Hater ordet "lykkepille"!! NHD/andre

[Lillemeg83]

Kvar gong eg leser eller hører ordet "lykkepille" koker det inni meg. Kvifor i alle dagar vert antidepressiva kalla "lykkepille"?

Den/dei som har funne på å kalle det det kan umulig ha gått på antidepressiva. Eg har iallefall ikkje opplevd å bli lykkelig etter at eg begynte på cipramil! Tvert imot! Noen som veit kor det ordet kjem fra? Har ein sterk følelse av at det er et medieskapt uttrykk, søker ein etter "antidepressiva" i f.eks vg.no, er ordet "lykkepille" som regel nevnt i artiklane. Har problem med å se for meg lege/psykolog/psykiater bruke dette ordet seriøst!

Vil gjerne ha andre si meining om dette ordet!

-Sint 19-åring som ikkje lenger har ordet "lykkepille" i vokabularet!

[Gjest tod]

Meg bekjent brukes dette ordet kun i Norge, og det skyldes nok, som du er inne på, tabloide framstillinger. Antakelig har en eller annen fagperson kommet med en spissformulering til en avis, og begrepet har festa seg.

Jeg er enig med deg i at ordet er missvisende; det fins jo ingen lykke i disse pillene.

[Gjest Windsong]

Meg bekjent brukes dette ordet kun i Norge, og det skyldes nok, som du er inne på, tabloide framstillinger. Antakelig har en eller annen fagperson kommet med en spissformulering til en avis, og begrepet har festa seg.

Jeg er enig med deg i at ordet er missvisende; det fins jo ingen lykke i disse pillene.

Enig - det er så misvisende og nedverdigende!

Tror begrepet ble skapt da en eller annen professor dr.med.-fyr via tabloidpressen oppfordret til å kaste "lykkepillene i do." Han var på jordet spør du meg, og så vidt jeg husker var ikke dette en psykiatriprofessor.

Min erfaring med antidepressiva tilsier at dette begrepet er HELT UBERETTIGET! Har prøvd Cipramil, og går på Efexor. Ingen av de to har gitt meg noe kick. Jeg er fortsatt deprimert

[PieLill]

Hva jeg husker snek ordet seg inn med lanseringen av preparatene.

Snille tabletter, med så få bivirkninger at man kunne bruke dem for mindre alvorlige problemer enn f.eks alvorlige psykoser.

Ordet var vel et forsøk på å distansere de nye preparatene fra eldre og "tyngre" preparater. Samtidig som man ufarliggjorde og "destigmatiserte" det å bruke tablettene.

Høres mye mer tilforlatelig ut å si man tar lykkepiller en et antipsykotika eller antideprisiva. Etter som navnet har blitt innarbeidet, har det blitt lettvindt å si lykkepiller. Alle skjønner stort sett hva man mener.

Jeg er enig med deg i at det er en heller missvisende beskrivelse.

[snufseguri]

Ja, jeg er i hvert fall ikke lykkelig, og jeg har gått på "lykkepiller" i godt over et år.

Jeg tenker som så at kanskje personer som ikke er deprimerte muligens kan føle seg lykkeligere med disse pillene, men de som er virkelig deprimerte virker de ikke på. Altså de virker, men ikke i så stor grad at man blir lykkelig!

Jeg synes disse pillene heller bør kalles "hodet-over-vannet-piller". For det de vel gjør er å dempe depresjonen litt.

Selv kan jeg ikke si at de har hjulpet meg noe særlig, men jeg tar dem for det. For jeg vet jo ikke hvordan jeg ville hatt det hvis jeg ikke hadde tatt dem. Hadde jeg aldri begynt på dem, så hadde jeg kanskje bare blitt verre og verre.

Men for en person som er laaangt nede uten håp og livsglede what so ever, så vil virkningen av slike piller nærmest føles som lykke. Og da definerer jeg lykke som livsgnist. Altså, å føle livsgnist er det nærmeste de kommer "lykke".

Uansett, jeg tviler sterkt på at lykke kan fås på blå resept. Lykke er ikke noe man har hele tiden, det er vel heller noe man har i noen få sekunders lykkerus. Og bra er det, for hvis vi hele tiden skulle gå rundt å være lykkelige, så ville vel livene våre være veldig kjedelige.

Begrepet "lykkepiller" er i svært stor grad misvisende, det skaper falske forhåpninger for mennesker som er langt nede. Jeg trodde selv at jeg skulle bli glad og lykkelig da jeg begynte på dem, men neida, ingenting skjedde.

Så avskaff dette begrepet. Jeg synes heller ikke at ordet antidepressiva passer, for man blir da ikke kvitt depresjon heller.

[Gjest Stjernemor]

Ja, jeg er i hvert fall ikke lykkelig, og jeg har gått på "lykkepiller" i godt over et år.

Jeg tenker som så at kanskje personer som ikke er deprimerte muligens kan føle seg lykkeligere med disse pillene, men de som er virkelig deprimerte virker de ikke på. Altså de virker, men ikke i så stor grad at man blir lykkelig!

Jeg synes disse pillene heller bør kalles "hodet-over-vannet-piller". For det de vel gjør er å dempe depresjonen litt.

Selv kan jeg ikke si at de har hjulpet meg noe særlig, men jeg tar dem for det. For jeg vet jo ikke hvordan jeg ville hatt det hvis jeg ikke hadde tatt dem. Hadde jeg aldri begynt på dem, så hadde jeg kanskje bare blitt verre og verre.

Men for en person som er laaangt nede uten håp og livsglede what so ever, så vil virkningen av slike piller nærmest føles som lykke. Og da definerer jeg lykke som livsgnist. Altså, å føle livsgnist er det nærmeste de kommer "lykke".

Uansett, jeg tviler sterkt på at lykke kan fås på blå resept. Lykke er ikke noe man har hele tiden, det er vel heller noe man har i noen få sekunders lykkerus. Og bra er det, for hvis vi hele tiden skulle gå rundt å være lykkelige, så ville vel livene våre være veldig kjedelige.

Begrepet "lykkepiller" er i svært stor grad misvisende, det skaper falske forhåpninger for mennesker som er langt nede. Jeg trodde selv at jeg skulle bli glad og lykkelig da jeg begynte på dem, men neida, ingenting skjedde.

Så avskaff dette begrepet. Jeg synes heller ikke at ordet antidepressiva passer, for man blir da ikke kvitt depresjon heller.

Det er jo det det er!

En krykke å støtte seg på i de periodene hvor en ikke makter å takle livet uten pillehjelp.

Men LYKKE må en lete etter andre steder....

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det gjør jeg også!!!

Dette er et begrep skapt av tabloidpressen/antipsykiatrien.

Legg ellers merke til ordvalget når VG og Dagbladet kommenterer medisiner generelt og psykiatriske medisiner spesielt.

"Vi spiser mer piller"

Både valget av ordet spiser og ordet piller gir negative assosiasjoner. Setningen føles anderledes om det sto:

"Vi tar mer medisiner"

For ikke å snakke om det sto:

"Vi trenger mer medisiner".