Hater sønnen min pga fødselen...

[Snøfrisk]

KJÆRE ULVA!

Nå har jeg nettopp lest igjennom innleggene i tråden her, samt innleggene i tråden til din mann.

Jeg er veldig glad for at du skriver her på DOL, og håper at det gjør deg godt samt at de tilbakemeldingene du får (sett bort i fra visse dårlige) kan gji en slags næring til deg.

Det er så flott å lese dine innlegg (selv om jeg syns alle brukerene her på DOL er like verdifulle som mennesker). Du prøver virkelig etter beste evne å gjøre det godt for deg og din sønn - slik oppfatter jeg det.

Og jeg vil få ønske deg alt godt sammen med din mann og deres sønn!

Varme tanker fra

[Gjest mine synspunkter]

Ja,her har du nok fått en del både positiv og negativ respons på det innlegget som du skrev her...Selv så synes jeg mye positivt og negativt om ditt innlegg..Noe er positivt mens andre ting er negativt....

Trist å høre at du slet fælt under fødselen og opplevde mareritt. Det er greit å ha vonde opplevelser og fødselsangst,men det er faktisk noe man må regne med når man føder.....

Å hate barnet sitt på grunn av en vanskelig fødsel betyr bare at du sliter mye med deg selv og i allefall også at du har antageligvis fått en eller annen slags ettervirkningsreaksjon av fødselen,noe som det også er flere som får i større eller i mindre grad....

Da får du heller oppsøke hjelp for det du sliter med av diverse problemer før du får barn neste gang.Det sier jeg pga dine reaksjoner var definitivt IKKE normale reaksjoner,men når man har en shizofrenidiagnose;dvs. alvorlig sinnlidelse så reagerer man ikke normalt da...

Når det er foreldre som har en slags sinnslidelse som får barn,så blir både dem og barnet nøye fulgt opp av helsepersonell,osv.... I og med at det er den del som har en schizofrenidiagnose som ikke kan fungere ute i det vanlige liv uten tilstrekkelig hjelp fra forskjellige instanser.Godt at du har en barnefar som støtter deg opp og er flink til å hjelpe til....

Synes ikke at det er noe i det minste rart i at noen folk svarer: Hva med å få sønnen din i fosterhjem?Det er jo ikke negativt i den forstand,men det er faktisk et tilbud som blir gitt til foreldre som sliter med seg selv for å få litt avlastning fra barnet sitt...

Ønsker deg iallefall uansett lykke til videre med barnet og håper at det går bedre med deg selv....

[frosken]

Jeg tar meg selvsagt nær av det - men ikke så mye som du kanskje frykter. Jeg vet nemlig at jeg er en god mor for sønnen min. Om jeg ikke har klart å være noens venn/venninne eller kjæreste, så er det en ting jeg har brukt alle krefter på: Å være en god nok mor for ham. Han vet at jeg elsker ham, og det er ingenting som tilsier at han har problemer foruten de som oppstår når jeg er borte fordi jeg er innlagt. Da reagerer han normalt og savner mammaen sin.

Det er kanskje en del av problemet at jeg gir ham så mye - for jeg utsletter meg selv. Den uken jeg måtte passe ham alene var den eneste gangen han denne våren og sommeren har lagt seg hver kveld uten et kny. På en eller annen måte klarte jeg å gi ham noe som var godt for ham og dypt tilfredsstillende. Det er det godt for meg i ettertid å vite, selv om jeg slet veldig for å klare å få dagene til å gå.

Jeg tror kanskje shandy reagerer på hvor ærlig jeg er, og at jeg bryter med et tabu: Å hate sitt eget barn er slettes ikke lov, å mislike å være mor ses på som sykelig. Og selvsagt er det galt. Men jeg elsker ham jo samtidig, og gir ham det han trenger, så noe fosterhjem blir det ikke. Legen som passet på meg sist jeg var innlagt, var egentlig barnepsykiater, og jeg burderer å få henne mer involvert igjen. Hun tilbød seg nemlig å hjelpe, og jobber egentlig på Nick Wold-senteret. Men problemet er egentlig ikke samspillet oss imellom. Vi kan ha det riktig fint. Problemet er at det utsletter meg som menneske å måtte gi så mye av meg selv. Problemet ligger hos meg, og ikke i samspillet. Hvordan JEG har det, og ikke han. Han er omgitt av mennesker som elsker ham og tar seg av ham. Helt siden han ble født, har han skint som en liten sol. Han smilte allerede en dag gammel... Jeg ble bare brått klar over at jeg forbinder ham med disse dårlige minnene, og at det forstyrrer forholdet vårt. Så det er minnene som må gjøres noe med, og ikke han. Han er en herlig, liten gutt.

