om oppkjøring

[Gjest tennisstar]

Hei!

Jeg er ei jente på snart 18 som sliter litt for tida....

har begynt på teorikurs, sånn utifra det blå fordi jeg snart fyller 18, fordi det var tilbud og fordi jeg har lyst på kortet i nær framtid.

Men jeg begynner å bli utrolig usikker på meg selv!!

Jeg har bare øvelseskjørt et par ganger, og driver enda på å øve på å ta løst og å bremse!!!

Jeg synes det er mange ting på en gang og glemmer alltid et eller annet. Jeg veit jo at øvelse gjør mester, men jeg er på gråten etter hver øvelseskjøring. Det har kanskje noe med at jeg er vant til å mestre alt nytt, og det er kanskje litt vanskelig å godta at jeg faktisk må ØVE mye på dette for å bli god NOK.

Men så har jeg mistet troen på meg selv og har mistet lysten til å fortsette fordi jeg er redd for at hele oppkjøringa kommer til å bli et mareritt.

Alle de andre på teorikurset er dessuten så selvsikre, de har allerede kjørt i byen og greier og er jo helt klare for å ta førerkortet. Og jeg føler ofte at jeg ikke klarer å konsentrere meg på kurset, det er mye tung informasjon på en måte...

Jeg har alltid vært flink i all slags teori, men nå er ikke bilinteressen særlig høy, så det går liksom ikke....

Har sikkert noe å gjøre med at jeg har prestasjonsangt også... jeg bor i en familie med 4 bilfrelste hannkjønn (inkl. rånere) og brødrene mine har dessuten fulgt aktivt med på foreldrene mine når de har kjørt og har lært en masse på den måten. Alle venter nå på at lillesøster skal ta kortet, og når jeg sier til dem at det klarer jeg aldri, så bare blåser de det unna med "herregud, DU klarer nok det ja", nærmest med truende fall!!

Og alle sier at jeg skal følge med på andre når de kjører og sånt...

Jeg klarer bare ikke å interessere meg for det der og har for vane å koble ut helt når jeg setter meg inn i en bil; å sitte i min egen verden....

Og selv om jeg veit at mange som har det verre enn meg har klart det før, og selv om de andre roser meg og sier at ting kommer med tiden, så er jeg nesten sikker på at jeg aldri i livet kommer til å ta den fordømte lappen. Jeg trodde teorikurset skulle gå greit også, men nå ser det jo ut som om jeg ikke klarer det engang!!!

Det er trist, fordi jeg trenger virkelig kortet (jobbsammenheng, og som framkomstmiddel)

Vær så snill noen...kom med noen gode råd om bilkjøring så blir jeg kjempeglad...

Hadde ellers vært fint å høre fra andre som har hatt vanskelige oppkjøringer!! Jeg synes det virker som alle rundt meg er født med rattet i hendene...men det er ikke jeg!

[modesty]

Det er over et år siden jeg tok serfikat, og dermed kanskje litt over to år siden jeg begynte å kjøre så smått.. I begynnelsen var jeg livredd, kaldsvettet og ble vettskremt hver gang jeg skulle ut på en liten kjøretur, og jeg trodde jeg aldri i verden skulle klare å lære å kjøre bil. Bare tanken på at jeg kunne klare å kjøre bil i nær framtid var helt urealistisk.

Jeg kom meg over den første kneiken på en eller annen måte, begynte å synes det var morsomt, kjørte masse med mamma og pappa og begynte å ta kjøretimer. Oppkjøringa gikk glatt og nå kjører jeg som en gud..syns jeg selv da.. =)

Bare du begynner å synes det er morsomt, så lærer du det kjempefort. Kjør med en rolig person som du har tillit til (mor/far/bror/bestefar/etc) så lærer du det nok snart..kjør masse masse før du begynner å ta kjøretimer, det er lite sjokk å sitte i en helt ny bil med en helt ny person, så det gjelder å være litt trygg på forhånd!

