11 åring som stjeler? hvilken hjelp?

[Gjest meget bekymret mamma]

Har en 11 årig datter som stjeler alt fra store pengebeløp, mobiltelefoner, små ting og store ting. Nå har jeg som mor prøvd å snakke med henne på en skikkelig måte, straffet henne med husarest, inndratt hennes mobiltlf, vært sint og skuffet, ja det er snakk om mye jeg har prøvd til ingen nytte. Når jeg tror hun har sluttet finner jeg nye ting som er stjålet. Hun får alt hun trenger og lider absolutt ingen nød både materielt og omsorg.

Nå begynner jeg å bli alvorlig bekymret og lurer på om jeg skal kontakte en eller annen distans. Hva kan være lurt å gjøre i en slik situasjon. Har tidligere gått til BUP for hennes nattevæting og synes vi fikk dårlig hjelp, mest pjatt og snakk som ikke hadde noen mening. Har noen lignende problem de har vært borte i. Hva med å kontakte konfliktrådet? Noen tar meg ikke særlig alvorlig, men jeg tenker at hun blir jo eldre og folk vet jo at hun har stjålet ting hos dem og ønsker i være sammen med henne. Dette synes er en vanskelig sak. Kan noen komme med forslag til hjelp? Ps. faren hennes stiller ikke opp, så jeg er alene med ansvaret og har tre barn til.

[Gjest Aina E]

Gi blaffen i bup og barnevernet og alle kommunale greier.

Du kan jo starte med å ta henne med på politistasjonen og få de til å gi henne et foredrag om realiteter?

Deretter kanskje lettere behandling hos psykolog en gang hver 14 dag, til problemet avtar? Det må jo selvsagt være en hun føler seg komfortabel med og kan være åpen og ærlig ovenfor. (Ikke lett å finne)...

Det er ikke sikkert at du noen gang greier å trekke riktige konklusjoner (som hennes mor) til hva som kan være bakenforliggende årsaker til stjelingen. Det kan en psykolog finne ut med samtaler som minner mindre om forhør enn om det kommer fra deg.

Ikke misforstå - jeg tror ikke du har gjort noe feil, men det er bare båndet mellom deg og henne som gjør sånne samtaler vanskelige å gjennomføre. De skal tross alt være konstruktive og føre til noe også. Du er ikke den rette til å analysere. Du gjør rett i å gi omsorg og kjærlighet på tross av oppførselen.

[Gjest tristmensant]

Gi blaffen i bup og barnevernet og alle kommunale greier.

Du kan jo starte med å ta henne med på politistasjonen og få de til å gi henne et foredrag om realiteter?

Deretter kanskje lettere behandling hos psykolog en gang hver 14 dag, til problemet avtar? Det må jo selvsagt være en hun føler seg komfortabel med og kan være åpen og ærlig ovenfor. (Ikke lett å finne)...

Det er ikke sikkert at du noen gang greier å trekke riktige konklusjoner (som hennes mor) til hva som kan være bakenforliggende årsaker til stjelingen. Det kan en psykolog finne ut med samtaler som minner mindre om forhør enn om det kommer fra deg.

Ikke misforstå - jeg tror ikke du har gjort noe feil, men det er bare båndet mellom deg og henne som gjør sånne samtaler vanskelige å gjennomføre. De skal tross alt være konstruktive og føre til noe også. Du er ikke den rette til å analysere. Du gjør rett i å gi omsorg og kjærlighet på tross av oppførselen.

Anmeld henne.

[Gjest Debbiii]

Tror fakktisk ikke det ville hjulpet å anmelde en 11 åring, og tror heller ikke hun ville hørt på politiet hvis de skulle forklart henne "realitetene" heller. Ta henne heller med til psykolog hvis du ikke når frem til henne. Har du prøvd å sette deg rolig ned sammen med henne å spør hva som er galt eller om hvorfor hun gjør slik hun gjør? Hvis ikke du når fram så klarer sikkert en psykolog det, det er ofte lettere å prate med noen andre en mamma eller pappa. Til sist vil jeg bare si at husarrest ikke er til hjelp akkurat...funket aldri på meg...ble bare mer sint av det.

[Gjest tristmensant]

Tror fakktisk ikke det ville hjulpet å anmelde en 11 åring, og tror heller ikke hun ville hørt på politiet hvis de skulle forklart henne "realitetene" heller. Ta henne heller med til psykolog hvis du ikke når frem til henne. Har du prøvd å sette deg rolig ned sammen med henne å spør hva som er galt eller om hvorfor hun gjør slik hun gjør? Hvis ikke du når fram så klarer sikkert en psykolog det, det er ofte lettere å prate med noen andre en mamma eller pappa. Til sist vil jeg bare si at husarrest ikke er til hjelp akkurat...funket aldri på meg...ble bare mer sint av det.

Stjeler man, fortjener man å bli anmeldt. Den saken er grei. Hun må jo se at det straffer seg å stjele.

[Gjest Debbiii]

Stjeler man, fortjener man å bli anmeldt. Den saken er grei. Hun må jo se at det straffer seg å stjele.

Ville anmeldt hvis ungen hadde vært eldre...

[Mumlegåseegg]

Jeg har en niåring som er likedan...

Hun stjal til og med en hamster (!!)

Jeg tok henne med på en Si Unnskyld-runde i de forskjellige butikkene første gang jeg oppdaget det, og det var nok både pinlig og flaut for den lille damen...

Jeg ringte de involverte før vi kom, avtalte at de skulle snakke strengt, og si at neste gang ville de anmelde saken til Politiet, for å stjele, det er straffbart, da er men en TYV.

Men det virket prevantivt i et halvt år. Nå er det i gang igjen. Sist uke inndro jeg hele ukelønna, og hun fikk husarrest i helgen. Husarrest HJELPER! Da får de tid til å tenke. Ikke la henne se på tv eller snakke i telefonen når hun har husarrest!

Du må ta det alvorlig hver gang, og alltid ta henne med til den hun stjal fra for tilbakelevering og beklagelser.

Og så spør du henne, om hun synes det er veldig morsomt å se mamma lei seg, og om hun synes det er gøy med husarrest, for du kan godt gi henne husarrest oftere, hvis det er det hun vil, eller gi bort ukelønna hver uke. For siden hun fortsetter å stjele etter å ha sett konsekvensene, så ber hun jo om både husarrest, inndragning av penger og andre goder, samt ydmykelser når man må be om unnskyldning...

Så får vi håpe våre småjenter innser at de vil havne i fengsel på et eller annet tidspunkt hvis de ikke slutter...

Lykke til...