Hva skjer med kjæresten min?Nhd (og dere som er shisofrene!!) Hjelp!

[Gjest Nødrop fra en fortvilet jente]

Hei!

Jeg er en jente på 25 som har vært sammen med en gutt på 30 i ca fire-fem måneder nå. Jeg er kjempeglad i ham, men lurer på om jeg nå bør slå opp med ham. Håper noen her kan gi meg råd, og kanskje si noe om hva som skjer?

Da vi ble sammen fortalte han meg at han hadde et friår fra jobbing og slikt. Jeg har siden (veeeeldig nølende) blitt fortalt at han er uføre-trygdet. Jeg vet ikke så mye om hvorfor folk blir uføretrygdet, men han sier det er fordi "de fant ut han ikke passet til å jobbe". Hva betyr det? Og hvem er de som fant ut det? Jeg har spurt ham om dette, men han sier at jeg ikke har noe med det og at jeg må elske ham for den han er.

Javel.

Iallefall, så har alt vært fint frem til nå. For ikke bare har jeg fått vite dette at han er trygdet (uten at jeg skjønner noenting), men han har også begynt å fortelle meg om hva han gjør på nettene. Jo, da forteller han at han snakker med noen som er der og snakker med ham. Jeg har spurt ham hvem det er som er der, og da sier han bare det er noen ånder eller vesener. Jeg spurte om ikke det var i hans hode, for jeg ble redd, og da sa han at jo, jeg hører hva de sier til meg inni mitt eget hode, men jeg er sikker på at det bor noen i veggene eller i rommet som jeg ikke ser. heh...?

Han har også helt siden vi ble sammen fortalt meg at han har en egen evne til magiske ting , som f.eks det å flytte skyene på himlen, eller døyvene stormene på havet eller at han kan forstå hva dyr sier til ham. Det siste han fortalte meg var at en blomst hadde pratet til ham.

Han er litt opptatt av diverse religioner(ikke kristendom, den er for kjedelig).

Og han mener han kan helbrede mennesker, og at han en dag kommer til å bli kjent pga dette. En slags ny Jesus. Han har nokså store tanker om seg selv, og det til tross for lite/ingen utdannelse.

HVA ER DET SOM SKJER????

Jeg er livredd nå, for hver dag som går så ser det ut til at han surrer mer og mer med rare tanker. Han har alltid vært noe spesiell, men de første månedene våre, så var han mye mer normal enn nå.

Jeg nevnte dette for en venninne som har vært lagt inn på psykiatrisk på grunn av en depresjon, og hun har litt greie på psykiatri. Hun mente han kanskje kunne være scishofren???? Kan det være han er det???? Og hvorfor har han vært npormal så lenge da, men plutselig blir han i mine øyne verre og verre.?

Jeg kommer nok til å forlate ham, men jeg er redd. Lurer på hva det er med ham? Lurer også på om detet kan ha sammenheng med at han er uførtrygdet?

Bør jeg snakke med foreldrene hans? Har ikke møtt dem enda, for de bor i en annen by...

jeg har ingen peil på psykiske lidelser, så vær så snill hjelp meg nå.....

På forhånd takk til dere som svarer meg!!

[Gjest rota]

Jeg er ingen lege, men dette ligner på en prikk en jeg vet om som sa selv at han har fått diagnosen schizofren.

Han burde være under en behandling?

[soleil]

Han har i hvertfall psykotiske symptomer og antagelig en litt eksentrisk personlighet.

Tror du dette plager han?

Hvis han ikke er interessert i å gjøre noe med disse forestillingene, så forandrer han seg antagelig ikke.

Medisiner kan hjelpe, men om forestillingene hans ikke plager han så mye så spørs det om han vil det. Slike medisiner kan ha mange bivirkninger.

Ettersom han har fått uføretrygd så har han nok en diagnose og legen hans vet sikkert om at han eventuelt er schizofren.

[threzi]

For meg høres det ut som kjæresten din er schizofreni.Du må selv velge hva som er det beste for deg. Denne sykdommen lever folk med for resten av livet.

Kanskje du burde lånt deg ei bok om psykisk lidelser.

Lykke til med dine valg.

[Gjest Nødrop fra en fortvilet jente]

Jeg er ingen lege, men dette ligner på en prikk en jeg vet om som sa selv at han har fått diagnosen schizofren.

Han burde være under en behandling?

Jeg begynner også å tro at dette r schiscofreni nå. Har lest litt på nettet om diagnosen, samt at de andre som har svart også nevner det.

Ettersom jeg vet er han ikke i noen behandling.

