Hvis det var deg, hva ville du ønsket...

[Gjest joha]

Hei alle dere som er i adopsjonsprosessen!

Jeg har selv ingen erfaring med adopsjon. Men nå er det en slektning (min manns kusine) som skal adoptere, og så dukker det opp noen spørsmål.

Jeg / vi har ikke noen spesiell kontakt med dem for tiden, men min mann har alltid hatt et godt forhold til kusinen sin. Dessverre er svært mange i familien i mot adopsjon, og syns at hvis de nå alt skulle adoptere, så kunne de jo adoptert fra Norge, eller i det minste fra Russland, så trengte ingen å vite at barnet ikke var deres....

Det er altså en litt negativ holdning til det hele. Det gjør også at de fleste ikke har noen peiling på prosessen, hva som skjer, osv.

Det jeg vet er at de skal adoptere fra Korea, og søkte på nettet og fant ut at de da må adoptere gjennom Verdens Barn, siden det er de eneste som formidler barn fra Korea.

Videre er jeg blitt fortalt at de venter på tildeling i november - og i følge mine sannsynligvis upålitelige kilder at de skulle få barnet hjem i desember. Nå står det på Verdens Barn sine sider at tiden fra tildeling til hentereise i Korea er ca 3 mnd, så det er helt klart ett eller annet som ikke stemmer der.

Men - så til poenget. Jeg antar at de er veldig spente og sikkert tenker mye på barnet som skal komme. At de er opptatt av det, og sikkert venter veldig.

Midt i en slik prosess - som sagt, vi har ikke jevnlig kontakt med dem - men kan vi, bør vi, skal vi, eller skal vi IKKE ta kontakt med dem? Altså, det er sånn at vi skal en tur i nærheten av der de bor, og lurte på om vi skulle stikke innom. Altså om vi skal ringe eller sende en SMS og høre om vi kan ta en tur.

Ville du følt det som litt teit, at det virket nysgjerrig og påtrengende om en slektning du ikke hadde sett på flere måneder tok kontakt midt i adopsjonsprosessen og ventetiden? Eller ville det føltes som hyggelig at folk viser interesse? Eller ???

Og hvis vi drar på besøk - det er jo naturlig å spørre om de har hørt noe og sånt - men er det litt utidig? Blir det ekstra mas og mange tanker for dem? Hva tror dere?

De har vært sånn "halv-åpne" omkring dette med adopsjonen, ingen fikk vite noe før de var godkjent i Norge og sto på venteliste i Korea. Men nå er det jo liksom litt konkret.

Hva ville du satt pris på og hva ville du vært foruten hvis det var deg det gjaldt?

[Gjest uten sign]

Er dere oppriktig interessert i parets ve og vel, så ta kontakt. Det er bare positivt.

Gjør dere det bare fordi dere føler dere må, så ikke ta kontakt nå det virker bare dumt.

All støtte i adopsjonsprosessen er godt. Det kan til tider være en tøff prosess med mye venting. Men resultatet av ventingen er som å vinne storgevinst i lotto.

[Gjest kip]

Jeg ville vært kjempeglad om noen hadde vist interesse hvis "resten" av familien er lunkne.

Det er alltid godt å få snakke om et "svangerskap" enten det er på den ene eller den andre måten.

Det er en del mennesker som ikke forteller om adopsjonen de første månedene, nettopp fordi det er uvist om man blir godkjent som adoptivforeldre i de norske myndighetene. Og det ville vært forferdelig å fortelle om et event. avslag til alle.Derfor venter mange.

Under en adopsjon venter man mye og vet veldig lite om saker og ting så det er ikke alltid så mye å fortelle til folk når de spør hvordan det går osv. MEN de fleste liker å snakke om hvor mye de gleder seg og hvordan det kommer til å bli å få et barn i hus.Det er et godt samtaleemne.

Mitt råd er; ta kontakt og vis interesse. Det er bare hyggelig!

hilsen

[Mamta]

Hvis dette er noen dere for fremtiden ønsker å ha mere kontakt med, vil jeg anbefale at dere tar kontakt med dem dersom det er naturlig.

Når andre i familien er noe negativt innstilte, kan det sikkert være fint for dette paret å oppleve at noen bryr seg.

På den annen side, hvis dere ikke har kontakt fordi "kjemien" ikke helt stemmer, vil det kanskje virke litt påfallende om dere tar kontakt akkurat NÅ?

Gjør det som føles naturlig for dere.

Hilsen fra

[Fyren1365380423]

Hei....ja...ta kontakt med dem....dersom DERE synes det hadde vert koselig!!

Ikke vær så redd for de som er imot adopsjon...som mener detp.g.a hudfarge e.l.....når barnet blir en konkret person pleier det å hjelpe...INGEN har jo noe imot akkurat han eller henne!!Somregel forandrer det seg når det blir en konkret person....hos oss har det i alle fall vert slik, de som var mest skeptiske er aller mest tussete etter han....og " forsvarer 2 han i ett og allt ...for HAN har jo de ingenting imot......så...ting kan snu!

Lykke til!

[ahg]

Vi syntes det var veldig hyggelig at folk viste oppriktig interesse da vi var i våre adopsjonsprosesser. Hvis dere synes det er positivt/spennende at de skal adoptere og dere har lyst til å ha kontakt med dem, så kan jeg vanskelig tenke meg at de vil reagere negativt på besøk. Følg magefølelsen.

