Om å velge utradisjonelt

[muriel]

Syns det høres deilig ut! )

Lenge, leeenge før ekteskapet mitt gikk i dass, visste jeg at jeg uansett ikke kom til å flytte sammen med noen igjen.

Nå nyter jeg alenetilværelsen -men kunne godt tenke meg en kjæreste som bodde i nærheten...

Anyone? ;-)

[nurel]

Høres helt flott ut når dere trives med å ha det sånn! Alt for mange blir engstelig av at andre velger løsninger de ikke kunne tenkt seg selv, og må dermed kritisere..

Nyt livet slik du selv vil:-)

[tigertrollet]

Hele poenget med samliv er vel at man finner den formen som fungerer best for de to det gjelder (samt event barn) -ikke det som nødvendigvis resten av slekta måtte synes og mene.

Med dagens skilsmissestatistikk -hvorfor i huleste skal man velge tradisjonelt og gjøre som naboen hvis det funker utmerket sånn som nå?

Det er kanskje spesielt utradisjonelt i og med at dere har barn sammen, men utover det så tror jeg det blir mer og mer vanlig å leve hver for seg i voksen alder. Å slippe de dagligdagse kranglene over husvask og bagateller, og heller dele overskuddet med hverandre.

[Gjest ikke signatur]

Det viktigste er at dere alle trives med hvordan dere lever. Det ser ut som om dere har funnet deres måte å leve på, så hvorfor ikke?

Selvfølgelig må folk kommentere det som er utradisjonelt, men det får dere bare leve med. Det er dere som bestemmer uansett.

Jeg synes ikke at dere snylter. Det er ikke akkurat billigere å ha to husholdninger heller.

Kos dere videre!

Jeg synes det er litt trygdemisbruk....

[snilen]

Men HVORFOR skal vi presses inn i et A4 mønster når vi trives med tingens tilstand?

Det er så mange samvlivsformer i dag, til og med homofile får ha barn voksende opp hos seg.

Fler og fler barn opplever vonde samlivsbrudd, og bor alene hos mor eller far.

Ser ikke helt den store forskjellen på at det vi har valgt er så mye verre enn andres valg.

Er det det faktum at vi er kjærester som provoserer folk?

Selv tror jeg at denne formen for samliv vil bli mer og mer vanlig. Det er ikke lenger slik at vi har hjemmeværende husmødre, på den tiden var det naturlig å bo sammen fordi den ene ble forsørget og den andre hadde en til å stelle for seg. Tidene har endret seg, og vi velger å leve i takt med tiden. Hver vår karriere, hvert vårt hjem men likevel et unikt fellesskap.

Når det gjelder barna som mange henviser til tror jeg faktisk ikke de lider noen nød. De er ikke vant til noe annet, og de virker da både harmoniske og selvsikre.

Barn som opplever krangling og vonde brudd tror jeg faktisk har det verre.

joda, men barna ser nå på dette som normalt, og vil dermed få problemer med et normalt samboerskap senere, tror jeg... er jo ikke sikkert de finner partnere som er så enige i denne formen for samboerskap...

[Gjest utradisjonell]

joda, men barna ser nå på dette som normalt, og vil dermed få problemer med et normalt samboerskap senere, tror jeg... er jo ikke sikkert de finner partnere som er så enige i denne formen for samboerskap...

Tror ikke du at barn som er vitne til vonde samlivsbrudd vil slite mer?

Det er et faktum at halvparten av ekteskapene ender i skilsmisse, og tallene er vel kanskje høyere for samboere. Så våre barn har ikke tyngere ballast med seg enn barn av foreldre som bor sammen og senere skiller seg.

Må jo legge til at både kjæresten min og jeg vokste opp hos foreldre som var gift, hvis vi skulle følge din tankegang ville vi ikke kunne levd i et forhold som vi gjør nå.

Det bekymrer meg for øvrig ikke om våre barn velger samme samlivsform som vi selv har valgt, eller velger å leve alene. Det er ikke lenger slik at alle må ha en partner for å lykkes i livet. Før ble man gift, nå velger man å gifte seg eller ikke gifte seg.

[fresja]

Tillegg:

Grunnen til at jeg spør om dere har avklart "samlivsformen" med trygdeetaten, er hvis dette ikke er etter regelverket, så kan det oppstå problem om noen melder dere.

Om jeg kan spørre - vedr.: "Vi har to barn som vi har delt omsorg for, vi har foreldreretten til et barn hver. Barna bor hos oss annenhver uke, men går selvfølgelig ut og inn hos den andre forelderen som de vil.".

Bor barna samtidig hos en av foreldrene, eller bytter dere barn annenhver uke?

Hvorfor har dere ikke felles foreldreansvar for begge barna?

