hva nå?

[Gjest calestia]

bruker lamictal, seroquel, aurorix og vallergan til kvelds og nozinan ved behov..

kanskje er jeg ikke fullt like ustabil, men like deppa. like sinna og minst like oppgitt.

og idag ble temaet uføretrygd tatt opp. ble så skuffa.

hva gjør jeg nå da? legger meg inn igjen for å prøver mer og andre meds??

skal jeg forsøke å få tak i en psykiater som er kjempeflink på sånne bipolare ting?

eller vil jeg alltid være ustabil og deppa pga denne muligheten for bpd .. som de aldri blir enige om..

faen ta livet mitt

[Gjest trrrish]

Jeg ville prøvd Litium var jeg deg. Jeg skal prøve det selv iallfall, Lamictal hjelper jo ingenting.

[happy1365380345]

Jeg ville prøvd Litium var jeg deg. Jeg skal prøve det selv iallfall, Lamictal hjelper jo ingenting.

Henger meg på faen ta livet i mitt jeg..............

[frosken]

Mannen min forteller at det tok over ett år før man kom frem til medisiner som hjalp ham og gjorde ham etterhvert svært så stabil. De prøvde en haug med ulike kombinasjoner - hvorav han overhodet ikke tålte de fleste. Hvis du har tilbud om ny innleggelse for videre utprøving, synes jeg du skal si ja til dette!

Kanskje har du også ett islag av bpd - men hva så? Folk blir friske av det også - det tar bare mye tid og koster en god del slit!

Jeg husker ikke helt hvor gammel du er - men mener allikevel at uføretrygd er et ganske sært forslag på nåværende tidspunkt. Du har da ikke vært gjennom lange attføringsløp for å finne løsninger - eller tar jeg feil?

Uansett tror jeg du trenger å prate og prate og prate og prate om sinnet ditt - og frustrasjonen over at ting er så slitsomt. Du trenger vel både en gjennomtenkt medisinering og langvarig terapi?

Når man står midt oppe i gjørma, så synes det uoverkommelig å komme løs. Når man har kommet løs, så husker man etter en tid ikke engang hvorfor det var så vanskelig...

Hva foreslår egentlig behandlerne dine nå?