Nedfor

[vågen]

Har i flere måneder vært "ulykkelig" i mangel av mer dekkende ord. Jeg gråter mye og har mistet lysten på å gjre noe som helst. Tenker mye på om det hvordan det ville vært om jeg sovnet og slapp å våkne igjen.

Jeg var nyutdannet for et år siden, og var en av de heldige som fikk jobb rett etter endt utdanning. Dette burde vel gjort meg fornøyd. I jobben min har jeg en del ansvar og en del press.

Jeg har en samboer som sliter med ting fra fortiden, og som jeg til tider har vært hobbypsykolog for, men dette klarer jeg ikke lenger.

Hvorfor jeg egentlig er ulykkelig er vanskelig å si. Jeg er innflytter her jeg bor, og kjenner ikke mange... så jeg er vel ganske ensom. Jeg føler meg også fanget i situasjonen min; har jobb en plass jeg ikke trives, men med dagens jobbmarked føles det lite fristende å gi slipp på jobben (+ jeg trives i jobben). har en samboer jeg føler jeg må være sammen med pga problemene han har, at det ville hjerteløst av meg å gå fra han + at jeg kjenner ikke så mange andre heller.

Lurer vel på om det er normalt å gå slik. Likegyldig på mange måter, og har lett for å ty til tårer. Det kommer ofte snikende på meg, f.eks. når jeg lager middag, men det er som regel værst om natten.

Håper noen har noe vettugt å råde meg til.

[soleil]

Høres ut som om du har en depresjon.

Får du noen form for hjelp?

Jeg vil tro at det er vanskelig å komme ut av dette alene.

Det beste rådet er vel at du oppsøker lege og forteller hvordan du har det.