...for at begge skal bli aleneforsørgere, og dermed skatte i klasse 2, samt få dobbel barnetrygd!

[Vanedis]

...for at begge skal bli aleneforsørgere, og dermed skatte i klasse 2, samt få dobbel barnetrygd!

Svarte du i forhold til spørsmålet mitt vedr. foreldreansvar?

Foreldreansvar utløser helt andre rettigheter og har ikke noe med om man blir sett på som aleneforsørger.

Jeg skjønner ikke at en far og en mor ikke ønsker å få og beholde dette. Det beste er å ha felles foreldreansvar. Derfor spurte jeg hvorfor de har valgt å gjøre det slik.

Man har heller ikke krav på de rettighetene du viste til selv om man har delt omsorg.

Det er kun hvis man har delt barna mellom seg, og man faktisk praktiserer at de har f.eks. hvert sitt barn boende fast hos seg (når de har to barn ilag).

Hvis begge barna bor hos den ene forelderen av gangen (slik man kan forstå o.n. innlegg utifra utsagn som "den som har barna" osv.), så er det delt omsorg, og man har ikke rettigheter som aleneforsørger.

Om "utradisjonelt" begår trygdemisbruk, dvs. har delt omsorg og får rettigheter som aleneforsørgere, så er det verst for dem om de blir oppdaget. Det får i såfall, etter min mening, være deres problem.

)

[Gjest none]

Hei,

Hvorvidt et slikt forhold fungerer er åpenbart individuelt.

Det som derimot er klart er at dere har alle rettigheter (både moralsk, juridisk, osv) til å fortsette å leve deres liv akkurat slik dere gjør.

Ikke la noen (verken familie eller stat) fortelle dere at dere må "gifte dere og flytte sammen". Det er en uting at "alle skal være like".

Alt godt!

Med vennlig hilsen

Hurra til Sør, og NHD!!!

[SierDuDet]

Dette høres overhodet ikke vilt ut.

Jeg synes NHD svarer veldig bra under her. Den dagen jeg blir psykisk syk er jeg helt sikker på at jeg kommer til å oppsøke han for å få hjelp.

[Gjest Daisy]

Det fungerer sikkert fint for dere, så hvorfor ikke?

Jeg flyttet sammen med kjæresten min fordi jeg trodde jeg kom til å like å bo med han. Vi går ikke oppå hverandre hele tiden, har våre egne ting. Også har vi en å sovne ved siden av ;o)

[Gjest Daisy]

Synes det blir feil å blande inn moral her. Vi har ikke brutt en eneste lov og vi har ikke trikset til oss noe som ikke er vårt.

Reglene er slik at vårt valg utløser en del penger som samboende ikke har. Økonomisk ville det helt sikkert vært mest gunstig med felles bosted og økonomi, men vi ønsker ikke å leve på den måten. Vi ønsker at våre barn skal vokse opp med foreldre som er glad i hverandre og som har en god tone seg imellom. Så vidt jeg kan se rundt meg er det mye munnhuggeri og slitasje på par som tilbringer nesten hele døgnet sammen. Det krangles om små bagateller som forsurer hverdagen.

Slik vi lever nå har vi begge dyp resepkt for hverandre, har han en dårlig dag sier han ifra og jeg kan trekke meg tilbake, det samme gjelder om jeg har en dårlig dag.

Det virker sikkert feigt på dere som har valgt både gode og onde dager, men vi kunne ikke blitt lykkelig med et annet valg.

Vi er voksne, reflekterte, gjør nytte for oss i samfunnet, betaler vår skatt osv.

Jeg mener at vi ikke snylter på staten. Det er mange som får penger de egentlig ikke har behov for, f.eks. de med millioninntekter som likevel får både barnetrygd og kontantstøtte. De er da ikke snyltere av den grunn, de følger et regelverk som gjelder for alle.

Ville du sagt nei takk til penger du har rett til etter loven?

Mener du virkelig at vi skal flytte sammen for å spare staten for penger?

Eller skal vi lyge og si at vi bor sammen likevel?

Vi har valgt en livsform som vi ville valgt uansett om vi fikk ekstra penger av det eller ikke.

Du skrev

Så vidt jeg kan se rundt meg er det mye munnhuggeri og slitasje på par som tilbringer nesten hele døgnet sammen. Det krangles om små bagateller som forsurer hverdagen.

Man trenger da ikke være sammen hele tiden selv om man bor sammen... Ikke alle krangler og forsurer hverdagen ;o)

[snilen]

Tror ikke du at barn som er vitne til vonde samlivsbrudd vil slite mer?

Det er et faktum at halvparten av ekteskapene ender i skilsmisse, og tallene er vel kanskje høyere for samboere. Så våre barn har ikke tyngere ballast med seg enn barn av foreldre som bor sammen og senere skiller seg.