Hvis du selv er trygg i din rolle som mor, så er jeg enig i at du ikke trenger noe opplegg slik det de tilbyr på NicWaal. Men dersom du trenger at noen viser deg hvor positivt samspillet med sønnen din er - slik at du kanskje etterhvert kan bruke mindre krefter på å være mor - så kunne kanskje Marte Meo vært ok. Men sannsynligvis har du i allefall nå mer enn nok å forholde deg til.

Forøvrig symes jeg du var tøff som tok opp dette temaet så fullstendig ærlig... men det vet du vel :-)

[Mimmy]

Det er gjort et studie som viser at kvinner med vanskelige fødselseopplevelser venter lenge med å få flere barn eller lar det være.

Dessverre har jeg ikke referansen.

mvh

Hei. Lenge siden jeg har hørt fra deg nå.....men jeg har jo vært borte litt jeg også. Når du finner ut hva studiet heter, så er jeg interessert i å lese om det. Selv har jeg gjennomgått en dødfødsel og også abortert noen ganger.

Men jeg har ikke gjennomgått noen vanlig fødsel enda, jeg vet ikke om det noensinne vil lykkes meg, heller, å kunne gjennomføre et vellykket svangerskap. Jeg føler det avhenger av om jeg får tilgang til den hjelp og støtte jeg måtte trenge under svangerskapet, blant annet å få det helt rolig og stressfritt.

Jeg håper på å bli innlagt på sykehus hele svangerskapet i tilfelle, slik at jeg får god oppfølging, når det blir aktuelt for meg å forsøke igjen, og forhåpentligvis lykkes i å bli gravid.

[Gjest Liza i London]

Jammen er du tøff som klarer å sette ord på slike følelser.

Du vet nok - sikkert like godt som meg - at denne innsikten du nå har, er et viktig skritt i retning av å få bearbeidet traumet fødselen var. Og traumene forut.

Med ditt mot, med all innsikt og vilje som du har, så kan jeg ikke annet enn å tro at prognosen for deg må være svært så god.

Du er en imponerende kvinne!

[Hulken-Bruce]

Denne her var fin: "Mennesker med psykiske lidelser er ofte de beste, godeste og mest omtenksomme menneskene i dette samfunnet."

Det der var vel en sannhet med modifikasjoner...

Mvh.

Ja var ikke den fin!

Tygg litt på det utsagnet i noen minutter, timer eller dager ,som tyggegummi. Så vil det til slutt gå opp for deg i hodet ditt.

Legg merke til at jeg sa ofte.

Dette jeg skriver nå er bare for å forklare for deg og gi deg noen eksempel:

Som du sikkert ikke vet så hadde churchill (statsministeren for storbritania) store psykiske problemer gjennom store deler av sitt liv. Han var en dyktig statsleder. Faktisk har mange kjente historikere sagt at hadde ikke churchill hatt de problemene han hadde så hadde ikke de allierte vunnet over hitlertyskland. På grunn av sine psykiske problemer tok han større sjanser enn andre når det gjaldt strategien for krigføringen. Noe som medførte at de allierte til slutt vant krigen. Slik kunne jeg regnet opp en rekke eksempel. Dette var bare et eksempel.

Mennesker med psykiske lidelser er ofte vare mennesker som er sårbare for påkjenninger og vet hva det vil si å lide, derfor har de mange ganger større empati, innsikt, og forståelse for andre menneskers vanskeligheter. Jeg mener det jeg skrev i den uttalelsen du kommenterte. Jeg står for den.

Allrighty then

[SierDuDet]

Ja var ikke den fin!

Tygg litt på det utsagnet i noen minutter, timer eller dager ,som tyggegummi. Så vil det til slutt gå opp for deg i hodet ditt.

Legg merke til at jeg sa ofte.

Dette jeg skriver nå er bare for å forklare for deg og gi deg noen eksempel:

Som du sikkert ikke vet så hadde churchill (statsministeren for storbritania) store psykiske problemer gjennom store deler av sitt liv. Han var en dyktig statsleder. Faktisk har mange kjente historikere sagt at hadde ikke churchill hatt de problemene han hadde så hadde ikke de allierte vunnet over hitlertyskland. På grunn av sine psykiske problemer tok han større sjanser enn andre når det gjaldt strategien for krigføringen. Noe som medførte at de allierte til slutt vant krigen. Slik kunne jeg regnet opp en rekke eksempel. Dette var bare et eksempel.

