Bør jeg innlegges?

[Gjest litenogalene]

Jeg har hatt en slags depresjon i ca to år nå, og det er først for en måned siden at jeg gikk til legen og fortalte det. Tenkte det ville gå over av seg selv...

I disse to årene har jeg vært mer likegyldig og tafatt enn trist. Jeg har følt meg tiltaksløs, slapp og trett, og dette har gått veldig utover studier/jobb og samvær med familie og venner. For å dekke over sykdommen min har jeg fortalt mange løgner, men nå føler jeg at jeg har strukket det så langt det går, masken rundt meg kommer snart til å sprekke.

Hos legen fikk jeg seroxat og tolvon, og har i tillegg gått til en time hos en psykiater. Jeg skal gå hos ham noen ganger til, men han nevnte allerede på denne første timen muligheten for at innleggelse kunne vært bra for meg...

Jeg vet ikke, innleggelse høres liksom så voldsomt ut, særlig for meg som nettopp har innrømmet at jeg "kanskje trenger litt hjelp". Poenget hans er at det er vanskelig å bli frisk når jeg møter en hverdag hvor jeg må fortelle løgner hver dag for å holde det gående, for jeg er nemlig ikke klar til å fortelle om dette til kollegaer og andre bekjente, bare de aller nærmeste. Derfor mener han at det er best om jeg legges inn og får slappet helt av, med fred og ro og medisiner.

Hva synes dere? Blir veldig takknemlig for noen synspunkter, jeg er "ny" innen dette...

[Blésha]

Jeg tror det kan være bra å få litt ro. Det er i alle fall verdt et forsøk.

[Gjest kasiopeia]

Jeg tror det kan være bra å få litt ro. Det er i alle fall verdt et forsøk.

Hei!

Å bli lagt inn er ikke så skummelt som det kan høres ut som. Faktisk er det ganske ok når en er veldig sliten og nedfor. Dersom du kjenner på at det hadde vært ok å slippe alle forpliktelser, ansvar osv en stund, bør du kanskje vurdere det en gang til?

[Gjest slitern]

Synes du er heldig som får tilbud om innleggelse. Vanligvis er det veldig mye som skal til før man får lov til å bli innlagt. Jeg har selv være langt ned og ute av meg, men jeg ble aldri innlagt. Hvis du ikke greier å ta deg fri fra jobben og slappe av er det kanskje ikke så dum ide og innlegges. Men husk at det vil bli en del av sykehistorien din. Dersom du ikke legges inn vil du bli betraktet som friskere tror jeg, men det betyr kanskje ikke noe. Men selv er jeg litt stolt av at jeg ikke har vært innlagt selv om jeg har vært langt nede. Da føler jeg meg liksom litt friskere og at jeg har greid å ta hånd om meg selv. Men jeg ser jo i ettertid at jeg kunne hatt godt av det. Bare noen tanker.

[firebird1365380441]

Hei!

Å bli lagt inn er ikke så skummelt som det kan høres ut som. Faktisk er det ganske ok når en er veldig sliten og nedfor. Dersom du kjenner på at det hadde vært ok å slippe alle forpliktelser, ansvar osv en stund, bør du kanskje vurdere det en gang til?

Når du legger deg inn frivillig, kan du skrive deg ut selv hvis du føler at det ikke er ok å være innlagt. Da har du mye mer kontroll på det som skjer med deg, enn om du hadde blitt tvangsinnlagt.

Lykke til med dine valg!

Mvh

[Gjest Windsong]

Når du legger deg inn frivillig, kan du skrive deg ut selv hvis du føler at det ikke er ok å være innlagt. Da har du mye mer kontroll på det som skjer med deg, enn om du hadde blitt tvangsinnlagt.

Lykke til med dine valg!

Mvh

Innleggelse kan virke drastisk på mange, men du vil nok bli overrasket over hvor lite drastisk det faktisk er. Jeg synes du er heldig som har blitt tilbudt dette uten å måtte mase, noe man vanligvis må - dessverre.

Om du trenger totalt retrett fra ansvar og forpliktelser er det ingen dum ide, dessuten er det alltid en fordel å få høre flere legers meninger om situasjonen sin.

Jeg ønsker deg lykke til med dine valg!