Jeg er så forvirret, og dette er så vanskelig. Kan det være noe annet enn schischfrenmi tror du? og hva kommer det av at han ganske plutselig er blitt så enda mye rarere? En blomst som snakket til ham? Hjelp...

[threzi]

Jeg begynner også å tro at dette r schiscofreni nå. Har lest litt på nettet om diagnosen, samt at de andre som har svart også nevner det.

Ettersom jeg vet er han ikke i noen behandling.

Jeg er så forvirret, og dette er så vanskelig. Kan det være noe annet enn schischfrenmi tror du? og hva kommer det av at han ganske plutselig er blitt så enda mye rarere? En blomst som snakket til ham? Hjelp...

Hvis typen din ikke får noe hjelp så burde han få det snarest. Du må kontakte foreldrene hans og forklare situasjon og mulig ta det opp med fastlegen din. For som jeg vet så skjønner ikke de som har denne diagnosen at de er syke. De tror verden er sånn. Men alt oppi dette så bør du også tenke på deg selv. Typen din kan med medisiner bli bedre og med behandling.

Det er kjempebra at du har lest om diagnosen, da vet du litt mer hva typen din sliter med. Men som jeg har sagt før, ikke glem deg selv oppi dette. Håper du lar deg høre mere ifra..

mange klemmer fra

[ulva]

Jeg begynner også å tro at dette r schiscofreni nå. Har lest litt på nettet om diagnosen, samt at de andre som har svart også nevner det.

Ettersom jeg vet er han ikke i noen behandling.

Jeg er så forvirret, og dette er så vanskelig. Kan det være noe annet enn schischfrenmi tror du? og hva kommer det av at han ganske plutselig er blitt så enda mye rarere? En blomst som snakket til ham? Hjelp...

Beklager, men det høres ut som schizofreni. Graden av innsikt hos den syke vil variere. Jeg syns det er merkelig dersom han ikke får behandling og er uføretrygdet på grunn av sykdommen. Kanskje har han sluttet med medisinene på egen hånd - det er temmelig vanlig, for de gir mange bivirkninger.

Jeg har selv diagnosen schizofren. I perioder som er så ille som du beskriver blir jeg innlagt, og de gir sterke medisiner som stopper den psykotiske utviklingen. For det er, som du beskriver, en langsom endring over tid. Etterhvert vil han kanskje også bli mer tilbaketrukket, slutte å bry seg om seg selv og sin egen hygiene, om måltider og søvn. Å leve med et psykotisk menneske er ikke videre enkelt, og kan være ganske skremmende, slik du beskriver. Du merker sikkert at han ikke har samme oppfatning av virkeligheten som deg. Det er viktig at han kommer i behandling så raskt som mulig. Det er ikke sikkert du kommer noen vei med å snakke med ham, for det høres ut som om han mangler selvinnsikt i sykdommen. Da gjenstår pårørende, som foreldrene hans eller søsknene hans, og fastlegen hans. Tvangstiltak kan dessverre bli nødvendig, og det kan komme til å koste forholdet dyrt.

Men du kan ikke leve med dette. Du lever sammen med et sykt menneske, og er du glad i ham, skaffer du ham hjelp. Forhåpentligvis vil han innse dette i ettertid. Jeg har i det minste alltid gjort det, selv om jeg har vært rasende på tvangsinnleggelsene. Lykke til, og ikke gi opp forholdet med en gang, selv om dette kan bli vanskelig i perioder. Livet hans kan fortsatt domineres av positive perioder dere kan nyte sammen.

[Gjest rota]

Jeg begynner også å tro at dette r schiscofreni nå. Har lest litt på nettet om diagnosen, samt at de andre som har svart også nevner det.

Ettersom jeg vet er han ikke i noen behandling.

Jeg er så forvirret, og dette er så vanskelig. Kan det være noe annet enn schischfrenmi tror du? og hva kommer det av at han ganske plutselig er blitt så enda mye rarere? En blomst som snakket til ham? Hjelp...

Han jeg refererte til skjønte selv når han begynte og bevege seg inn i en psykose. Men muligens ikke hver gang. Men de gangene han skjønte det, ble han redd for hva han kunne finne på, han var rett og slett redd seg selv, og tilkalte lege eller politi for å bli innlagt. Schizofrene er jo forskjellige personligheter, selv om de har samme diagnose. Han jeg nevner, satte pris på at de rundt ham ikke ble redde, at de var rolige og ikke ble skremt om han fantaserte om at alt mulig rart snakket til ham, at djevelen gikk til angrep på ham osv. Så prøv og forhold deg rolig, og oppsøk hjelp til ham, hvis han ikke er i stand til det selv.

De schizofrene har gode perioder og dårlige perioder. Du traff han sikkert i en god periode og nå opplever du ham skli inn i en dårlig.