Mennesker med psykiske lidelser er ofte vare mennesker som er sårbare for påkjenninger og vet hva det vil si å lide, derfor har de mange ganger større empati, innsikt, og forståelse for andre menneskers vanskeligheter. Jeg mener det jeg skrev i den uttalelsen du kommenterte. Jeg står for den.

Allrighty then

Du generaliserer jo noe helt grusomt med dette utsagnet.

Jada, du sier "ofte", men det hjelper vel fint lite i denne sammenhengen da du tillegger en gruppe mennesker verdier basert på at de faktisk har psykiske lidelser.

De fleste massemordere har også lidd av en eller annen psykisk diagnose. Burde jeg bruke dette mot alle med psykiske lidelser på samme måte som du bruker Churcill som eksempel for dem?

Du glemmer for øvrig at mannen også var mer eller mindre alkis. Kanskje vi burde si at en alkoholisert leder av et land er en bedre leder enn en edruelig enn fordi dette gjaldt denne ene mannen?

[Gjest Gladiatoren]

Hei ulva!

Det var modig av deg å skrive om dette. Samtidig var det trist å høre om hva du har gjennomgått. Jeg tror det kan være en god ide det du sa om å prøve å få snakket ut med noen av de folkene som var innvolvert i denne hendelsen på sykehuset. Dersom du får sjansen til det på en god måte.

Det er et "sunnhetstegn" at du går aktivt inn for å bearbeide det du opplevde på sykehuset.

Og mitt håp er at du med tiden vil få bearbeidet denne opplevelsen på sykehuset.

Stå på videre!

Lykke til fremover til deg og din mann!

[Hulken-Bruce]

Du generaliserer jo noe helt grusomt med dette utsagnet.

Jada, du sier "ofte", men det hjelper vel fint lite i denne sammenhengen da du tillegger en gruppe mennesker verdier basert på at de faktisk har psykiske lidelser.

De fleste massemordere har også lidd av en eller annen psykisk diagnose. Burde jeg bruke dette mot alle med psykiske lidelser på samme måte som du bruker Churcill som eksempel for dem?

Du glemmer for øvrig at mannen også var mer eller mindre alkis. Kanskje vi burde si at en alkoholisert leder av et land er en bedre leder enn en edruelig enn fordi dette gjaldt denne ene mannen?

For å si det med dine egne ord så skriver du noe helt grusomt usaklig.

Det var interresant at du lot deg provosere av det jeg skrev, slik at du svarte på innlegget mitt. Det var gøy.

Det jeg skrev det skrev jeg. Det var aldeles ikke noen generalisering i det jeg skrev. Fordi det er slik virkeligheten faktisk er enten du vet det eller ikke.

Men på den andre siden, dersom du synes det var en generalisering. Hva er det som er så feil med å generalisere?

Har du problemer med det? Eller er det fordi du har lært på ungdomsskolen at man ikke skal generalisere?

Du forstår tydeligvis ikke hva jeg snakker om i innlegget mitt. Jeg står for det jeg skrev, og bryr meg ikke om dine sure oppstøt. Eller din bedrevitenhet.

Selvfølgelig er en alkoholisert statsleder en bedre statsleder enn en ikke alkoholisert. Det vet du da selv.

Jeg er fullstendig klar over at churchill brukte alkohol, men det er en myte at han var en stor drikker eller alkoholiker i følge de som kjente ham best blant annet hans lege. Dessuten var det jo nettopp fordi han hadde psykiske vansker at han medisinerte seg med alkohol. (Selv om det var en dårlig form for medisinering.)

Jens Bjørneboe er et annet godt eksempel på et menneske med både store psykiske problemer og alkoholproblemer. Han er etter manges mening den beste forfatteren Norge har hatt. Han var også en person som tok seg av de svake og utstøtte i samfunnet og kritiserte misbruk av makt i samfunnet og de såkalte "normale" mennesker. Les hans bøker så vil du kanskje forstå hva jeg snakker om.

Men jeg gidder ikke å krangle med deg. Det var synd at du var sur men jeg håper du blir bedre og slutter å krangle og blir fri fra fordomsfullhet.

Igjen jeg gidder ikke diskutere med deg eller krangle. Dessuten er innlegget ditt en total avsporing fra tråden her. Jeg synes heller du skal gå inn på nettsiden krangle.no dersom du absolutt vil krangle.

God bedring!

[SierDuDet]

For å si det med dine egne ord så skriver du noe helt grusomt usaklig.

