Selvskading

[hei_hvor_det_går]

Er det noen der ute som driver med selvskading? Jeg gjør det. Det er ingen av mine nærmeste som skjønner noe av det, og de sier bare at jeg må slutte med det. Men jeg VIL IKKE DET! Jeg liker å holde på med det! Det er liksom en del av meg som jeg ikke vil gi slipp på. Det er en måte å kontrollere meg selv på, som for eksempel straff hvis jeg har spist for mye. Noen ganger gjør jeg det bare fordi jeg kjeder meg.

Alle tror liksom jeg gjør det fordi jeg er deprimert og suicidal, men det er jo feil! Jeg har truffet ett menneske på sykehuset som også skadet seg selv, og det er første gangen jeg kunne snakke om det så den andre forstod meg. Er det flere som har det sånn??...

[frosken]

Hvis du liker at du skader deg selv, hva er da problemet?

[Gjest manalt]

Hvis du liker at du skader deg selv, hva er da problemet?

En kreativ måte å straffe seg selv på.

Selv kutter jeg av meg hodet hver gang jeg har spist for mye. Funker som bare pokker!

[firebird1365380441]

En kreativ måte å straffe seg selv på.

Selv kutter jeg av meg hodet hver gang jeg har spist for mye. Funker som bare pokker!

Tenker du aldri på at du kanskje vil slutte å skade deg en gang i framtiden?

Hva synes du om de arrene du sannsynligvis vil komme til å ha?

Er det greit for deg å gå rundt med slike arr?

Jeg drev selv med sjølskading i mange år, men har greid å slutte med det nå.

Dessverre har jeg en del arr på underarmene som aldri går bort...

Selv ikke plastikkirurgen som forsøkte å gjøre arrene mine "penere", lyktes helt med det.

Jeg kan ikke forstå hva det er som gjør at du "liker" å skade deg.

Tror du at du kan forklare litt mer om hva det er ved skadingen som du liker?

Mulig jeg er fullstendig fjern i toppetasjen, men jeg skjønner ikke at du synes selvskading er ok...beklager...

Med uforståelig hilsen

[goete]

Selvskading kan komme av en "machosistisk" tendens i psyken.En skader og straffer seg selv for noe og det oppnåes en tilfredstillende følelse i dette, som om en har fått utløp for noe. Dette noe er en aggresjon som istede for og rettes utover mot "verden", andre,tingen,saken,etc rettes imot ens egen person.Kan være underliggende konflikter som ligger under,skyldføleser,selvstraff mot egne lystføleslser.F.eks jeg har spist noe godt men det legger jeg på meg av.lystfølelsen til noe godt greides ikke kontrolleres.Etter tilfredstillsfølelsen kommer aggresjonen imot seg selv,jeg har svikta,skyld,uttløpet eller ageringen blir rettet imot deg selv for du vet at det var deg selv som ikke holdt mål.Legger skylden, kritikken på deg selv.

Og dette behøver ikke komme i en gitt situasjon heller, det kan være noe som du føler noen har saqt eller gjort imot deg de siste dagene og du reagerer under overflata,når følelsene kommer opp i deg kan du ha snudd det inni deg imot deg selv istede for imot den som såret deg.

Eller selvskading kan være en måte og tiltrekke seg de andres oppmersomhet på,bli sett, synlig for omverden i ett "håp" om å bli tatt vare på.

Hvis du går litt inn i deg selv og undersøker de nærligende følelsene rundt selvskadingen kan det gi deg en pekepinne på hvilke sirkel du befinner deg i i reaksjonsmåte og om du føler følelsene imot deg selv eller retter de mot andre.

[soleil]

Selvskading kan komme av en "machosistisk" tendens i psyken.En skader og straffer seg selv for noe og det oppnåes en tilfredstillende følelse i dette, som om en har fått utløp for noe. Dette noe er en aggresjon som istede for og rettes utover mot "verden", andre,tingen,saken,etc rettes imot ens egen person.Kan være underliggende konflikter som ligger under,skyldføleser,selvstraff mot egne lystføleslser.F.eks jeg har spist noe godt men det legger jeg på meg av.lystfølelsen til noe godt greides ikke kontrolleres.Etter tilfredstillsfølelsen kommer aggresjonen imot seg selv,jeg har svikta,skyld,uttløpet eller ageringen blir rettet imot deg selv for du vet at det var deg selv som ikke holdt mål.Legger skylden, kritikken på deg selv.

Og dette behøver ikke komme i en gitt situasjon heller, det kan være noe som du føler noen har saqt eller gjort imot deg de siste dagene og du reagerer under overflata,når følelsene kommer opp i deg kan du ha snudd det inni deg imot deg selv istede for imot den som såret deg.

Eller selvskading kan være en måte og tiltrekke seg de andres oppmersomhet på,bli sett, synlig for omverden i ett "håp" om å bli tatt vare på.

Hvis du går litt inn i deg selv og undersøker de nærligende følelsene rundt selvskadingen kan det gi deg en pekepinne på hvilke sirkel du befinner deg i i reaksjonsmåte og om du føler følelsene imot deg selv eller retter de mot andre.

Du beskriver det veldig godt. Er du psykolog eller psykiater?

[Gjest eks-selvskader]

Hei! Jeg kjenner meg godt igjen i det du skriver. I fjor høst og i vinter var jeg svært deprimert, og skadet meg endel. I dag er jeg sjeleglad for at jeg ikke har fått arr, det er knapt synlig de jeg har.

Grunnen til at jeg skadet meg var at den fysiske smerten skjøv mine psykiske bekymringer unna for en stakket stund. Dessuten følte jeg at denne selvskadingen gjorde at jeg hadde kontroll over noe. Vet ikke helt hva...

Nå har jeg det mye bedre med meg selv, og jeg har ikke skadet meg selv siden i vinter. Hadde jeg hatt synlige arr nå, så hadde jeg blitt minnet på den vonde tiden hele tiden, og da ville jeg nok ikke blitt så fort frisk.

For en dag vil kanskje d u også få det mye bedre med deg selv, og da vil du innse at selvskadingen er en dum ting å gjøre. Det verste er at du skremmer vettet av de du er glad i, og det vil du vel ikke gjøre? Du vil vel at de rundt deg skal slippe å bekymre seg for at du en dag mister kontrollen helt?

Egentlig er det veldig egoistisk å skade seg selv, har jeg funnet ut. Den eneste som tjener på det er du selv. Og egentlig lurer du bare deg selv, for når du nettopp har skadet deg, så føles alt så mye bedre, men etter en stund så er denne gode følelsen borte og du skader deg selv på nytt og på nytt. Hva oppnår du egentlig i lengden?

Ingenting, spør du meg...

Prøv heller å få hjelp til å takle problemene dine. Det kan ta lang tid før du er bedre, men det er verdt det. For når du en vakker dag er helt frisk, så vil du angre sårt på at du har skaffet deg de stygge arrene. Folk vil alltid lure, dine egne barn vil spørre, og ikke minst du selv vil aldri glemme den vonde tiden. For du alltid bli minnet om fortiden når du ser armene dine.

Slutt mens leken er god.