Må jo legge til at både kjæresten min og jeg vokste opp hos foreldre som var gift, hvis vi skulle følge din tankegang ville vi ikke kunne levd i et forhold som vi gjør nå.

Det bekymrer meg for øvrig ikke om våre barn velger samme samlivsform som vi selv har valgt, eller velger å leve alene. Det er ikke lenger slik at alle må ha en partner for å lykkes i livet. Før ble man gift, nå velger man å gifte seg eller ikke gifte seg.

Jeg tror faktisk dette er mer forvirrende, for et ungt barnesinn... et samlivsbrudd er iallfall et brudd, mamma og pappa er ikke kjærester mer, derfor bor de hver for seg. Mamma har fått seg ny kjæreste, men det er ikke pappa, derfor bor de hver for seg.

Mamma og pappa er kjærester men sover aldri i samme seng... jeg vet ikke jeg, ville følt det som om foreldrene mine var skilt om jeg var det barnet...

[Grip]

...for at begge skal bli aleneforsørgere, og dermed skatte i klasse 2, samt få dobbel barnetrygd!

Økonomiske incentiver er ofte ganske sterke, og kan få selv den mest konforme til tilsynelatende å bli "utradisjonell".

Jeg har ikke belegg for å hevde at det er slik i dette tilfellet, men gratis penger er ofte fristende.

[nick]

Tror ikke du at barn som er vitne til vonde samlivsbrudd vil slite mer?

Det er et faktum at halvparten av ekteskapene ender i skilsmisse, og tallene er vel kanskje høyere for samboere. Så våre barn har ikke tyngere ballast med seg enn barn av foreldre som bor sammen og senere skiller seg.

Må jo legge til at både kjæresten min og jeg vokste opp hos foreldre som var gift, hvis vi skulle følge din tankegang ville vi ikke kunne levd i et forhold som vi gjør nå.

Det bekymrer meg for øvrig ikke om våre barn velger samme samlivsform som vi selv har valgt, eller velger å leve alene. Det er ikke lenger slik at alle må ha en partner for å lykkes i livet. Før ble man gift, nå velger man å gifte seg eller ikke gifte seg.

"Så våre barn har ikke tyngere ballast med seg enn barn av foreldre som bor sammen og senere skiller seg." Du sidestiller ungene dine med skilsmissebarn, og mener det er helt ok????

Det du gjør er å velge den letteste utveien. Hvilken utfordring er det å ikke bo sammen? Er forholdet deres så dårlig at du vet at det ikke vil overleve under samme tak?

[Gjest puzzle]

Synes det blir feil å blande inn moral her. Vi har ikke brutt en eneste lov og vi har ikke trikset til oss noe som ikke er vårt.

Reglene er slik at vårt valg utløser en del penger som samboende ikke har. Økonomisk ville det helt sikkert vært mest gunstig med felles bosted og økonomi, men vi ønsker ikke å leve på den måten. Vi ønsker at våre barn skal vokse opp med foreldre som er glad i hverandre og som har en god tone seg imellom. Så vidt jeg kan se rundt meg er det mye munnhuggeri og slitasje på par som tilbringer nesten hele døgnet sammen. Det krangles om små bagateller som forsurer hverdagen.

Slik vi lever nå har vi begge dyp resepkt for hverandre, har han en dårlig dag sier han ifra og jeg kan trekke meg tilbake, det samme gjelder om jeg har en dårlig dag.

Det virker sikkert feigt på dere som har valgt både gode og onde dager, men vi kunne ikke blitt lykkelig med et annet valg.

Vi er voksne, reflekterte, gjør nytte for oss i samfunnet, betaler vår skatt osv.

Jeg mener at vi ikke snylter på staten. Det er mange som får penger de egentlig ikke har behov for, f.eks. de med millioninntekter som likevel får både barnetrygd og kontantstøtte. De er da ikke snyltere av den grunn, de følger et regelverk som gjelder for alle.

Ville du sagt nei takk til penger du har rett til etter loven?

Mener du virkelig at vi skal flytte sammen for å spare staten for penger?

Eller skal vi lyge og si at vi bor sammen likevel?

Vi har valgt en livsform som vi ville valgt uansett om vi fikk ekstra penger av det eller ikke.

Du skrev: "Nå mener foreldrene mine og mine søsken at vi burde flytte sammen. De mener også at vi snylter staten på denne måten, fordi vi begge har status som aleneforeldre.

VI mener at vi ikke snylter så lenge vi er innenfor regelverket."

Dere kan jo åpent fortelle Trygdekontoret hvordan dere praktiserer dette, så får du se om de er enige med dere i det med å være innenfor regelverket.