Hvor vanlig er det egentlig?!

[ninabjh]

Hei!

Jeg har ikke vært her inne på lenge, men jeg har en pike fra Kina som vi hentet i fjor og en egenfødt storebror. Jeg er nå gravid i femte måned, noe som kom fullstendig overraskende på oss og midt i starten på adopsjonsprosess nr. 2.

Det jeg lurer på er følgende: Hvor vanlig er det at adoptivforeldre med en forhistorie som uforklarlig barnløse, plutselig blir fertile og får egenfødte barn etter at de har adoptert? Alle vi møter MÅ kommentere at det er SÅ vanlig og de kjenner MANGE som har opplevd det samme. Selv kjenner jeg kun én annen familie som har opplevd dette ... og vi er litt lei alle forståsegpå'ere som sier "Hva var det vi sa?! Når dere slapper av og tenker på noe annet, så ordner naturen resten!"

Det er selvfølgelig hyggelig at folk er interessert, men vi føler nærmest at vår Kina-pike blir oppfattet som nestbest og at det vi egentlig ønsket oss nå kommer fra magen. Hvilket selvfølgelig ikke er tilfelle!

Så nå lurer jeg altså på om noen vet hvor vanlig/uvanlig dette er, slik at jeg har noe å melde tilbake til disse som bare MÅ kommentere.

:-D

[lipari]

Hei!

Jeg vet ikke nok om dette, men vi fikk nettopp godkjenning og der stod det at det forekommer at adopsjonssøkere blir gravide. Jeg vet også om et tilfelle gjennom noen bekjente, men tror det er liten del.Det er klart at Kinajenten ikke blir nest best, men jeg tror jeg ikke ville diskutert det så mye med de som kommenterer. Det er ikke slik at alle ønsker seg primært egne barn. Jeg har alltid ønsket å adoptere selvom jeg skulle ha fått egne barn. Det er det mange som stiller seg undrende for hvorfor skal en det.

Anbefaler deg uansett å fryse adopsjonen og søke utsettelse hos BUFA, den kan gjelde opp til 3 år på godkjenningen. Det er endel som har angret på at de avlyste adopsjonsprosessen og dermed må starte på nytt med alt sammen.Vær realistisk og gjør det selvom alt er fint med deg nå som du er gravid, men ta heller stilling til om du skal avlyse adopsjonsprosessen etter at barnet er født.

Det var ikke mye svar, men jeg har tenkt endel på de samme tingene som du er inne på og vi holder på med nr1.

Lykke til med begge deler og gled deg over Kinajenta du har. Hun er heldig som har fått fine foreldre og det er jo det viktigste at hun har fått foreldre.

klem

.

[Mattias1365380379]

Hei!

Kjenner meg godt igjen i det du forteller, selv om jeg ikke er gravid, men venter på vårt første barn fra Colombia.

Mange vi snakker med, og forteller at vi er i ferd med å adoptere, sier at nå som vi adopterer, så får vi sikkert snart våre "egne" barn, fordi vi slapper mer av...

Irriterer meg grønn over det, selv om det sikkert er velment.

Vi har begynt å si at det er flere som ikke blir gravide etter å ha adoptert, men at man som oftest hører mest om de som har blitt det, og det er de som regel enige i etterhvert.

Tror nok dessverre vi må slite med den slags uttalelser, vi får trøste oss med at vi er flere!

Lykke til med svangerskapet!

[AAA]

Hei!

Først: Gratulerer med graviditeten! )

Dette temaet var noe jeg var opptatt av da vi holdt på med IVF, fordi det var så mange som sa "når dere bare reiser på ferie, bygger hus, kjøper hund, adopterer osv osv så skal du se at du blir gravid." Ble passe lei av sånne utsagn så jeg spurte gynekologen min + søkte informasjon på nettet og andre steder.

Det er gjort noen undersøkelser, uten at jeg har kildene mer, det er en stund siden, der de har fulgt opp par som har vært gift lenge uten å få barn (egenfødte) og det er alltid endel som blir "spontant" gravide etter 5,10,15 år, whatever. Det var ikke flere som ble gravide etter å ha adoptert enn det var som ble gravide uten å ha adoptert.

Igjen: Gratulerer og lykke til! :-)

MVH

[Atene]

Jeg vet ikke hvor vanlig det er.

Men det jeg vet, er at det finnes ingen dokumentasjon på at den populære oppfatningen "bare slapp av og tenk på noe annet, så blir du nok gravid", holder mål.

Selv kjenner jeg til én familie som opplevde at da de var i Columbia for å hente adoptivbarnet, var hun tre måneder på vei.

[taco]

Hei!

Jeg vet ikke nok om dette, men vi fikk nettopp godkjenning og der stod det at det forekommer at adopsjonssøkere blir gravide. Jeg vet også om et tilfelle gjennom noen bekjente, men tror det er liten del.Det er klart at Kinajenten ikke blir nest best, men jeg tror jeg ikke ville diskutert det så mye med de som kommenterer. Det er ikke slik at alle ønsker seg primært egne barn. Jeg har alltid ønsket å adoptere selvom jeg skulle ha fått egne barn. Det er det mange som stiller seg undrende for hvorfor skal en det.

Anbefaler deg uansett å fryse adopsjonen og søke utsettelse hos BUFA, den kan gjelde opp til 3 år på godkjenningen. Det er endel som har angret på at de avlyste adopsjonsprosessen og dermed må starte på nytt med alt sammen.Vær realistisk og gjør det selvom alt er fint med deg nå som du er gravid, men ta heller stilling til om du skal avlyse adopsjonsprosessen etter at barnet er født.

