond, som en skikkelig ond person. Hater det. Liker ikke meg selv, og dette gjør alt bare verre. Er ikke sånna at jeg bare har stygge tanker om venner, men ofte dukker det opp stygge meningsløse tanker inni det forskrudde hodet mitt.

Vil ikke ha det sånn.

Er smådeppa. Takler ikke sure folk, som småkjefter....likevel er jeg sånn selv (dersom andre er sånn mot meg). Hvorfor er jeg sånn.

Føler for å gråte akkuart nå. Kutte meg....men er på ferie....og kan ikke gjøre noe nå. Kanskje like greit. Har lyst å gråte, men tørr ikke. Er folk rundt, og jeg vil ikke at andre skal se at jeg gråter.

Onsdag skal jeg til behandleren min igjen. Hun har hatt ferie i 4 uker, men jeg har gått til en annen en i mellomtiden. Gleder meg til å snakke med henne. Har mye å fortelle. Skulle ønske det var i morgen. Tror jeg skal skrive noe til henne når jeg kommer hjem.....idag.

Ehm...sporet litt av her.... Lurte på om det er andre som har det som meg....så skitende? Humøret skifter ofte, følelser, lyst...... Noen ganger kan det være rolig (ikke så mye skifting når det gjelder humør og føleser), mens andre ganger er det forferdelig mye. Hva er dette?Behandleren min (som forresten er psyk. sykepleier) trodde det kanskje kunne være at jeg har mental ustabil pf., men....man kan da ikke stille en sånn diagnose på meg....som er bare 19 år (og ikke voksen....om noen skjønner hva jeg mener?). Jeg må ikke ha en diagnose, er ikke det som er pointet.....men jeg lurer på hva det er som skjer med meg? Hva er "galt"? Hvorfor er jeg sånn?Vil ha et svar....om det finnes et.

[soleil]

Det er nok ingen her som kan gi deg et godt svar på hva som gjør at du har det som du har det og hva det kan kalles.

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse og depresjon er kanskje ikke helt på jordet? Har du lest om dette? Du beskriver jo mange depressive symptomer samtidig som det virker som du ikke er stabil gjennom dagen?

Uansett diagnoser eller ikke. Du er du. En person av kjøtt og blod. Ikke en liste med symptomer i en diagnoseliste.

Gjør det beste ut av det!

[Gjest lommelun]

Alle er lei seg av og til. Dersom du har VIRKELIG gode venner burde de ta signaler som du nok gir. Du burde finne en person å snakke med dette om. Ikke bare legen din. Det hjelper mye å skrive ned tanker synes jeg i alle fall. Det er god terapi for sjelen. Jeg er ofte deprimert selv og føler gjerne at man ikke har så mange å snakke med. Man er alltid til stede for andre, så hva skjer når man trenger noen til å lytte til ens egne problemer? Lytt på god musikk og gjør ting som gjør det glad og får deg til å tenke positive tanker. Lykke til! Jeg krysser fingrer for en bedre hverdag for deg! Gråt hvis du føler for det. Det kan være godt å få ut litt følelser. Husk at det er mennesker som er glad i deg slik du er!

[u100066722]

Dæsken! Jeg må si at sånn som du beskriver det så er det så godt som ingenting som ikke stemmer med hvordan jeg har det. Du har gjort en så god jobb med å forklare det at jeg lurer på om jeg skal skrive ut *ditt* innlegg og stifte til det litt mer spesifikke innlegget mitt som utfylling, som jeg skal ta med til doktoren når den tid kommer. Hvis det er greit for deg, altså.

Men, øh, jeg tror at jeg kanskje har rotet meg litt vekk nå. Selc så har jeg ikke fått snakket med noen profesjonelle om dette (knapt med noen, faktisk), så jeg vet ikke hva som er "galt". Men jeg håper ihvertfall at det er en trøst at det er noen som har det likt.

Hilsen

[Gjest Tussi-jente19]

Dæsken! Jeg må si at sånn som du beskriver det så er det så godt som ingenting som ikke stemmer med hvordan jeg har det. Du har gjort en så god jobb med å forklare det at jeg lurer på om jeg skal skrive ut *ditt* innlegg og stifte til det litt mer spesifikke innlegget mitt som utfylling, som jeg skal ta med til doktoren når den tid kommer. Hvis det er greit for deg, altså.

Men, øh, jeg tror at jeg kanskje har rotet meg litt vekk nå. Selc så har jeg ikke fått snakket med noen profesjonelle om dette (knapt med noen, faktisk), så jeg vet ikke hva som er "galt". Men jeg håper ihvertfall at det er en trøst at det er noen som har det likt.

Hilsen

Bare skriv ut innlegget du.....har ikke noe imot at du gjør det. Synes faktisk at det er kjempebra om du gjør det, og får vist det til legen din. For du skriver at du har det sånn selv, så da kunne du fått sagt til ham/henne (legen din altså) hvordan du har det. Noen ganger er det enklere å skrive enn å snakke. Og dersom du ikke vet hva du skal skrive, så er det jo ikke noe galt i å skrive ut noe som andre har skrevet.....dersom du føler at det liksom passer deg.

Lykke til med legen.

Mvh.

[Gjest elina elizabeth]

kanskje du er bipolar. jeg hadde det sånn før jeg fikk behandling

[u100066722]

Bare skriv ut innlegget du.....har ikke noe imot at du gjør det. Synes faktisk at det er kjempebra om du gjør det, og får vist det til legen din. For du skriver at du har det sånn selv, så da kunne du fått sagt til ham/henne (legen din altså) hvordan du har det. Noen ganger er det enklere å skrive enn å snakke. Og dersom du ikke vet hva du skal skrive, så er det jo ikke noe galt i å skrive ut noe som andre har skrevet.....dersom du føler at det liksom passer deg.

Lykke til med legen.

Mvh.

Takk skal du ha. Jeg håper det går bra med dge også.

Hilsen