Lykke til.. =)

[Gjest ikke undertegnet]

Jeg syntes det var grusomt hele tiden! Sammenlignet med alle, hvor langt de var kommet på så og så lang tid. Trodde aldri jeg skulle bli ferdig.Men jeg hadde en ok kjørelærer som forsto hvor nervøs jeg var. Jeg var litt ironisk med meg sjøl, tok ikke alt så høytidelig. Tulla me at jenter ikke er så intr. i biler og kjøring, og eneste jeg visste var fargen på bilen, og sånt. For sånn er det jo ofte. Brødrene min var også flinke til å kjøre bil, men jeg var rett og slett ikke intr., så jeg følte ikke noe press fra den kanten. Men jeg øvelseskjørte mye - spesielt etter at jeg begynte med kjøretimer. Følte jeg fikk mest utbytte av det. Mange tårer på de bilturene, ja! Etter hvert som du har tatt noen kjøretimer, så tror jeg nok du bli mer obs på hva som skjer i trafikken. Hver kjøretur spurte jeg mamma "hvorfor gjør du sånn? Hvorfor girer du ned nå?". Ikke fordi jeg var intr. i bil og sånn, men fordi jeg var så klar for å få lappen!

[Gjest motisaz]

Det virker ikke som om du er klar for og ta lappen ennå, du må jo ikke tlappen selv om du er atten. Jeg har tatt lappen nå nylig og jeg er 20. Men du sier du har kjørt kun et par ganger. Tror ikke det er noen som er superflinke etter to ganger. Man trenger en del øving for å få det til ordentlig. Men når du først føler at du virkelig mestrer kommer du til å syns det er virkelig gøy. At de andre er flinkere enn deg skal du ikke bry deg med,de har sikkert kjørt mere enn deg da.

Lykke til

[megvel]

Tja.. det er ihvertfall umulig å "følge med" når andre kjører bil. Man bruker simpelthen hjernen på en totalt forskjellig måte. Ikke stress med det, det klarer ikke jeg heller. Den som kjører selv tror naturligvis det går, og maser naturligvis, så du må bare la det gå inn av det ene øret og ut av det andre.

Ellers... Prestasjonspress som fører til avsmak? Jaua.. ;-)

[Gjest wrrrrroooooom]

jeg skjønner godt at du har prestasjonsangst, særlig når alle andre i familien er så kjempeflinke! jeg gruer meg til oppkjøringa allerede selv om det er nesten et år til!

du bør kansje bare kjøre med foreldrene dine først, så du lærer det grunnleggende uten at en ukjent mann sitter å ser på! (jeg var flau selv jeg de første gangene jeg kjørte, selv om det bare var pappa! og enda klarer jeg ikke kjøre forbi noen jeg kjenner uten å gjøre en eller annen elementærfeil!)

[Gjest Thrillseeker]

Det er helt normalt å bruke de første timene til å lære å ta løs. For mange er det kanskje greiest å øve seg på det mest grunnleggende som å ta løs, gire litt og bremse på en åpen parkeringsplass før man beveger seg ut på veien. Rett og slett gjøre seg litt kjent med bilen. Dette er ikke noe man kan etter kun en time.

Siden du har muligheten til å øvelseskjøre med familien anbefaler jeg deg øvelseskjøre så mye som mulig med dem før du begynner å kjøre hos en kjøreskole. Sparer massevis på det.

De folka som du snakker om som er så selvsikker.. jeg vet ikke om jeg liker at nye bilister er så selvsikre. Det er jo ofte de som havner i stygge ulykker fordi de tror de er verdensmestere bak rattet.

Uansett er man ikke flink til å kjøre når man har fått lappen. Det skal mye erfaring og mange år på veiene til for at man kan kalle seg en god bilist.

Her er en teoriprøve du kan prøve deg på.. ingen vits å melde seg opp til eksamen før du går igjennom denne.

http://www.dagbladet.no/dinside/2000/12/06/231867.html

lykke til..