En kald skulder...

[TRISTIAN]

Tok en kjøretur jeg..

Nå i kveld..tittet litt på verden.

Oslo øst/Romerike viste seg fra sin beste side i kveld, og det var mye pent å se på...

Og jeg snakker da om natur, selv om jeg selvfølgelig kunne mene noe helt annet...:-)

Joda , verden kunne vært en fin plass, hadde man bare følt seg som en del av den..

Men når jeg betrakter verden, kan jeg ikke fri meg fra følelsen av å være "a beggar on a beach of gold" Fattig på illusjoner i all prakten som omgir meg. Fattig, møkkete og stygg føler jeg meg som regel...dette er bare ikke MIN verden.

Selv om trangen til å strekke ut hånden og huke tak i den er sterk, tør jeg bare ikke gjøre det...

For jeg vet rett og slett ikke hva jeg skulle gjøre med den...?

Verden er for meg noe uoppnålig, et glansbilde som ikke _er_ eller noensinne kan bli mitt...

Man kan godt si at det minner om den ungdommelige forelskelsen, da begjæret etter en spesiell person var så intenst at man nærmest følte trang til å krype _inn_ i vedkommende og bli.._ett_med denne. Man kunne bare ikke komme _tett nok_ innpå.

Jeg har vært der...men jeg har også opplevd å bli avvist av vedkommende....med påfølgende ubeskrivelig smerte og sorg som truet med å sprenge brystkassen...

Slik jeg føler verden avviser meg nå....Alle mine forsøk på å nærme meg blir besvart...

med en kald skulder.

[goete]

hei.

kjempebra skrevet

kjenner meg igjen i det du skriver, det er som en er innenfor en glassmur og fanget i seg selv,og bare kan betrakte verden og ikke delta i den.

og det du skriver om kjæreste og avisning, ønsket om symbiosen, og gå i et med den andre.

opplevde det samme selv og da det ble slutt tok jeg ikke bare hennes avvining med meg, men det var som jeg inni meg utviklet en opplevelse av å være utenfor værden,fanget i min egen sorg alene.og sorg er ofte noe en bærer alene og blir ensom i.etterhvert var det som det var blitt dannet et indre ubevisst mønster der jeg tok avvisningen på forhånd og så den i alt og alle, uten at det kanskje egentlig er slik ,bare sorgen som gjør det slik ,og angsten for å bli avvist på nytt for det river opp i gamle sår.

å være utenfor verden er både tryggt- deltar ikke og slipper konfrontasjoner,avvisninger, kjenne på angsten for å være et objekt som både kan bli likt og ulikt .som kan føre til usikkerhet og utrygghet for andres godtagelse og være i verden kan i seg selv være angstfremkallende når en er usikker og utrygg, så "forsvaret" kan være å lage seg en "glassvegg" mot verden som en lever skjult bak.

Jeg drømmer ofte at jeg er bak glassvinduer når jeg treffer andre mennesker, eller at de sitter bak glassfasader. Leste i en psykoanalystisk drømmetydningsbok om akkurat dette drømmesymbolet og det er for å beskytte seg selv mot en eller annen fare en føler en kan møte i verden.

Boken heter:

Et lite drømmekurs av robert bosnak utgitt på j.w.cappelen forlag A/S hvis du er intressert i drømmer.

Drømmene reflekterer ofte den ubevvisste innstilling til følelser, opplevelser,betraktninger,ønsker,behov,tanker og begjær. underliggende fortrengte opplevelser.Drømmene viser ditt psykiske mønster, din livshistorie,gir en pekepinn på om du er deltagende,betrakteren,unnvikeren i forhold til deg selv og verden.

Mye vet en vel egentlig men drømmene kan vise visse temaer og mønster som gjenntar seg og hvilke reaksoner og mønstre/sirkler en befinner seg i.

mvh

[Gjest dukkelise]

håper du tar det steget du tok i natt med å skrive en gang til kjære deg.

Kos fra meg,

[TRISTIAN]

håper du tar det steget du tok i natt med å skrive en gang til kjære deg.

Kos fra meg,

Hei :-)"At du tør"...var min første tanke...jeg lover å skrive til deg, imorgen, imorgen, men ikke i dag...

Å sende deg det jeg skrev igår, blir vel omtrent som å gi deg en billett til toget som nettopp har gått....

Verdiløst.

Ble så redd for å sitte her inne i hele dag, at jeg faktisk søkte meg ut blant folk....noe som viste seg å være lurt idag...hadde det bare vært medisin HVER gang...?

men akk....noen ganger gjør mennesker bare ting verre for meg...

Takk for at du er der, og at du er den du er..:-)

Du hører fra meg, jeg lover...

Nå er jeg bare så sliten...

Må prøve å sove....God Natt.

[Gjest dukkelise]

Hei :-)"At du tør"...var min første tanke...jeg lover å skrive til deg, imorgen, imorgen, men ikke i dag...

Å sende deg det jeg skrev igår, blir vel omtrent som å gi deg en billett til toget som nettopp har gått....

Verdiløst.

Ble så redd for å sitte her inne i hele dag, at jeg faktisk søkte meg ut blant folk....noe som viste seg å være lurt idag...hadde det bare vært medisin HVER gang...?

men akk....noen ganger gjør mennesker bare ting verre for meg...

Takk for at du er der, og at du er den du er..:-)

Du hører fra meg, jeg lover...

Nå er jeg bare så sliten...

Må prøve å sove....God Natt.

Ville bare si deg noe jeg,håper det er greit da:)

Først,jeg håper inderlig du skriver,emn jeg vil langt fra legge noe store press på deg til det.Ta det steget når du s3elv føler for det,men vit også du gjør ei kjempeglad om hun finner dine ord..

Som du vet så er handa mi der for deg..

Håper dagen din ellers har vært grei..

God kos fra meg,