[Gjest joha]

Vi hadde tenkt å ta kontakt med dem uansett - altså ikke FORDI de skal adoptere. Det er ikke det at det er dårlig kjemi, bare at vi bor 4-5 timers kjøring fra hverandre og ikke har så mye kontakt sånn til vanlig. Men all kontakten vi har er kjempehyggelig. :-)

Jeg / vi syns det er hyggelig at de skal adoptere, vi vet jo at de, og spesielt hun, er veldig glad i barn, og lenge har ønsket seg barn, så det var jo kjempekoselig å høre at det nå endelig skal bli virkelighet for dem.

Vi var bare litt redde for at kontakten skulle virkel "påfallende", at de skulle tro vi var der for å spørre dem ut, eller noe sånt. Eller at vi tok kontakt fordi vi syntes synd på dem. Skjønner? Var liksom litt usikre på om ventetiden i adopsjonsprosessen er noe man helst ikke vil snakke om, eller om det er greit at vi spør. Vi har ikke snakket noe om adopsjonen med dem, nemlig.

Men nå tar vi kontakt! :-)

[thaimor]

Vi hadde tenkt å ta kontakt med dem uansett - altså ikke FORDI de skal adoptere. Det er ikke det at det er dårlig kjemi, bare at vi bor 4-5 timers kjøring fra hverandre og ikke har så mye kontakt sånn til vanlig. Men all kontakten vi har er kjempehyggelig. :-)

Jeg / vi syns det er hyggelig at de skal adoptere, vi vet jo at de, og spesielt hun, er veldig glad i barn, og lenge har ønsket seg barn, så det var jo kjempekoselig å høre at det nå endelig skal bli virkelighet for dem.

Vi var bare litt redde for at kontakten skulle virkel "påfallende", at de skulle tro vi var der for å spørre dem ut, eller noe sånt. Eller at vi tok kontakt fordi vi syntes synd på dem. Skjønner? Var liksom litt usikre på om ventetiden i adopsjonsprosessen er noe man helst ikke vil snakke om, eller om det er greit at vi spør. Vi har ikke snakket noe om adopsjonen med dem, nemlig.

Men nå tar vi kontakt! :-)

Ventetiden for adoptivforeldre er like spennende og full av forventning som for de som får barn på "gammelmåten". Altså ingen grunn til å synes synd på oss! ;-)

[Gjest midt i prosessen]

Vi hadde tenkt å ta kontakt med dem uansett - altså ikke FORDI de skal adoptere. Det er ikke det at det er dårlig kjemi, bare at vi bor 4-5 timers kjøring fra hverandre og ikke har så mye kontakt sånn til vanlig. Men all kontakten vi har er kjempehyggelig. :-)

Jeg / vi syns det er hyggelig at de skal adoptere, vi vet jo at de, og spesielt hun, er veldig glad i barn, og lenge har ønsket seg barn, så det var jo kjempekoselig å høre at det nå endelig skal bli virkelighet for dem.

Vi var bare litt redde for at kontakten skulle virkel "påfallende", at de skulle tro vi var der for å spørre dem ut, eller noe sånt. Eller at vi tok kontakt fordi vi syntes synd på dem. Skjønner? Var liksom litt usikre på om ventetiden i adopsjonsprosessen er noe man helst ikke vil snakke om, eller om det er greit at vi spør. Vi har ikke snakket noe om adopsjonen med dem, nemlig.

Men nå tar vi kontakt! :-)

Hvorfor skulle det være synd på folk som adopterer? Er det virkelig slik folk går og tenker, så vet det ikke mye om adopsjon!

Det kan være synd på folk som strever med å få barn uten å få det - men de som velger å adoptere er jo slett ikke barnløse lenger, tvert om! Det er like god grunn til å glede seg med dem, som om de var gravide på den "vanlige" måten. Gleden og morsfølelsen er akkurat den samme!

[Gjest joha]

Hvorfor skulle det være synd på folk som adopterer? Er det virkelig slik folk går og tenker, så vet det ikke mye om adopsjon!

Det kan være synd på folk som strever med å få barn uten å få det - men de som velger å adoptere er jo slett ikke barnløse lenger, tvert om! Det er like god grunn til å glede seg med dem, som om de var gravide på den "vanlige" måten. Gleden og morsfølelsen er akkurat den samme!

Du misforsto meg litt! :-)

Jeg mente ikke at jeg syns synd på dem fordi de skal adoptere, men at de kan tro at vi gjør det. At vi kan syns synd på dem fordi så mange i familien er så negative og kritiske og ser på adopsjon som en nødløsning.

Skjønner? Altså at vi liksom tar kontakt med dem for "stakkars dem, alle andre er jo så slemme mot dem". Men det er ikke derfor vi tar kontakt. Hadde det ikke vært for hele dette med adopsjonen ville vi tatt kontakt uten å nøle, men fordi de er inne i en prosess som for dem kanskje er slitsom rent følelsesmessig, og fordi vi vet at store deler av familien er er negative, så ble vi i tvil om de kanskje ville føle det som påtrengende at vi tok kontakt. Vi har pleid å vært hos dem sånn ca hver sommer, og de hos oss en gang i blant, ble bare i tvil om det kunne oppfattes negativt i den situasjonen.

[Gjest joha]

Ventetiden for adoptivforeldre er like spennende og full av forventning som for de som får barn på "gammelmåten". Altså ingen grunn til å synes synd på oss! ;-)

Hei thaimor!

Les svaret mitt til "midt i prosessen" over her. Mente ikke at det var synd på dem som skulle adoptere! Det er vel kanskje større for dem å gå og vente på ett barn enn det var for oss. De har tross alt ønsket seg barn i mange år, de har vært gjennom flere mislykkede prøverørsforsøk, og er nå i en adopsjonsprosess og venter på tildeling. Vi bestemte oss for å få barn, og fikk det. Det var selvsagt stort, men kanskje ikke like etterlengtet. :-)