Hjelp hva sjer med han?

[Gjest BekymretKjæresteA]

Kjæresten min har i lengre tid vært lei seg, hvorfor vet han ikke selv engang.

Dette gåt sterkt utover forholdet, jeg finner på ting for å være god mot han/muntre han opp og han får dårlig sammvittighet fordi jeg er så snill mot han og han ikke istand til å være det samme mot meg..

Hvor lenge han har vært sånn vet jeg ikke, tror jeg ubevisst igonorte det en stund mens jeg hel tiden fant på noe ting å gjøre mot han.

Han er svært sjalu, og det har blitt enda verre, nå har vi en avtale om at jeg ikke snall ha kontakt med en god del av mine gutte venner, se om det hjelper.

Jeg har sagt at han bør snakke med fastlegen sin eller psykolog, men fastlegen er en veldig travel mann men altforlang ventetid+ ikke tid til pasienten når man nedlig kommer til fortdi han henger alltid etter sjemaet, og psykolog har han meget dårlige erfaringer med fra barndommen.

Jeg anser meg selv som en person med mer psykologisk insikt en del felste (har alltid vært intresert og skal begynne å studere nå) men jeg tror ikke jeg kan hjelpe han, han vet jo ikke selv hva det kommer av og da er det litt vanskelig for meg, så å snakke om det med andre venner, famile etc er enda mer nyttesløst.

Så hva kan jeg gjøre for han, det sliter jo på forholdet at det bare er jeg som gir, at jeg heltiden spør hva som er galt (maser) og at han ikke kan værte ordentølig glad, bare later som for min skyld en gang i blant.

[Gjest Windsong]

Det høres ut som kjæresten din sliter med en depresjon, og det er trist at det da skal være så problematisk å få legehjelp!

Har dere anledning/råd til å ta kontakt med en privatpraktiserende lege/psykiater utenfor fastlegeordningen, anbefaler jeg dette. Det finnes hjelp å få både med medisiner og samtaler.

Det skal være unødvendig å gå og lide slik!

[frosken]

Hvis dere begge egentlig tror han har en depresjon, så er fastlegen rette instans samme hvor stresset han er! Hvis dere ikke opplever at fastlegen tar seg tid til å lytte, så kan dere skrive et brev hvor dere beskriver problemstillingen og be om å få en time for å drøfte dette nærmere.

Dårlig erfaring med psykologer i barndommen sier forøvrig ikke så mye om hvordan det ville fungert med en ny psykolog eller psykiater nå. Men kanskje fastlegen kan finne løsninger som kan hjelpe samboeren din uten at han trenger å begynne hos en psykolog.

Jeg synes det er bra at du innser at dette ikke er noe du kan hjelpe ham med alene.