Gullet vårt blir skolejente

[ahg]

For fem år siden fikk jeg ei tynn, understimulert, forskremt, taus og helt NYDELIG lita jente i armene mine i Kina. Aldri har jeg vel vært nærmere å besvime av nervøsitet. Og aldri har jeg vel vært stoltere!

Så mye har skjedd siden det. Og nå sitter jeg her og har en flott seksåring som skal begynne på skolen neste uke. Jeg lurer på hvem som er mest oppspilt - hun eller jeg. Vil så gjerne at hun skal trives på skolen. Har vært på to informasjonsmøter, og opplegget virker veldig bra. Skolen har et godt rykte, så mine små blaff av bekymring er forhåpentligvis helt grunnløse (slik de pleier å være). Men det er rart med det ... (snufs).

Alle de nye barna skal hilse på rektor første skoledagen. Jenta vår kan få akutt prestasjonsangst i nye situasjoner der voksne ser på henne og forventer noe av henne. Mannen min og jeg vil så gjerne at alt skal bli en positiv opplevelse for henne på den store dagen, og vi har lurt på hvordan vi best skal forberede henne på denne hilsingen.

Det har endt med at vi har lekt rollespill - til stor begeistring. Jeg har fått æren av å være rektor som har hilst de nye barna velkommen og ropt dem frem. Jenta vår har sprettet henrykt fram og håndhilst og neiet, og lillesøster er like henrykt over å få være 'skolekamerat' som gjør det samme. Etterpå har de instistert på at jeg skal være frøken, og så har vi hatt 'skoletime'. Foreløpig har vi lekt dette to ganger, og det blir vel en gang eller to til i løpet av uka. Så får vi se hvordan det går når den store dagen kommer.

Hvis noen har andre gode tips foran første skoledag, mottas de med takk.

Hilsen en spent

[Gjest Melis]

Hei ahg!

Jeg har dessverre ikke noen tips, men jeg ville bare få ønske lykke til. Skolestart er en milepæl for både henne og dere foreldre.

Det med rollespill for å forberede henne hørtes veldig lurt ut. Det ufarliggjør nok situasjonen for henne. Og overganger til store forandringer i livet trenger man ofte å bearbeide i forkant. Det går sikkert veldig bra.

Ellers vil jeg bare si at jeg synes innleggne dine alltid er veldig interessante, og jeg føler at jeg har mye å lære av deg. Det var litt beskjeden skryt, for egentlig synes jeg du er en kilde til uutømmelig visdom. Helt sant! Det du skriver høres så fornuftig og riktig ut. Så takk for at du deler dine erfaringer og kloke betraktninger med oss!

[fei1365380229]

Ville bare ønske deg tillykke med skolejente.

Vi har også en skolejente som begynner på mandag, hun er egenfødt, men det er jo spennende og litt "sårt" for det. De blir så fort "store".

Vår skolejente har allerede hilst på rektor på førskoledagene, og det gikk bra. Det var mange som syntes det var litt skummelt, men da fikk mamma eller pappa være med å hilse og da var det ikke fullt så skummelt.

Ellers så begynte hun på SFO i dag, og det var gøy. Jeg tror lillesøster gjerne ville ha begynt hun også, hun ville ihvertfall ikke bli med meg hjem. Det er gått vi har åpen barnehage her hvor vi bor, for ellers så tror jeg nok lille snuppelure ville kjedet seg litt.

[ahg]

Hei ahg!

Jeg har dessverre ikke noen tips, men jeg ville bare få ønske lykke til. Skolestart er en milepæl for både henne og dere foreldre.

Det med rollespill for å forberede henne hørtes veldig lurt ut. Det ufarliggjør nok situasjonen for henne. Og overganger til store forandringer i livet trenger man ofte å bearbeide i forkant. Det går sikkert veldig bra.

Ellers vil jeg bare si at jeg synes innleggne dine alltid er veldig interessante, og jeg føler at jeg har mye å lære av deg. Det var litt beskjeden skryt, for egentlig synes jeg du er en kilde til uutømmelig visdom. Helt sant! Det du skriver høres så fornuftig og riktig ut. Så takk for at du deler dine erfaringer og kloke betraktninger med oss!

Tusen takk for hyggelige ord, Melis. Håper det går bra med gullet ditt i barnehagen også.

[Hilla]

Vill bare si takk for sisst og ønske deg og dere lykke til ;o)

[ahg]

Vill bare si takk for sisst og ønske deg og dere lykke til ;o)

Takk skal du ha, Hilla. Har sendt deg en mail. Vi snakkes!

[ahg]

Ville bare ønske deg tillykke med skolejente.

Vi har også en skolejente som begynner på mandag, hun er egenfødt, men det er jo spennende og litt "sårt" for det. De blir så fort "store".

