Hvilken fremgansmåte?

[1234567898767t43334]

Hei

Jeg er en gutt som har flyttet utenlands for 3 år siden, og jeg har nylig "oppdaget" at jeg nok lider av depressjon.

Jeg har i den senere tid vært nede og begynt å oppføre meg som jeg aldri har gjort før. Vel egentlig kanskje bare tenkt som jeg ikke har gjort før, oppførselen er nogenlunde den samme, bare mye mer stille og innesluttet og mindre humoristisk.

Først vil jeg bare beskrive litt om hvordan jeg føler meg om dagen.

Jeg har jobbet masse det siste året og kjente at jeg var på vei til å bli ganske lei og sliten av det. Etterhvert gikk det over i latskap, dvs jeg har ikke no energi til å gjøre noe som helst.

Med null energi blir det også lite trening og bevegelse og jeg sitter som oftest på nett eller foran tv'n og gidder ikke gå i butikken selv for å handle. Selv om jeg spiser sund mat når jeg spiser, spiser jeg ikke sundt da jeg spiser alt for sjeldent. Resultatet av ingen trening og dårlige matvaner har gjort at jeg har gått opp ganske kraftig, dog jeg har gått ned 10kg siden jul og er relativt fornøyd med det inntil videre.

På jobben og i andre situasjoner som trenger litt hjernekapasitet har jeg også fått vannskeligheter for å kosentrere meg og ta noen besluttninger. Ofte går jeg over i en slags trance der jeg blokker verden ute slik at jeg ikke trenger å gjøre no med den. For andre rundt meg virker det som om jeg er blitt mer inneslutta, sier mindre, ler veldig sjeldent, selv om jeg tidligere var en som fikk folk til å le. Nå kan jeg ikke få meg selv til å le engang Humor er viktig for meg.

Trance opplegget opptrer også noen ganger når jeg er i større folkemasser. Det har aldri vært et problem før. Jeg blir stressa og svetter og blir litt klaus.

Jeg er dog rastløs. Jeg har lyst til å finne på "noe". Men jeg vet liksom ikke hva, og skulle jeg finne på noe så er jeg sikker på at jeg ikke hadde giddi å gjort no med det likevel. Hvis jeg hadde fått 100 millioner kroner idag ville jeg ... eh... gjort ingenting? Finner ikke på no. Tiltaksløs har jeg blitt.

Jeg har også lagt merke til at jeg har blitt mer aggressiv i tankegangen i det siste, noe jeg ikke liker da jeg er veldig passifistisk. F.eks. har jeg blitt slått til 3-4 ganger på byen før jeg gidder å gjøre noe med det, og da stort sett løpe derfra eller binde opp personen, men aldri slå tilbake. Det at jeg har blitt mer aggressiv i tankene og tenker på å banke noen skikkelig skremmer meg litt, men jeg tror jeg har full kontroll på det egentlig.

I det siste har jeg også drikki for mye. Ikke bare for mye, men når jeg drikker, drikker jeg bøtter og spann helt til jeg sovner. Det har plaga andre folk rundt meg som tror jeg er på vei til å bli alkolisert, men jeg tror jeg har nogenlunde kontroll på det også, selv om man skal være obs når venner sier ifra. Drikker ikke alene, kun i sosiale sammenhenger med venner. Men det hjelper ikke spesielt på humøret å drikke. Hverken når man drikker og spesielt ikke dagen derpå hvis fylleangsten trenger seg på.

Jeg har også endel søvnproblemer og er trøtt helt urytmisk. Våkner opp kl 4 om natta og er lys våken. Våkner to timer etter jeg skulle vært på jobb og er helt bevistløs (altså uten alkohol).

Hadde en voldsom start på flyttingen til utlandet, der jeg røyk ut i pengeproblemer, dama slo opp etter 4 år og gifta seg med en hu hadde vært utro med + en rekke av vanskelige episoder + ukjent språk osv...

Jeg har tatt en rekke tester på nett om depressjon og kommer ut som moderat til svært deprimert på de alle. Derfor tror jeg at det er en depressjon jeg er inne i.

Det er sikkert mer jeg kunne hatt med her, men... Så til spørsmålet. Jeg lurer på hvordan jeg skal gå frem for å takle depressjonen, sett at det er det jeg har. Jeg har tenkt på å gå til en psykolog, men vet ikke om dette er riktig av følgende grunner. Jeg vet det tar tid å komme til en psykolog hvis man ikke skal betale skjorta. Dessuten er jeg i et annet land der det er en litt annen kultur, og dessuten er språket en vanskelig hindring. Så må man også finne en psykolog som man trives med og vil dele problemer med. Så jeg har tenkt på andre ting som f.eks. selvhjelp, som kanskje er noe jeg driver med nå? Uansett ville det vært godt å komme litt avgårde med litt hjelp av noen som vet hvordan dette kan takles. Jeg har også tenkt på medikamenter ala "lykkepillen". Jeg er en person som generelt ikke tar medikamenter om jeg ikke trenger det for å overleve. Jeg tar f.eks. ikke antibiotika e.l. for småting som bihulbetennelse, ørebetennelse o.l. Ikke hodepinetabletter til hodeværk eller tannproblemer... Men jeg er faktisk litt tent på ideen om å ta slike piller for å få en bedre start, da jeg sliter litt med å stå opp til jobb, konsentrasjon o.l. og det går ut over jobben min. Kan man sykemelde seg for depressjon? Hjelper det? Hva mener du/dere?

Deppa

Ja så er man endelig voksen, søvnløs om natta og bevisstløs om da’n

Pengeproblemer og kvinnfolkproblemer og alkoholproblemer som de gamle bohemer

[Gjest tod]

Det høres ut som du har en depresjon samt noe angst (ingen uvanlig kombinasjon). Nå veit ikke jeg hvor du befinner deg i verden, men i Norge er det jo vanlig å ta kontakt med fastlegen, som eventuelt kan henvise til psykolog eller psykiater.

Mange har nytte av antidepressiva ved depresjoner, så det kan du nok vurdere. I Norge er det jo slik at du må ha henvisning fra lege til psykolog/psykiater for å få refundert kostnadene. Jeg veit ikke hvordan dette fungerer der du befinner deg. Har du en fast lege du går til? Hvis ikke, kunne en mulighet kanskje være å ta direkte kontakt med psykiater for å diskutere medisinering og eventuell samtalebehandling (psykologer kan ikke skrive ut medikamenter). En psykiater vil også kunne foreta en bedre vurdering av symptomene dine enn de fleste allmenpraktikere.