Jeg skjemmes av meg selv hele tiden....

[Gjest Vil bli borte...]

Hater å måtte treffe på tidligere klassekamerater ol. Føler at jeg bare vil synke igjennom gulvet og bli borte. Når jeg ser de prøver jeg å komme meg unna.

Jeg skjemmes av meg selv som person.Jeg prøver å forandre meg på alle mulige måter, men klarer det ikke og skjemmes over det og.

Jeg har god grunn til å skjemmes over mange ting jeg har gjort. I perioder setter jeg alt over styr og gjør masse rare ting. Prater som en foss og sier ingenting fornuftig. Eier ikke skamvett når det gjelder seksualitet og blir på alle måter så ekstrem at folk blir skremt.

I disse periodene bryr jeg meg ikke om noe. Og gjør skammelige ting. Men som sagt det bryr meg ikke om...

Etter disse periodene kommer skammen. Ikke bare skammen over alle de "skammelige" tingene jeg faktisk har gjort, men skammen over meg selv som person.

Jeg skjemmes så mye av meg selv at jeg ikke lengre vil leve...

Jeg går i behandling men har foreløpig ikke klart å si noe om hvor mye jeg skjemmes over meg selv og hvor mye jeg skjemmes over alt det skammelige jeg har gjort... Og hvor skammelige ting jeg faktisk har gjort.

Men jeg skal ta mot til meg og si det nå. Skal til behandling i neste uke...

Håper jeg klarer å få sagt det...

Herregud jeg skammer meg sånn...

[snilen]

print ut dette og gi ta med deg på neste time. så blir det lettere å komme igang. har hjulpet for andre her inne iallfall, å vise frem det de skriver her.

du burde ikke skamme deg, gjort er gjort, og det er lite å gjøre med det. prøv heller å kjenn etter hvordan du kan unngå å gjøre det samme i fremtiden. kanskje du overdriver litt også? lett å skamme seg over ting som egentlig alle gjør eller har gjort.

lykke til med å fortelle det på neste time! håper det hjelper!

[u100066722]

print ut dette og gi ta med deg på neste time. så blir det lettere å komme igang. har hjulpet for andre her inne iallfall, å vise frem det de skriver her.

du burde ikke skamme deg, gjort er gjort, og det er lite å gjøre med det. prøv heller å kjenn etter hvordan du kan unngå å gjøre det samme i fremtiden. kanskje du overdriver litt også? lett å skamme seg over ting som egentlig alle gjør eller har gjort.

lykke til med å fortelle det på neste time! håper det hjelper!

Er enig med snilen. Selv om det nok i en panikksituasjon kanskje ville vært litt enkelt å bare slenge lappen med innlegget på behandler, rope "Her! Les! Aaah!" og løpe som et olja lyn (selv holder jeg med den dagligvarekjeden som sier "det enkle er ofte det beste", så når jeg om noen få uker skal få hjelp så kan det godt være at jeg gjør noe enkelt som dette, hehe), så må jeg si at det ville vært SVÆRT så betryggende å ha en sånn backup-plan, selv om du vet du ikke nødvendigvis kommer til å bruke den. Og det skader vel ikke å ha en backup-plan, eller...?

[snilen]

Er enig med snilen. Selv om det nok i en panikksituasjon kanskje ville vært litt enkelt å bare slenge lappen med innlegget på behandler, rope "Her! Les! Aaah!" og løpe som et olja lyn (selv holder jeg med den dagligvarekjeden som sier "det enkle er ofte det beste", så når jeg om noen få uker skal få hjelp så kan det godt være at jeg gjør noe enkelt som dette, hehe), så må jeg si at det ville vært SVÆRT så betryggende å ha en sånn backup-plan, selv om du vet du ikke nødvendigvis kommer til å bruke den. Og det skader vel ikke å ha en backup-plan, eller...?

nettopp! er såklart best å bare forklare det, men vet at det er lett å plutselig bli "frisk" og ikke ha noen problemer i verden når en skal ta de opp, og da er det godt å iallfall ha en huskelapp.

å gi lappen og løpe er såklart ingen god plan, men gi lappen og sitte helt stille og vente på hva behandleren skal si, det tror jeg er en bra backup-plan.

lykke til!

[soleil]

Har du bipolar lidelse?

Du forteller om episoder hvor du er unormalt impulsiv og gjør mye rart med etterfølgende deppe-tid. Dette fikk meg på tanken..

Stemningsstabiliserende medisiner brukes for å forebygge slike episoder hos de som har bipolar lidelse.

Det du beskriver går også på selvtillit. Hvis selvtilliten er helt ok så dømmer man ikke seg selv så hardt.

Har du høye krav til deg selv?

Gir du ikke deg selv lov til å dumme deg ut?