På flyplassen

[Bali]

Om ett par dager skal vi på flyplassen og møte vårt nye familiemedlem. Foreldrene ønsker at vi møter opp.

Dere som allerede har opplevd dette hva satt dere pris på/ mindre pris på da dere ble ønsket velkommen hjem?

Ønsker også gode råd.

[pinos]

Vi fikk helt uventet masse "besøk" på flyplassen da vi kom hjem fra Manila. Vi bor et stykke unna, må med ferje o.l. Både stort og smått møtte opp.

Det satte vi utrolig stor pris på. Ikke minst å se igjen familien som vi hadde vært borte fra en stund. Vi hadde så mye å vise frem og fortelle samtidig som de hjemme hadde gledet seg til barnet som endelig skulle komme.

Vi så ikke noe negativt i å bli møtt på flyplassen, jeg blir endå rørt når jeg tenker på hvor godt det var å bli møtt slik av falilien. Må inrømme at tårene trillet litt hos flere.

Lykke til, hilsen

[ahg]

Vi var veldig slitne begge gangene vi kom hjem, men satte likevel stor pris på å bli møtt på flyplassen av nære og kjære.

Det som betydde mest for meg, var smilene og tårene i øynene - å se hvor glad og rørt de var på våre vegne. Får fremdeles tårer i øynene når jeg tenker på det.

Ellers satte vi pris på at de ikke var for pågående overfor den lille. (Hederlig unntak var mormor som hadde kommet hele 35 mil for å se minstejenta. Hun kunne ikke dy seg og spurte forsiktig om hun kunne prøve å holde gullet på armen. Nølende gikk vi med på det, og det gikk faktisk fint - et umåtelig stolt øyeblikk for mormor!)

Og så satte vi pris på at alle dro hver til sitt uten noe mer om og men straks møtet på flyplassen var over. Det ga oss tid og ro til å komme oss hjem og komme i orden (siste gangen med to unger som hylte som besatt fra vi tok dem ut av bilen til vi fikk stelt dem og puttet dem i seng - de var fullstendig overtrette).

[AAA]

Da vi kom hjem var jeg så trøtt som jeg aldri i mitt liv har vært her. Jeg følte meg skitten, (les: stinket svette!!) hadde ikke sovet på jeg vet ikke hvor lenge og var forsinket pga av alle ting en fyllik de måtte kaste av flyet i København.

På tross av dette satte vi sååå stor pris på alle som hadde møtt opp for å ta imot oss og vesla. Kan nesten ikke tenke på det uten å få tårer i øynene...

Rent praktisk anbefaler jeg heller å ha masse folk på flyplassen, så det første "barselbesøket" er unnagjort og folk får se det nye familiemedlemmet, og så heller ta det litt piano i heimen til å begynne med. Lille vennen vår var så trøtt at hun holdt øynene oppe kun av gammel vane, men ærlig talt tror jeg ikke det gjorde det spøtt forskjell for henne at det var masse mennesker på flyplassen. Det hadde jo vært så mange mennesker rundt henne siste døgnet likevel, på flyene osv.

Lykke til! )

MVH

[Gjest fru grønn]

Jeg satte enormt stor pris på at de som kom, kom.

Vi måtte vente i tre timer på Gardermoen på neste fly, og broren min kjøpte pizza. At noen hadde kjørt langt for å treffe oss. At far ikke ble altfor lei seg når frk grønn kasta gaven i gulvet når hun fikk den. Ingen hadde med flagg, og det var like greit det og.

[Teletubbie]

Møt opp alle som kan og få en opplevelse dere aldri vil glemme! Har adoptert 2 barn, samt vært på 8 oppmøter selv og det er like fantastisk hver eneste gang. Også at dere får se barnet der er bra slik at familien kan få ro de første dagene. Det er masse som skal ordnes, så at hjemmebesøk ventes med er helt greit. Barnet skal til lege, sykehus og besøk av helsesøster. Få med dere øyeblikket på flyplassen dere - naboen her hos oss takket meg etterpå for at de fikk lov til å oppleve denne situasjonen vedr. vår hjemkomst!