Det var interresant at du lot deg provosere av det jeg skrev, slik at du svarte på innlegget mitt. Det var gøy.

Det jeg skrev det skrev jeg. Det var aldeles ikke noen generalisering i det jeg skrev. Fordi det er slik virkeligheten faktisk er enten du vet det eller ikke.

Men på den andre siden, dersom du synes det var en generalisering. Hva er det som er så feil med å generalisere?

Har du problemer med det? Eller er det fordi du har lært på ungdomsskolen at man ikke skal generalisere?

Du forstår tydeligvis ikke hva jeg snakker om i innlegget mitt. Jeg står for det jeg skrev, og bryr meg ikke om dine sure oppstøt. Eller din bedrevitenhet.

Selvfølgelig er en alkoholisert statsleder en bedre statsleder enn en ikke alkoholisert. Det vet du da selv.

Jeg er fullstendig klar over at churchill brukte alkohol, men det er en myte at han var en stor drikker eller alkoholiker i følge de som kjente ham best blant annet hans lege. Dessuten var det jo nettopp fordi han hadde psykiske vansker at han medisinerte seg med alkohol. (Selv om det var en dårlig form for medisinering.)

Jens Bjørneboe er et annet godt eksempel på et menneske med både store psykiske problemer og alkoholproblemer. Han er etter manges mening den beste forfatteren Norge har hatt. Han var også en person som tok seg av de svake og utstøtte i samfunnet og kritiserte misbruk av makt i samfunnet og de såkalte "normale" mennesker. Les hans bøker så vil du kanskje forstå hva jeg snakker om.

Men jeg gidder ikke å krangle med deg. Det var synd at du var sur men jeg håper du blir bedre og slutter å krangle og blir fri fra fordomsfullhet.

Igjen jeg gidder ikke diskutere med deg eller krangle. Dessuten er innlegget ditt en total avsporing fra tråden her. Jeg synes heller du skal gå inn på nettsiden krangle.no dersom du absolutt vil krangle.

God bedring!

Jeg beklager at jeg blandet meg inn og at du fikk inntrykk at jeg ble provosert eller sur.

Du forstår åpenbart ikke hva jeg skriver likevel.

[Gjest Stjernemor]

Egentlig tror jeg mange reagerte unødig negativt på dette innlegget rett og slett pga overskriften!

Når en setter seg litt inn i problemstillingen, så er jo ikke ulva ens om 'hater sønnen sin'. Det høres for drastisk ut. Ulva hater vel mer alt det som har gjort at hun har det så vanskelig. Siden sønnen er en påminnelse om den siste mest traumatiske hendelsen (fødselen) blir mye av de vanskelige følelsene rettet mot han. Inni ulva ihvertfall.

Klart det er veldig vanskelig. Men det er tøft å innrømme.

Så hvorfor kan vi ikke være litt overbærende med en vel provoserende overskrift?

Men, ulva, det var en effektiv måte å få mange svar på!

[Hulken-Bruce]

Jeg beklager at jeg blandet meg inn og at du fikk inntrykk at jeg ble provosert eller sur.

Du forstår åpenbart ikke hva jeg skriver likevel.

Jeg forstår hva du skriver om.

Ha det bra!

Og lykke til videre i livet

[shandy]

Og som andre har påpekt her, burde ikke du hatt unger!

Hva du mener om meg er totalt uinteressant.

[shandy]

Til shandy

Jeg er sint, ja forbannet på deg shandy! Disse innleggene dine skulle aldri ha blitt skrevet. Jeg er også sint på dol som ikke har slettet dine innlegg.

Ulva er en veldig god mor som er glad i ungen sin, det er nettopp derfor hun er fortvilet over de følelsene hun beskrev, hun vil jo ha hjelp fra andre her på dol,

Du derimot shandy er sannsynligvis en dårlig mor, når du røper en slik mangel på empati og forståelse og kjærlighet for mennesker i en vanskelig livssituasjon.

Jeg ble kvalm over å lese innleggene dine shandy, det var rett og slett motbydelig lesning. At du kan skrive så ufølsomt og hardt begriper jeg ikke.

Du opptrer i det du skriver som en arrogant bedreviter. Mens du i virkeligheten røper en total mangel på forståelse og innsikt i det å ha psykiske problemer. Jeg ble utrolig provosert over det du skrev om at mennesker med psykiske problemer er de mest egoistiske menneskene. Det stemmer ikke i det hele tatt . Det er snarere tvert om i de fleste tilfellene. Mennesker med psykiske lidelser er ofte de beste, godeste og mest omtenksomme menneskene i dette samfunnet. Du shandy har ikke fnugg av peiling på hva du snakker om. Dessuten er det du som hadde trengt et realt spark bak.

