Løgn og atter løgn...hva gjør man?

[Gjest dråpe]

Jeg er sammen med en slik type mann som lyver... Han har hatt en del psykiske problemer (slags paranoia, samt sinne), og i tillegg så virker det som om han har en slags tilknytningsproblemer. Det er "enten eller" liksom..enten over-tett, eller distanserende løgner og usikkerhets-skaping.

Jeg merker jo lett at han lyver...problemet blir når jeg konfronterer han og han nekter, eller later som ingen ting, og jeg vet ikke HVA det er han lyver om. Han har gått i terapi og er liksom mer eller mindre frisk nå, "han har skjønt". For alt jeg vet er det masse med andre damer han skjuler for meg, som han tidligere har gjort.

All denne lygingen får meg til å føle meg så jævlig lite respektert og desperat på en måte, samt veldig sint og såret. Blir også veldig mistenksom og nærmest paranoid selv! (Nå er jo han plutselig SÅ sikker på meg, som han alltid blir i disse "løgn-periodene" sine der han ikke er så klengete)

Jeg har prøvd å si "alt". Det neste blir å kutte han helt ut. Men nå sier han at han er villig til å ta løgndetektortest?!

For det 1. Går det an å trene seg opp til å lure en løgndetektor?

2.Går det an å få tatt slike tester til "privat bruk"?

3.Finnes det noen "triks" for å få en slik person til å si sannheten??

[Gemini]

Jeg mener ikke man skal gi opp ved første forsøk, og i alle fall ikke når det er konstantert psykiske problemer og vedkommende prøver å få hjelp for disse. Men et sted må man sette en grense og starte å ta hensyn til seg selv først og fremst...

Det kan høres ut som om du bør seriøst bør ta hele forholdet opp til vurdering...

[soleil]

Det står svært dårlig til med tilliten dere i mellom hvis dere trenger å bruke en løgndetektor for å få forholdet på rett kjøl.

Hva med å prøve familieterapi? Om ikke for å få forholdet på rett kjøl kan dere ihvertfall få hjelp til å forstå hverandre bedre og å takle fortiden.

Å være sammen med en person som har en alvorlig personlighetsforstyrrelse eller er alvorlig psykisk syk er tøft. Ikke alle klarer det. Du må tenke på deg selv også.

[Gjest annette]

Det viktigste i et forhold er jo at man kan snakke med hverandre og stole på den andre.Fungerer ikke dette,sliter man veldig.Om det går an å trene opp til å ta en test,vet jeg ikke.

[firebird1365380441]

Jeg mener ikke man skal gi opp ved første forsøk, og i alle fall ikke når det er konstantert psykiske problemer og vedkommende prøver å få hjelp for disse. Men et sted må man sette en grense og starte å ta hensyn til seg selv først og fremst...

Det kan høres ut som om du bør seriøst bør ta hele forholdet opp til vurdering...

Som de andre her har vært inne på, så tor jeg det kan være lurt å vurdere om du vil bli værende i dette forholdet lenger.

Kan tenke meg at det må være forferdelig slitsomt å ikke kunne ha tillit til han du er sammen med.

Jeg ville nok helt seriøst ha kuttet han ut og heller tenkt på meg selv i akkurat dette tilfellet.

Med vennlig Hilsen