Må bare få tømt tankene!

[BMS!]

Så møtte jeg en lettvegg, det var vel bare ett spørsmål om tid.

Kombinasjonen av sakte saksgang i Korea + vår "venn" her inne + dokumentaren på søndag + rydding av "storekottet" som skal bli barnerom+++ Det ble bare alt for mye.

Etter endte "anfall" med krampegråt, tok fortvilelsen helt overhånd. Jeg gikk over til og tenke "om" vi får barn, ikke lenger når vi får barn. Forferdelig følelse og ha. Selvsagt er dette helt, helt urasjonelle tanker, men og forklare hjernen min det, var jammen ikke lett. Forholdsvis oppegående som jeg er (velger jeg i alle fall selv og tro jeg er), skjønner jeg at fornuft og følelser er to forskjellige ting.

I går kveld, løsnet det litt, takk og lov, og sakte, men sikkert merker jeg at jeg oftere tar meg selv og smile oppi alle di fortvilte tankene. Jeg har jo _virklig_ ingen ting og deppe for.

Jeg har igjen fått litt av gnisten til og igjen kunne glede meg over de små tingene.

Overskuddet, det mangler litt fremdeles, men takk og lov for ett solide reserve ressurser, går det nok greit, denne gangen også.

Jeg er skuffet over meg selv, skuffet over min tafatthet og siste uke manglende glede over og ha kommet så langt som vi tross alt nå er i vår prosess.

De neste måneden skal jeg ta på strak arm, dagene og timene, går ikke fortere av og synes synd på seg selv. Vi er jo tross alt snart i mål.

Barnerommet har jeg bestemt meg for og ikke begynne på. Jeg får heller få dårlig tid, og risikere at det ikke blir ferdig til vi en gang kommer hjem fra Korea. Se ett tomt barnerom, er det siste jeg i disse dager ønsker.

Og så gjenstår det bare og gi en unnskyldning til de jeg har "småflirt" av, når de føler ting ikke helt har gått på skinner, jeg vet bedre nå;-)

Så landet jeg på beina denne gangen også!

Lite utdrag av mange tanker.

Vennlig hilsen en litt gladere

[Colombiamamma]

Ja det kan mange ganger være tungt i en adopsjonsprosess. Det er jo så utrolig mye vi ikke kan være med på å styre selv.

Flott at du begynner å tenke positivt igjen.

Jeg er også positiv nå. Men det har vært flere tunge stunder. Er ikke rent få tanker som har surret gjennom hodet mitt i tiden etter vi bestemte oss for adopsjon.

Men en ting har vi hele tiden vært sikker på. Adopsjon er det riktige for oss.

Så får vi håpe ventetiden går mot slutten både for deg og meg :-))

Stoor oppmuntringsklem fra

[Mamta]

Kjære deg, BMS.

Vi er da ingen overmennesker, noen av oss, så ikke døm deg selv for hardt. Selv en vordende og lykkelig svevende trebarnsmamma kan da falle nedi dalen innimellom...

Det _tar_på_ å vente så lenge som vi ofte gjør. Vente på noe vi ikke vet så mye om, uten også å vite hvor lenge vi må vente. Gi deg selv lov til å slippe følelsene løs når det presser for mye på. Som du jo ser, så letter det på trykket.:-)

Hva angår uferdig barnerom, så har det vel ingenting å si? kanskje gullklumpen deres likevel vil foretrekke å være nær dere de første månedene. Gjør akkurat som du føler for, BMS, vær litt ekstra snill med deg selv disse siste ukene/ månedene av ventetiden. Se på det som en investering i overskudd til det barnet dere venter.

Trøsteklemmer og kryssede fingre fra

[rao]

Kjære deg BMS )) Kjenner meg så utrolig godt igjen i det du skriver. Slik hadde jeg også det en stund i slutten av adopsjonsprosessen. Tror det er veldig vanlig, men ikke desto mindre vanskelig når det står på.

Godt å høre at du er begynt å komme på plussiden igjen, og vet du- det er i allefall EN ting jeg er sikker på. Det er at det er HELT sikkert at et lite Koreagull venter på dere snart- og at barnet vil være såååå heldig som får deg til mamma og BPS til pappa ).

Kos deg litt ekstra nå i den siste tida- barnerommet blir ferdig okke som !!!!!

Kjempetrøsteklem fra ho

[nanchang]

Sender store oppmuntringsklemmer! Kjenner meg igjen i det du skriver om denne vennen, og i tillegg har jeg vært jevnlig leser av svenskenes adoptera.nu, men det må jeg slutte med, kjenner jeg blir snart fysisk dårlig av diverse holdninger og ordbruk.

I går kveld hadde jeg en lengre samtale med 7-åringen min, om at hun ønska at hun hadde bodd heile tia i Kina istedetfor her, for da ville alle se ut som henne, og at det var dumt at bare hun og lillebror i vår familie var fra Kina, og i klassen, osv, jeg tar henne på alvor og det var godt for henne å få tømt seg litt, men jeg legger ikke skjul på at dette er litt tøft og jeg må veie mine ord samtidig som jeg må være så ærlig som mulig. (I tillegg var hun kjempefornærma på farmor som hadde ment at hun var for liten til å gå heim alene)(+ at hun vil ha hull i ørene,nei sier jeg) - så hun var i utgangspunktet ganske sint.