Det du shandy skriver i dine innlegg er det som er sykt. Og du ser det ikke selv. Du shandy trenger behandling så fort som mulig før din arroganse og mangel på empati går utover flere.

Du shandy hadde trengt å bli ristet, og det kraftig, til en unnskyldning pep ut av deg.

Jeg forlanger at du ber ulva om oppriktig unnskyldning for det du har skrevet.

(Dette innlegget er til shandy)

Jeg tror faktisk Ulva forstår hva jeg mener.

Leser du litt, og klarer å bruke hjernen din til annet enn å være sint, så har du oppnådd noe.

[Sør]

Hva du mener om meg er totalt uinteressant.

Spar oss dine unnskyldninger og bortforklaringer, Shandy.

[frosken]

Jammen er du tøff som klarer å sette ord på slike følelser.

Du vet nok - sikkert like godt som meg - at denne innsikten du nå har, er et viktig skritt i retning av å få bearbeidet traumet fødselen var. Og traumene forut.

Med ditt mot, med all innsikt og vilje som du har, så kan jeg ikke annet enn å tro at prognosen for deg må være svært så god.

Du er en imponerende kvinne!

Ville bare si at det er hyggelig at du følger litt med her inne - og at du vet å komme til "unnsetning" når det er viktig!

Håper det går bra med deg og dine :-)

[shandy]

Spar oss dine unnskyldninger og bortforklaringer, Shandy.

Kan du ikke lese?

Jeg står for det jeg har skrevet.

Igjen: Svar innskriver, hvis du har noe fornuftig å komme med.

[magnus]

Jeg forstår hva du skriver om.

Ha det bra!

Og lykke til videre i livet

Hvem er usaklig sier du?

Er det ikke slitsomt å tro at man alltid selv vet best?

[Gjest Stjernemor]

Blir ikke dette litt svart-hvitt tenkning? Har vi noen holdepunkter for at ulvas sønn ikke blir godt ivaretatt - tiltross for den alvorlige sykdom hun sliter med? Har vi noen holdepunkter for at hun ikke setter sitt barns behov først - selv om hun sliter mer enn de fleste?

Det er viktig at barn ivaretas ved foreldres sykdom - og det er riktig at barnas behov må komme først. Men derfra til å antyde at fosterhjem ol skulle være løsningen fordi ulva beskriver sine innerste tanker om hva fødselen har gjort med hennes forhold til sønnen, synes jeg blir å feiltolke ulva...

En helt annen ting er at jeg har snakket med mødre som overhodet ikke har hatt noen psykiatrisk lidelse - men som allikevel har beskrevet noe av den samme ambivalensen i forhold til sine barn - men kanskje med noe mindre sterke ordvalg enn ulva gjorde. For ikke lenge siden var det et program på tv hvor diverse velfungerende mødre snakket om hvordan den forventede morskjærligheten uteble - og om nederlagsfølelsen de hadde i forhold til den manglende lykken det hadde innebåret for dem å få barn...

Psykisk syke (diagnostiserte) er også ofte veldig bevisst på at egne problemer ikke skal skade barna.

Så finnes det 'normale' mødre som virkelig ikke er bra for barna sine. Mange av dem har vanskelige personligheter som kan kvalifisere til en diagnose hvis de havner 'den veien', men de har ikke selvinnsikt og empati (DET har ulva) til å se at de behandler barna på en måte som kan skade dem.

Det er gjerne de familiene som er mest vellykket på utsiden, de som sier de har det SÅ bra, som har de fleste lika i lasten.

[Hulken-Bruce]

Jeg tror faktisk Ulva forstår hva jeg mener.

Leser du litt, og klarer å bruke hjernen din til annet enn å være sint, så har du oppnådd noe.

Hei shandy!

Jeg vil først si at jeg angrer på at jeg uttalte meg om din rolle som mor, (hva som var sannsynlig), for det vet jeg jo ingenting om.

Jeg mente heller ikke å angripe deg eller såre deg med mitt innlegg, bare å sette deg litt på plass.

Ja jeg ble sint, men sinnet har roet seg. Men jeg mener man må ha lov til å bli sint noen ganger. Jeg har lært av dette at jeg aldri mer skal skrive et innlegg når jeg er sint.

Jeg vil bare si til slutt at jeg ønsker deg alt godt, og lykke til videre i livet.