Takk for svar vedr. skilsmisse

[Gjest fortvilet uten nick nå]

Kjære alle dere som svarte meg om samlivsbrudd og adoptivbarn lengre ned. TUSEN TAKK for sympati og gode råd! Tårene trillet da jeg leste alle de gode ordene deres. Det betydde mye for meg.

Det gjør fortsatt like vondt, kanskje ennå vondere nå. Det "popper" opp nye aspekter av dette hele tiden, ting som gjør meg om mulig enda mer fortvilet. Jeg hadde aldri drømt om at dette kunne gjøre SÅ vondt i hjertet. Hjertesorg får en ny betydning etter dette.

Jeg gruer meg sinnsykt til å fortelle barna dette. De værer at det er noe, men vet ikke hva. Det eldste barnet anklager oss for å være "sur" hele tiden. Det minste barnet slipper oss aldri av syne, ser konstant på oss med et rart og undersøkende blikk, og er veldig klengete. Å, herregud, dette er nesten mer enn jeg kan bære! Smerten er uutholdelig.

Jeg vet at det ikke finnes noen mirakelkur, noe plaster som kan fjerne dette. Men jeg ønsker meg en trylledrikk som tar bort katastrofefølelsen som ligger i magen konstant. Hele tiden håper jeg på at dette bare var en fæl drøm som jeg snart våkner opp av.

Men,dessverre, dette er livets harde realitet.

[Gjest samme båt]

Det kan hende at det blir bedre for barna når ting blir avklart. Det er ikke mye som unngår barns oppmerksomhet - og det at stemningen er dårlig kan være nok til å skape utrygghet. Alene med dem vet de hva de har å forholde seg til - og klarer du og barnas far å samarbeide godt om dem, vil de sannsynligvis takle dette helt fint. Selv er jeg alene med mine to adoptivbarn - og det fungerer bra, selv om faren har flyttet utenlands og ikke har noen kontakt med oss lenger. Det er bare å etablere gode rutiner først som sist - lære barna at de faktisk også må bidra til at det skal "gå rundt" f.eks. ved at de rydder opp etter seg, deltar i alm. husarbeid osv. slik at du ikke drukner i både hus og jobb. Mine har bidratt positivt hele veien, selv om minstemann bare var 4 år da vi ble alene. Han lærte å rydde av bordet etter seg, sette inn i oppvaskmaskinen og ellers små "jobber" som å ta ut av kjøleskapet til frokost osv. Hvis du gjør det til en hyggelig liten lek - og brukes litt "markedsøkonomi" - f.eks. med utdeling av klistremerker på lørdag - venner barna seg raskt til å hjelpe til.

Er sikker på at du kommer til å takle dette fint. Sørg for at nettverket ditt fungerer - du kommer til å trenge avlastning i blant!

[Gjest hilsen en ukjent venn]

Det er få ting som er så vondt som det du gjennomgår nå.

Det finnes en nettside om kjærlighetssorg. Du kan jo ta en titt og se om du finner noen tips:

http://hjertesorg.tripod.com/index.html

Jeg ønsker deg alt godt. Skal tenne et lys for deg/dere. Skulle du ha behov for noen utenforstående å snakke/maile med, så må du gjerne ta kontakt. Min mailadresse er:

[email protected]