mamma er død...

[Gjest huldras trolltoner]

Livet ble så annerledes. Mamma døde i mai, men jeg har nesten ikke grått etter begravelsen. Det er bare fordi jeg vet at hun er her rundt meg, og jeg venter på å se henne. Jeg har spilt fløyte hele livet, og jeg spilte Danse mot vår i begravelsen hennes men etter det har jeg ikke rørt fløyta...inntil idag. Fløytetoner er glede og det bringer frem en følelse av liv i meg, og jeg kan høre ekkoet fra alle som har spilt i århundrer før meg. Hvorfor spille mer når ikke mamma er her? Hvorfor være glad? Jeg hører på fløytetoner men har vanskelig for å løfte opp min egen trefløyte.Lyden stilner liksom. Musikk er medisin, men det er mammaer også. Det har vært sånn siden middelalderen og vel så det.

Kom til poenget tenker dere nå, men det er visst ikke noe poeng i det jeg sier. Jeg er 21 år og har mistet moren min og for første gang i mitt liv har musikken stilnet.

Fløytene i hjertet mitt. Jeg rakk å ta vårspillingen i skogen før mamma døde. Vil jeg våge å spille på nytt når denne vinterens snø forsvinner? Jeg håper det.

Poenget mitt er vel kanskje bare det at uten musikk og mammaer har vi ingenting...

Jeg skal se mamma snart, håper jeg.

[Gjest Stjernemor]

De fleste må igjennom et helt år, med alle dets årstider og andre begivenheter, før en kan begynne på et liv uten den en har mistet.

Så til neste sommer, så spiller du nok igjen!

[BettyBlue]

Kjære Huldra.

Jeg tror bestemt at din mamma vil at du skal spille fløyte igjen. Det er viktig både for deg og for henne.

Det gjør heller ingenting om du gråter mellom tonene.

Jeg mistet min pappa for 1 år siden.

*klem*

[threzi]

Kjære deg!

Det var trist å lese at moren din døde i mai. Men husk at du har et langt liv foran deg. Jeg tror moren din vil at du skal oppleve livet og alt det den bringer med seg. Jeg vet at livet er vanskelig, men du har sikkert familie som er glad i deg.

Det er normalt å ikke gråte når det gjelder sånt. Men tårene vil komme senere.

Ta godt vare på deg selv.

mange klemmer

[Mimmy]

Det står i et dikt jeg leste en gang, noe sånt noe som at man ikke skal tro på frosten, for etter frosten så kommer det en vår. Slik er det med sorg, at den må bare gå sin gang, og utålmodighet får den ikke til å forsvinne.

Du mistet moren din ganske tidlig. Men dere rakk sikkert å oppleve mye fint sammmen. Ta vare på disse minnene du har, i årene som kommer, og ta de frem så ofte som du vil. Så vil de gi deg styrke til å møte motgangen. Og husk at du er alltid sterkere enn det du selv tror.

Klem fra

[Gjest piriom]

Du kommer til å spille igjen - jubeltoner over å ha hatt en mamma det gjorde vondt å miste!

Når den verste smerten gir seg, kommer gleden over å ha hatt en sånn mamma som din. Da husker du alt hun lærte deg og alt dere hadde sammen.

Min mamma er 87 år! Jeg er glad jeg har henne. Det er godt å ha en mamma om en nærmer seg 60 år selv.

Mamman din kommer på en måte til deg gjennom musikken. Dessuten er du en del av henne. Gjennom deg lever hun videre.

Skulle gjerne ha gitt deg en klem!

[Kizza1365380506]

Kondolerer.

Jeg mistet også moren min nå i juni, jeg kjenner godt den følelsen. Men du bør prøve å spille litt etterhvert ellers vil du føle det som om du har mistet både moren din og din beste venn. Vend deg heller til fløyten for trøst. La din beste venn døyve den verste smerten din.

En fattig trøst, savnet vil altid være der men smerten vil døyves litt etter litt.

En varm sympatiklem til deg fra

[Gjest huldras trolltoner]

Det står i et dikt jeg leste en gang, noe sånt noe som at man ikke skal tro på frosten, for etter frosten så kommer det en vår. Slik er det med sorg, at den må bare gå sin gang, og utålmodighet får den ikke til å forsvinne.

Du mistet moren din ganske tidlig. Men dere rakk sikkert å oppleve mye fint sammmen. Ta vare på disse minnene du har, i årene som kommer, og ta de frem så ofte som du vil. Så vil de gi deg styrke til å møte motgangen. Og husk at du er alltid sterkere enn det du selv tror.

Klem fra

På jorden et sted

Tro ikke frosten som senker en fred av sne i ditt hår.

Alltid er det på jorden et sted

tidlig vår.

Tro ikke mørket når lyset går ned

i skumringens fang.

Alltid er det på jorden et sted

soloppgang.

[Mimmy]

På jorden et sted

Tro ikke frosten som senker en fred av sne i ditt hår.

Alltid er det på jorden et sted

tidlig vår.

Tro ikke mørket når lyset går ned

i skumringens fang.

Alltid er det på jorden et sted

soloppgang.

Ja, sånn var det det var, ja. Du skjønner, jeg fikk dette diktet av noen i forbindelse med at jeg hadde svangerskapsforgiftning, og dødfødsel. En litt annerledes sorg, enn den du opplever. Men selv den sorgen blekner med tiden. Det vil din sorg også gjøre.