Straffer meg selv....?

[Gjest elfjak]

Vet ikke helt hvordan jeg skal dele dette...er liksom mine egne dypt personlige saker. Men vet ikke hvor det kommer til å ende!

Jeg klarer ikke å ta imot all den godheten folk gir meg. Har en fantastisk familie, omsorgsfulle venner og en god kjæreste. Får gode karkterer på skolen, liker å gjøre tenester og stille opp for andre, trener og er ellers i full aktivitet. Elsker livet..men fortener det ikke!

Jeg skader og straffer meg selv ved å kutte meg opp, brenner meg selv i kokvarm vann, pugger sider i leksikon bare for å bevise at jeg kan kontrollere meg såpass. Jeg gir meg ikke lov til å røre pianoet lenger...dette fordi det er en så utrolig fredfull og herlig følelse å slippe tankene og leve seg inn i musikken.

Det er som om alt det positive må slå negativt tilbake på meg.Kan noen forstå dette?

Har ikke lenger noen faste grenser for når det er nok, når det gjør vondt, når jeg ikke tåler mer... det er utrolig slitsomt å hele tiden måtte straffe meg selv og holde meg borte fra alt godt, samtidig som jeg desperat prøver å gi andre mennesker et helt annen inntrykk!

Snart kommer mine problem til å dekke andres. Da har jeg ikke krefter igjen til å være til hjelp for andre når det trengs! Det er noe av det mest skremmende med det hele! Hvorfor skal mine problem til slutt gå ut over andre??

[soleil]

Ettersom du har skrevet et innlegg om dette her på "psykiatri" så tar jeg det som et tegn på at du skjønner at du har et problem.

Måten du tenker og handler på fører ingen steder. Håper du kan oppsøke hjelp og at du er motivert for å jobbe for å få det bedre.

Det virker veldig ensomt og vondt å ha det slik du har det. Og ja: selv om du kanskje ikke merker det så kan det gå utover andre.Det er noe du tydeligvis er redd for og opptatt av. Er det nok motivasjon for deg?

[Kizza1365380506]

Jeg er enig med soleil. Kan det være en motivasjon for deg at din selvskading går ut over andre. Kan du med dette som utgangspunkt prøve å finne en utvei til å komme ut av den situasjonen du er i nå. Jeg kan ikke sette meg inn i din smerte. Min smerte går ikke på å skade meg selv. Men prøv å snu det negative til positivt. Ta kontakt med legen din og få en time hos psykiater og la han lede deg gjennom kampen mot ett bedre liv.

Klem fra