lei av hverdagen

[kaki1365380552]

Hei.Jeg er en gift dame med 3 herlige barn.Mitt problen er at jeg føler meg så sliten.Jobber heltid i en barnehage.Trives med å jobbe med barn,men vi er ofte for få på jobb.Dette blir jo slitsomt i lengden.Hjemme er jeg stort sett alene med barna,da min mann jobber mye.Når han er hjemme er han snill,men han hjelper ikke til med noe.Jeg gjør jo alt.Har prøvd å foreslå at han kan ta med seg barna i butikken eller gjøre noe sammen med dem.Da er han så sliten.han må ha øl minst 3 ganger i uka.Han klager på at vi har dårlig råd,noe vi ikke har,men for å gi meg dårlig samvittighet.jeg sier at da har vi ikke råd til at han kjøper så ofte øl.Da blir han drit sur.jeg føler meg så lite satt pris på.Gråter mye for meg selv.mine foeldre er døde,men jeg har en søster som er verdens beste.Hun sier jeg bør reise vekk litt,så jeg har bestilt sydentur til meg og vår datter på 9.da var han så sint.jeg brukte mye penger jeg.Han forstår ikke at jeg må hente litt krefter.Har ikke lyst til å gå på jobb til uka,ei heller være her!!!!!!Kan noen hjelpe meg.Klarer ikke å tenke positivt.Må ut av dette,men klarer ikke det alene tror jeg

[firebird1365380441]

Synes dette ikke bare virker som et "lei av hverdagen problem", men at det bunner ut i noen dypere konflikter - med mannen din?

Det virker ikke som at dere to er helt på bølgelengde. Har han ingen forståelse for at du er sliten?

Han burde greie å skjønne at også du kan bli trøtt av å holde hele maskineriet med husarbeid, ungepass, innkjøp osv i gang.

Men hvis han er av den typen som ikke har radaren innstilt på akkurat den kanalen, kan det sikkert være vanskelig.

Jeg er usikker på hva jeg ville ha gjort ...er ikke gift og har ingen barn.

Men jeg tenker at du kunne ha snakket med f.eks fastlegen din om dette, eventuelt snakke med en psykiatrisk sykepleier eller helsesøster på et legesenter?

Kunne det føles ok å få henvisning til enten en psykolog eller en familieterapeut?

Det virker som at du trenger noen proffesjonelle personer å snakke med om disse problemene.

Jeg håper du ikke utsetter å få bestilt legetime o.l.

Det er ille å lese at du sliter sånn som du gjør.

Ellers synes jeg sydenferie høres lurt ut.

Kan du forsøke å forklare noe av dette du har skrevet om her, til mannen din?

Eller er det "dødfødt"?

Jeg sender positive tanker til deg og håper du får hjelp til å komme deg på beina igjen!

Lykke til videre:)

Med Vennlig hilsen

[frosken]

Da jeg leste innlegget ditt, undret det meg litt at du hadde postet deg på psykiatriforum. Er ikke dette egentlig et typisk samlivsspørsmål? Handler ikke din fortvilelse egentlig om et samliv som ikke helt fungerer? Dere kritiserer hverandre, føler dere ikke helt verdsatt av hverandre, avlaster ikke hverandre tilstrekkelig osv. osv. Kanskje kan du få noen gode råd fra andre i tilsvarende situasjon hvis du poster innlegget også på forum for samlivsspørsmål.

Hvis du lurer på om du egentlig har en depresjon, er vel fastlegen det beste stedet å henvende seg.

Hvis dette derimot primært er en samlivskonflikt, så må du snakke mer med mannen din og få til bedre kommunikasjon dere imellom. Kanskje kan dere i fellesskap ha nytte av et familievernkontor?

Muligens trenger du hjelp fra begge instanser. Lykke til!

[Gjest piriom]

Noen menn har ingen anelse om hvor mye arbeid det er med hus og unger.

Siden du og mannen din begge har full jobb, burde dere dele ansvar for hus og barn.

Tror det er lurt at du tar 9- åringen med på sydenferie. Da blir mannen din nødt til å ta ansvar hjemme, og da skjønner han kanskje at det det krever sin MANN å fikse både jobb, barn og husarbeid.

Er ellers enig med frosken og firebird i at samspillet mellom deg og mannen din nok er det største problemet her.

God tur til Syden. Nyt ferien! Det har du fortjent.