Det var ikke mye svar, men jeg har tenkt endel på de samme tingene som du er inne på og vi holder på med nr1.

Lykke til med begge deler og gled deg over Kinajenta du har. Hun er heldig som har fått fine foreldre og det er jo det viktigste at hun har fått foreldre.

klem

.

Hei!

Ville bare gratulere med graviditeten!

Lykke til videre.

Hilsen fra

[Mamta]

Kan heller ikke svare på hvor vanlig det er, men ønsker å gratulere med den overraskende graviditeten likevel.

Lykke til de neste månedene!

[frø]

Jeg vet ikke hvor vanlig det er men en liten historie har jeg:

En venninne av meg opplevde å registrere at hun var gravid samme måneden hun forventet å få tildeling og måtte fryse "adopsjonen", dvs i realiteten si å begynne på nytt senere.

Hun forklarte den plutselig graviditeten med at hun i forkant av adopsjonsprosessen hadde gjennomgått ganske mange hormoninnsprøytninger ol. for å bli gravid. Kroppen hadde antagelig trengt tid på å normalisere seg, og i den tiden hadde hun gitt opp og innstillt seg 100 prosent på å adoptere og gledet seg villt og uhemmet.

Hun ble veldig deprimert i de første månedene av svangerskapet fordi hun først og fremst følte at hun mistet og sviktet et barn tiltenkt henne, mer enn at hun ventet et barn. Spesiellt i en slik periode skal man som utenforstående være temmelig forsiktig med slike slengbemerkninger om at "bare dere hadde slappet av tidligere, så hadde du fått egne barn før".

Jeg ble også irritert over slike bemerkninger da vi adopterte, og synes vel ikke at noen har noe med hvor anspent / ikke anspent min mann og jeg er vedrørende det å få barn. Et emne som er langt innenfor den personlige sfære som jeg vanligvis tillater utenforstående å komme.

Jeg gratulerer deg så mye med din graviditeten. Forresten venter venninnen min på nytt barn og denne gang gjennom adopsjon.

[lipari]

Hei!

Ville bare gratulere med graviditeten!

Lykke til videre.

Hilsen fra

Hei!

Du har sendt svaret ditt til feil person. JEg har kun svart på innlegget til hun som ble gravid..

[snø]

Jeg vet ingenting om statistikk for hvor mange som blir gravide etter at de har adoptert, men vil bare få lov til å gratulerer med kulen på magen - og babyen inni, selvfølgelig :-))

Beste hilsen fra

[shao bao bao]

Hei!

Du har sendt svaret ditt til feil person. JEg har kun svart på innlegget til hun som ble gravid..

Jeg har lest noe om dette i en av bøkene om adopsjon, men jeg husker dessverre ikke hvilken. Der sto det ihvertfall at det er langtfra de fleste som blir gravid etter å ha adpotert. Jeg vet om mange som har adoptert, men bare om to par som har blitt overrasket over en graviditet etterpå. Jeg får også høre støtt og stadig at "dere blir sikkert gravide nå når dere adopterer." Da svarer jeg at sannsynligheten for det er liten, men at det heller ikke spiller noen rolle - for poenget for oss ER Å bli foreldre - ikke HVORDAN vi blir det.

[Gjest I prosessen]

Jeg tror ikke det er spesielt vanlig, selv om det skjer iblant. Ikke oftere enn etter vanlig statisktisk beregnelighet, kan en si.

Det har også vært enkelte her på forum som har opplevd det samme. Du skal være kjempeglad du ikke var kommet lenger i adopsjonsprosessen nå, for da ville du kunne opplevd det som en sorg og et smertefullt tap (på linje med en abort), som flere forteller om her. Man blir jo selvsagt like knyttet til det barnet man går adopsjons-gravid med!

Hvis du ergrer deg over folks kommentarer, kunne du jo slenge tilbake noe sånt som:

"Ja vi hadde jo egentlig gledet oss til et barn fra -- (land) nå, men vi blir nok like glade i dette barnet også".

:-)

Gratulerer og lykke til!

[BMS!]

Jeg vil bare gratulerer deg med graviditeten!

Spørsmålet ditt kan jeg desverre ikke svare på. Men jeg kjenner noen andre det også har hendt;-)

Gratulajonsklem fra

[pipppi]

Ja, hvor vanlig er det ?

Jeg husker jeg var lei av disse latterlige og ubetenksomme kommentarene da vi ventet på adopsjon. Etter 10 år som barnløse var det utenkelig for meg at jeg skulle kunne bli gravid.

...men..., det ble jeg.

Første måneden hjemme med gullklumpen, i lykkerus, livet var et eventyr..., "og kroppen ordnet opp"...

Da var det på'n igjen med disse kommentarene fra folk, "dette var jo så vanlig". Følte at jeg fikk denne reaksjonen også fra helsestasjonen, leger mv.

Så, jeg jattet med etterhvert. "Ja slik går det jo ofte". Tror at vi som har strevd med å få barn lenge VET at dette langtfra er VANLIG.

Nå hører det med til historien at vi ifjor mistet vår lille adoptivsønn i krybbedød. Han rakk såvidt å fylle 2 år.

Det var (og er fortsatt) et uvirkelig sjokk, vi hadde aldri trodd "eventyret" skulle ende sånn.

Så livet er fult av overraskelser, det gjelder å være glad for det man har, livet er ingen selvfølge.