Det går ikke

[Gjest Windsong]

Klarer ikke annet enn å ligge i sengen og grine, føler selv det å sette meg foran pc'n som et ork. Gidder ikke stelle meg skikkelig. Kroppen er full av sement. Får ikke i meg mat, og føler jeg legger en stor byrde på foreldrene mine, som gjør hva de kan for å støtte meg. Har så dårlig samvittighet, for de vil meg bare godt mens jeg har tanker jeg føler er direkte ondsinnede i forhold til dem. Jeg som har vært så mye heldigere med foreldre enn så mange vil bare kaste inn snøret. Ber en stille bønn om at jeg må få dø på naturlig vis snart så jeg slipper mer av alt dette kjøret. Jeg synes jeg har fått min dose, orker ikke kjempe mer.

Psykiateren min har ferie et par uker til, og jeg vet ikke min arme råd. Ser ingen framtid, jeg vil bare gjøre det slutt... Hvordan skal jeg som ikke orker en damned shit kunne ha potensiale for noen framtid. Jeg føler meg regelrett fysisk syk, selv om jeg vet at dette ikk e er tilfellet.

Skjønneer ikke vitsen med at jeg skrev dette innnlegget, filleriste meg den som vil.

[Sør]

Bedre med en klem istedet for en filleristing? Eller litt av begge deler, kanskje?

Begynn med å legge fra deg den dårlige samvittigheten din - den kommer det ikke noe godt ut av uansett. Minn deg selv på at andre folk synes du er en flott og hyggelig venn, og at du nok også vil innse det, selv om det kanskje er vanskelig når man sliter.

Alt godt, Windsong!

*klem*

[Kizza1365380506]

Nytter det å filleriste deg da! Tror ikke det. Kan godt sparke deg ut av senga om det hjelper! Men det gjør vel ikke det heller.

Men du må slutte å synes så synd på deg selv. Kvitt deg med den dårlig samvittigheten. Kom deg opp av senga og vis at du kan om du vil. Jeg vet det er vanskelig, det er mye lettere å bare gi etter og ligge der og synes synd på seg selv. Har vært der. Det nytter kun å ta seg i nakken og komme seg opp.

Se det ja, der har du det. Sving beina over sengekanten. Kom så skal du få en kjempeklem fordi du er så flink! )

Kjempeklem fra