Dette kombinert med forumet den siste tid + adoptera.nu gjorde at jeg sovna for seint, døsig i dag. Må le litt og, er det ikke det ene, så er det det andre.

[BMS!]

Sender store oppmuntringsklemmer! Kjenner meg igjen i det du skriver om denne vennen, og i tillegg har jeg vært jevnlig leser av svenskenes adoptera.nu, men det må jeg slutte med, kjenner jeg blir snart fysisk dårlig av diverse holdninger og ordbruk.

I går kveld hadde jeg en lengre samtale med 7-åringen min, om at hun ønska at hun hadde bodd heile tia i Kina istedetfor her, for da ville alle se ut som henne, og at det var dumt at bare hun og lillebror i vår familie var fra Kina, og i klassen, osv, jeg tar henne på alvor og det var godt for henne å få tømt seg litt, men jeg legger ikke skjul på at dette er litt tøft og jeg må veie mine ord samtidig som jeg må være så ærlig som mulig. (I tillegg var hun kjempefornærma på farmor som hadde ment at hun var for liten til å gå heim alene)(+ at hun vil ha hull i ørene,nei sier jeg) - så hun var i utgangspunktet ganske sint.

Dette kombinert med forumet den siste tid + adoptera.nu gjorde at jeg sovna for seint, døsig i dag. Må le litt og, er det ikke det ene, så er det det andre.

Tusen takk for svaret.

Godt og vite jeg ikke er helt alene om rare tanker, men fattig og egoistisk trøst, blir det jo uansett.

Ha en flott dag

[BMS!]

Kjære deg BMS )) Kjenner meg så utrolig godt igjen i det du skriver. Slik hadde jeg også det en stund i slutten av adopsjonsprosessen. Tror det er veldig vanlig, men ikke desto mindre vanskelig når det står på.

Godt å høre at du er begynt å komme på plussiden igjen, og vet du- det er i allefall EN ting jeg er sikker på. Det er at det er HELT sikkert at et lite Koreagull venter på dere snart- og at barnet vil være såååå heldig som får deg til mamma og BPS til pappa ).

Kos deg litt ekstra nå i den siste tida- barnerommet blir ferdig okke som !!!!!

Kjempetrøsteklem fra ho

Takk for gode ord!

Humøret stiger for vær time, og rart med det. Så letter det når man får delt det med andre.

Klem fra

[BMS!]

Kjære deg, BMS.

Vi er da ingen overmennesker, noen av oss, så ikke døm deg selv for hardt. Selv en vordende og lykkelig svevende trebarnsmamma kan da falle nedi dalen innimellom...

Det _tar_på_ å vente så lenge som vi ofte gjør. Vente på noe vi ikke vet så mye om, uten også å vite hvor lenge vi må vente. Gi deg selv lov til å slippe følelsene løs når det presser for mye på. Som du jo ser, så letter det på trykket.:-)

Hva angår uferdig barnerom, så har det vel ingenting å si? kanskje gullklumpen deres likevel vil foretrekke å være nær dere de første månedene. Gjør akkurat som du føler for, BMS, vær litt ekstra snill med deg selv disse siste ukene/ månedene av ventetiden. Se på det som en investering i overskudd til det barnet dere venter.

Trøsteklemmer og kryssede fingre fra

Tusen takk for gode ord.

Føler meg som en skikklig sutreguri, men det får nå heller være.

Klemmer fra

[BMS!]

Ja det kan mange ganger være tungt i en adopsjonsprosess. Det er jo så utrolig mye vi ikke kan være med på å styre selv.

Flott at du begynner å tenke positivt igjen.

Jeg er også positiv nå. Men det har vært flere tunge stunder. Er ikke rent få tanker som har surret gjennom hodet mitt i tiden etter vi bestemte oss for adopsjon.

Men en ting har vi hele tiden vært sikker på. Adopsjon er det riktige for oss.

Så får vi håpe ventetiden går mot slutten både for deg og meg :-))

Stoor oppmuntringsklem fra

Tusen takk for svar, det hjelper og høre at jeg ikke er alene om slike nedturer.

Jeg krysser selvsagt fingrene for deg også.

Tusen takk for praten her om dagen.

Klem fra

Lyk

[Gjest meg i dag]

Tusen takk for svar, det hjelper og høre at jeg ikke er alene om slike nedturer.

Jeg krysser selvsagt fingrene for deg også.

Tusen takk for praten her om dagen.

Klem fra

Lyk

Kommer du på chatten?

[peetmor]

Hei BMS

Det er godt å få sortere tankene en gang i blandt (c: og som flere sier så kan de bli litt tunge å bære av og til.

Men det er godt å høre at du får ting på plass igjen og kreftene kommer tilbake.