Vår skolejente har allerede hilst på rektor på førskoledagene, og det gikk bra. Det var mange som syntes det var litt skummelt, men da fikk mamma eller pappa være med å hilse og da var det ikke fullt så skummelt.

Ellers så begynte hun på SFO i dag, og det var gøy. Jeg tror lillesøster gjerne ville ha begynt hun også, hun ville ihvertfall ikke bli med meg hjem. Det er gått vi har åpen barnehage her hvor vi bor, for ellers så tror jeg nok lille snuppelure ville kjedet seg litt.

Takk for koselig tilbakemelding, fei. Ja, det er spennende å ha barn som starter på skolen! Fint at det gikk bra med hilsingen for deres vedkommende. Vi skal bistå jenta vår så godt vi kan om det skulle bli skummelt.

Her i huset er også lillesøster litt misunnelig. Men det er ikke så galt, for hun begynte i ny barnehage samme dag som storesøster begynte på SFO, og da har hun også noe å være stolt av.

Lykke til med deres skolestart!

[meimei]

I går begynte vår 5-åring på skolen, og det er ikke fritt for at mine tanker også gikk til de samme augustdagene i -98 som du beskriver. Men som en "erfaren" skolemor, med eldstejenta i 4. klasse, kjenner jeg at skuldrene er litt mer senket denne gangen. Jeg kjenner meg igjen i ditt ønske om at ungene skal få en vellykket start med opplevelse av mestring. Men samtidig er det så utrolig viktig å la dem få ordne opp litt selv, slik at de blir robuste barn som kan stå for en støyt. Jeg tenkte på det idag da jeg fulgte til skolen, der var det mange mødre som helt tydelig hadde vanskelig med å slippe ungene sine, og som uten tvil overførte sin egen usikkerhet til barna.

Så om jeg skal våge meg på å komme med et råd, så må det nettopp være å senke skuldrene litt og la jenta di få ordne opp i tingene selv. Vi skal ikke alltid streve etter å være i forkant av alt som kan tenkes å hende, da får ikke barna våre prøvd ut sine egne evner til å ordne opp.

Så får jeg heller sitte her på jobb og engste meg for hvordan skolejenta mi har det i dag......

[ahg]

I går begynte vår 5-åring på skolen, og det er ikke fritt for at mine tanker også gikk til de samme augustdagene i -98 som du beskriver. Men som en "erfaren" skolemor, med eldstejenta i 4. klasse, kjenner jeg at skuldrene er litt mer senket denne gangen. Jeg kjenner meg igjen i ditt ønske om at ungene skal få en vellykket start med opplevelse av mestring. Men samtidig er det så utrolig viktig å la dem få ordne opp litt selv, slik at de blir robuste barn som kan stå for en støyt. Jeg tenkte på det idag da jeg fulgte til skolen, der var det mange mødre som helt tydelig hadde vanskelig med å slippe ungene sine, og som uten tvil overførte sin egen usikkerhet til barna.

Så om jeg skal våge meg på å komme med et råd, så må det nettopp være å senke skuldrene litt og la jenta di få ordne opp i tingene selv. Vi skal ikke alltid streve etter å være i forkant av alt som kan tenkes å hende, da får ikke barna våre prøvd ut sine egne evner til å ordne opp.

Så får jeg heller sitte her på jobb og engste meg for hvordan skolejenta mi har det i dag......

Hei meimei!

Jeg senker nok skuldrene et hakk eller to når første skoledagen er over, tenker jeg. Gullet vårt er jo sosial til tusen og er allerede godt i gang på SFO. Hun har heller ikke konsentrasjonsvansker, og hun gleder seg veldig til å begynne på skolen. Jeg er sikker på at det vil gå kjempefint.

Det er altså bare det med å hilse på rektor. Vet at hun vil føle det som et nederlag om det blir vanskelig, og da vokser mitt morshjerte seg stort og bekymret på forhånd, da vet du. Smiler litt av meg selv. Husker også at du skrev om å slippe gullet ditt ut i den 'store farlige verden' da eldstejenta deres begynte på skolen. Man blir nok mer avslappet etter hvert, ja.

Ellers har jo gullet vårt fått bryne seg litt på venninne-intriger allerede. Hjertet mitt blør når hun har vært lei seg. Noen ganger er det ganske nådeløst mellom barn. Husker selv hvordan det kunne være, og hvor redd og lei meg jeg var av og til. Men sånn er livet, og vi må tåle at ungene våre må lære seg å takle det. Helt enig med deg i det. Tenk om noen år når det blir full rulle med hormoner og kjærester og 'håpløse' foreldre. Jeg er virkelig spent på hvordan det blir!