Det blir nok ikke helt slik du forestilte deg med ham, men som Ulva skriver så kan det bli mange fine perioder, hvis du aksepterer hans sykdom og vil fortsette samlivet.

Vi hører gjerne fra deg igjen, hvordan det går med ham og dere.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det er utvilsomt en schizofreni.

Det forklarer også hvorfor han er uføretrygdet.

[Gjest Nødrop fra fortvilet jente]

Det er utvilsomt en schizofreni.

Det forklarer også hvorfor han er uføretrygdet.

Takker for svar. Jeg har enda ikke forlatt ham, men avventer situasjonen. Men han blir verre synes jeg. Har prøvd ta kontakt med hans foreldre, som sier de vil snakke med ham. Mer ville de ikke informere meg, men det virket som de skjønte hva som foregikk.

Det jeg nå lurer på er om en schizofren kan bli noe paranoid også? Han har den siste tiden vært "sikker på" at jeg og min søstre i bunn og grunn er ute etter å "ta ham" eller har gått sammen om en konspirasjon mot ham!! Jeg forstår ikke, for jeg er jo bare glad i ham.

Høres ikke dette veldig forskrudd og paranoid ut? Er det vanlig symptom?

Han har forsatt å snakke om alle signaler han får overalt fra, og særlig har han fortalt mer om disse som han snakker med om natten. Han sier han har lange diskusjoner med dem. Om hva da sier jeg? Jo, de forteller han ting han ikke kan si. Han har bl.a sett et vesen som fortalte ham hemmeligheter om meg og mitt liv. Så nå går han rundt og påstår at han vet ting om meg som jeg knappt vet selv.

Vær så snill, psykiater, fortelle meg hva jeg bør gjøre her? Dette er vel ikke et forhold jeg bør bli værende i?

Og siden du sier det er schizofreni og at man kan bli uføretrygdet av det,ja, da er det liten fremtid for oss synes jeg.

Forøvrig har jeg lest en del om sykdommen, og nå går jeg bare og venter på at han skal bli innesluttet og miste interesse for folk rundt seg etc etc...fordi det er visst neste fase i utviklingen? Tar jeg feil? Det kan kanskje ta lang tid, og jeg vet ikke om de vrangforestillingene han nå har vil gå over av seg selv?

Vær så snill fortell meg hva jeg skal gjøre. Er så ulykkelig nå.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Takker for svar. Jeg har enda ikke forlatt ham, men avventer situasjonen. Men han blir verre synes jeg. Har prøvd ta kontakt med hans foreldre, som sier de vil snakke med ham. Mer ville de ikke informere meg, men det virket som de skjønte hva som foregikk.

Det jeg nå lurer på er om en schizofren kan bli noe paranoid også? Han har den siste tiden vært "sikker på" at jeg og min søstre i bunn og grunn er ute etter å "ta ham" eller har gått sammen om en konspirasjon mot ham!! Jeg forstår ikke, for jeg er jo bare glad i ham.

Høres ikke dette veldig forskrudd og paranoid ut? Er det vanlig symptom?

Han har forsatt å snakke om alle signaler han får overalt fra, og særlig har han fortalt mer om disse som han snakker med om natten. Han sier han har lange diskusjoner med dem. Om hva da sier jeg? Jo, de forteller han ting han ikke kan si. Han har bl.a sett et vesen som fortalte ham hemmeligheter om meg og mitt liv. Så nå går han rundt og påstår at han vet ting om meg som jeg knappt vet selv.

Vær så snill, psykiater, fortelle meg hva jeg bør gjøre her? Dette er vel ikke et forhold jeg bør bli værende i?

Og siden du sier det er schizofreni og at man kan bli uføretrygdet av det,ja, da er det liten fremtid for oss synes jeg.

Forøvrig har jeg lest en del om sykdommen, og nå går jeg bare og venter på at han skal bli innesluttet og miste interesse for folk rundt seg etc etc...fordi det er visst neste fase i utviklingen? Tar jeg feil? Det kan kanskje ta lang tid, og jeg vet ikke om de vrangforestillingene han nå har vil gå over av seg selv?

Vær så snill fortell meg hva jeg skal gjøre. Er så ulykkelig nå.

Paranoide tanker er et av de aller vanligste symptom ved schizofreni. De vil vanlgvis ikke forsvinne uten medisinering.

Tilbaketrekning er et vanlig, men ikke obligatorisk symptom ved schizofreni.

Jeg kan ikke si deg hva du skal gjøre nå. Du må selv bestemme om det er slik du vil ha resten av livet ditt, eller om du vil ha noe annet.