Selv synes jeg denne prosessen er slitsom. Vente, vente og atter vente. Ihvertfall når vi trodde vi skulle være ferdig med å vente nå (c: men sånn er det.....

Jeg sliter veldig med motiviasjonen på jobben, på hjemmefronten har jeg jo en 5 åring som holder mor opptatt med det meste.

Lykke til!

Masse venteklemmer fra

[BMS!]

Kommer du på chatten?

Så det forseint!

KOm nettopp hjem fra tur med hunden.

Vi får ta der igjen siden:o)

[BMS!]

Hei BMS

Det er godt å få sortere tankene en gang i blandt (c: og som flere sier så kan de bli litt tunge å bære av og til.

Men det er godt å høre at du får ting på plass igjen og kreftene kommer tilbake.

Selv synes jeg denne prosessen er slitsom. Vente, vente og atter vente. Ihvertfall når vi trodde vi skulle være ferdig med å vente nå (c: men sånn er det.....

Jeg sliter veldig med motiviasjonen på jobben, på hjemmefronten har jeg jo en 5 åring som holder mor opptatt med det meste.

Lykke til!

Masse venteklemmer fra

Tusen takk for svar:o)

Nå går alt bare bedre og bedre.

Klem fra

[Mamta]

Tusen takk for gode ord.

Føler meg som en skikklig sutreguri, men det får nå heller være.

Klemmer fra

Sutreguri, DU? Ikke snakk om!

:-)))

[BMS!]

Sutreguri, DU? Ikke snakk om!

:-)))

Nå var du jammen grei:o) Til opplysning ser jeg selv at innlegget er gjennomsyret av min egen "syns synd på meg selv" undertone.

*ler*

Deilig og ha selvironi om ikke annet

Klem

[linus1365380366]

...ville bare si at du ikke er alene!! Kjenner meg igjen i mye av det du skriver. Jeg sliter også (i perioder) med å holde motivasjonen og humøret oppe.

Det skal noe til å være "på topp" hele tiden. I vår prosess trenger man jo sørenimeg 100 ganger større dose enn normalt med tålmodighet...;o) Vi bør ha lov til å sutre litt innimellom...bare vi også har evnen til å glede oss MASSE over det store som snart skal skje. Og_gleder_oss - det gjør vi!! Bare vent. Snart står jubelen i taket:o)))

Trøsteklem fra

[Colombiamamma]

Tusen takk for svar, det hjelper og høre at jeg ikke er alene om slike nedturer.

Jeg krysser selvsagt fingrene for deg også.

Tusen takk for praten her om dagen.

Klem fra

Lyk

Selv takk for praten :-)

Vi får støtte hverandre i denne prosessen så godt vi kan.

Klem fra

[carla1365380461]

Du skal ikke være skuffet over deg selv, BMS, fordi om du ser tungt på prosessen i perioder. Det er helt menneskelig gitt at vi har slike uvisse "elefantsvangerskap" hvor alt bestemmes av andre enn en selv og det eneste en kan gjøre er å vente.

Alle har det slik til tider.

Hvis det kan være en trøst, så må jeg likevel - for min egen del - si at den ventetida som føltes SÅÅÅÅ lang for et par år siden nå merkelig nok kjennes ut til å ha gått i rekordtempo. Følelsen av å være nesten der er fantastisk beroligende plutselig (av og til i hvert fall ;-).

Jeg ønsker deg lykke til med resten av ventetida - som du selv sier; du er nær slutten!!!

Oppmuntringsklem fra

[ahg]

Synes det er fint at du deler dine tanker og følelser. Jeg tror du har oppleved en helt sunn og normal reaksjon, jeg. Det tar på voldsomt å vente så lenge - jeg var rene humørbomben i deler av våre venteprosesser. Kjenner igjen det med nedturer og miste motet. Men som du sier, når man får det ut og deler det med andre, så letner det raskt. Ikke vær hard med deg selv. Du er i din fulle rett til å synes litt synd på deg selv nå. Hold ut - dere kommmer i mål til slutt. Og tillat deg selv så mange 'utblåsninger' som du trenger underveis. Bare fint å få avreagert litt. Det er nå min mening.

Klem fra

[thaimor]

Neimen, lille vennen! Trodde du at du var annerledes enn alle andre? ;-) Vi har nok godt på småsmeller noen og enhver. En prosess er lang, og når det ikke skjer noe spesielt - bare venting - føles den enda lenger. Men vi har da kreket oss i mål så smått om senn, og det gjør dere også! Klart at dere får barn! Kanskje det allerede er født et lite menneskebarn som bare venter på klarsignal. Barnerom kan du godt legge på is. Får du slike unger som jeg vil de helst ligge bak ryggen til mamma både i måneder og år. Og det er slettes ikke skadelig heller ;-)

Godt at det var en lettvegg du møtte og at motet er på vei oppover. Sier som Mamta, kos dere og samle krefter og overskudd til barnet kommer. Og du... ikke bry deg om de forkvaklede uttalelsene til superadoptanten. Gi en god dag i hans synsinger og meninger, og følg ditt eget hjerte.

Lykke til videre. Det kommer til å gå så greit så

Klems fra