Et positivt innlegg..

[quietus_crusader]

Vil bare skrive et positivt innlegg. Har skrevet et par lettere deprimerte innlegg før.

Jeg har asperger og sliter med depresjoner\angst.

Føler meg bedre nå om dagen, grunnet at jeg har funnet en medisin som virker bedre for meg og riktig dosering; Efexor. Lar meg ikke bekymre av de negative innleggene om seponering av den engang. Den tid den sorg.

Det andre som har hjulpet meg er Donna Williams selvbiografiske triologi og boken Exposure Anxiety: The Invisible Cage

anbefales varmt til alle andre aspergere og h.f. autister.

Disse bøkene har hjulpet meg utrolig mye. Dere har kanskje lest dem allerede ? Fant originalt tipset her.

Sliter fremdeles med noe angst, men det er lettere å hanskes med den når depresjonen har lettet.

[Mimmy]

Hei. Så flott, da.....jeg har det også bedre, etter at jeg begynte med AD. Mannen min og jeg, vi skal snart flytte igjen (for ørtende gang) og håper vi skal trives bedre, dit vi kommer. Ihvertfall så er det som en ny begynnelse for oss.

Jeg har jo ikke visst at det var asperger før, så vi håper at med vår nye viten, skal det gå mye bedre, og dette er første gangen vi har flyttet til et sted, der vi føler at vi har lagt alle premissene selv, både med inventar, plassering, størrelse osv.

Bor du for deg selv?

[quietus_crusader]

Hei. Så flott, da.....jeg har det også bedre, etter at jeg begynte med AD. Mannen min og jeg, vi skal snart flytte igjen (for ørtende gang) og håper vi skal trives bedre, dit vi kommer. Ihvertfall så er det som en ny begynnelse for oss.

Jeg har jo ikke visst at det var asperger før, så vi håper at med vår nye viten, skal det gå mye bedre, og dette er første gangen vi har flyttet til et sted, der vi føler at vi har lagt alle premissene selv, både med inventar, plassering, størrelse osv.

Bor du for deg selv?

Ja, jeg vet jo at "kampen" ikke er vunnet, men det har vært mange positive hendelser i det siste.

Og det har hjulpet meg mye å få mer viten om asperger også. Har lest flere bøker i år enn på de 5 siste tilsammen. Både vanlige og om asperger

Jeg bor hjemme hos min mor. Jeg er 26, så det er jo ikke ønskesituasjonen, men akkurat nå har jeg ikke så stort valg.

Jeg fikk diagnosen for 2 år siden, men det har tatt litt tid å bearbeide det.

Fikk ikke du diagnose for ikke så lenge siden ?

[Mimmy]

Ja, jeg vet jo at "kampen" ikke er vunnet, men det har vært mange positive hendelser i det siste.

Og det har hjulpet meg mye å få mer viten om asperger også. Har lest flere bøker i år enn på de 5 siste tilsammen. Både vanlige og om asperger

Jeg bor hjemme hos min mor. Jeg er 26, så det er jo ikke ønskesituasjonen, men akkurat nå har jeg ikke så stort valg.

Jeg fikk diagnosen for 2 år siden, men det har tatt litt tid å bearbeide det.

Fikk ikke du diagnose for ikke så lenge siden ?

Jo, det er ikke så lenge siden jeg fikk diagnosen, så det tar nok en del tid å venne seg til, bare det....Men er ellers ved godt mot, selv om jeg er mye syk for tiden. Tror det har med angst og stress å gjøre, misliker voldsomt forandringer, og vi skal flytte på oss nå snart, til leilighet. Vi fant ut, mannen min og jeg, at hus med hage ble for digert prosjekt for oss.

Så nå blir det leilighet i stedet. Så jeg håper å trives bedre der. Vil forresten gi deg et råd: -ikke forhast deg med å flytte hjemmefra, dersom du tross alt har det godt der du bor, og det føles trygt! Selv har jeg flyttet på meg veldig mye i løpet av mitt relativt korte liv, nettopp fordi jeg ikke har trivdes noe godt noen steder. Og ikke følt meg hverken trygg eller glad.

Og for hver gang man gjør dette, blir det verre og vanskeligere. Så vær sikker på at du vet hva du går til, før du forlater barndomshjemmet for godt.

[quietus_crusader]

Jo, det er ikke så lenge siden jeg fikk diagnosen, så det tar nok en del tid å venne seg til, bare det....Men er ellers ved godt mot, selv om jeg er mye syk for tiden. Tror det har med angst og stress å gjøre, misliker voldsomt forandringer, og vi skal flytte på oss nå snart, til leilighet. Vi fant ut, mannen min og jeg, at hus med hage ble for digert prosjekt for oss.

Så nå blir det leilighet i stedet. Så jeg håper å trives bedre der. Vil forresten gi deg et råd: -ikke forhast deg med å flytte hjemmefra, dersom du tross alt har det godt der du bor, og det føles trygt! Selv har jeg flyttet på meg veldig mye i løpet av mitt relativt korte liv, nettopp fordi jeg ikke har trivdes noe godt noen steder. Og ikke følt meg hverken trygg eller glad.

Og for hver gang man gjør dette, blir det verre og vanskeligere. Så vær sikker på at du vet hva du går til, før du forlater barndomshjemmet for godt.

Ja, jeg tåler heller ikke forandringer så godt. Tror at angsten og tidvis nedstemthet skyldes det, og at jeg blir sliten av å omgås folk for mye.

Samtidig har jeg hardt for å godta mine begrensninger, så jeg sliter meg ut når jeg føler meg bra. For andre er dette vanskelig å forstå, men jeg har jo skjønt at jeg er annerledes og at jeg må finne en balanse.

Men det er irriterende når andre ikke skjønner at en ikke alltid har like mye å gi som normale mennesker.

[Mimmy]

Ja, jeg tåler heller ikke forandringer så godt. Tror at angsten og tidvis nedstemthet skyldes det, og at jeg blir sliten av å omgås folk for mye.

Samtidig har jeg hardt for å godta mine begrensninger, så jeg sliter meg ut når jeg føler meg bra. For andre er dette vanskelig å forstå, men jeg har jo skjønt at jeg er annerledes og at jeg må finne en balanse.

Men det er irriterende når andre ikke skjønner at en ikke alltid har like mye å gi som normale mennesker.

Det var jo akkurat som om jeg skulle skrevet det selv, dette...men andre "normale" mennesker kan også ha det sånn, selv om de ikke har asperger syndrom. Jeg er heller ikke så flink til å finne balansen, men noe av det skyldes også, at den varierer med dagsform osv. Jeg prøver å ha det bra når jeg kan, selv om det kanskje gjør at jeg går på en liten smell.