Kan det være en personlighetsforstyrrelse?

[Gjest hva gjør jeg nå..]

For å ta det viktigste først: Jeg elsker min datter, men nå greier jeg snart ikke mer...

Min datter er en nydelig og karismatisk jente på 17 år.

Helt fra hun var baby har hun sjarmert store og små.

Hun fungerte greit i barnehagen. Da hun begynnte på skolen ble det ganske tidlig rapporter om dårlig adferd og uro. Hun var periodevis innesluttet og beridevis utagerende. Hun byttet venner ofte og la andre for hat. Det ble tatt forskjellige tester på PPT med mistanke om mild ADHD. Ekstra resurser ble gitt faglig. Vi prøvde det meste med grensesetting og belønning..

Utover i ungdonskolen ble det verre og mye bråk med lærere.

Hjemme pendlet det mellom å legge meg totalt for hat og vanlig tenåringsadferd. Det har vært mange løgner, mange konfronasjoner, mange manipuleringer..

Første år på videgående endte med å slutte på to tilbud og miste lærlingplass pga stjeling.

Fra hun var 15 til 16 bodde hun i midlertidig fosterhjem, da jeg gikk i depresjon pga alle belastingene med henne og dødsfall i familien.

Nå har hun bodd hjemme i et halvt år.

Jenta mi krever mer enn jeg greier å gi. Hun er følelseskald, manipulerer,skjeller og smeller på meg (jævla hore er favoritten), bruker venner, er dramatisk i sin adferd, svart/hvitt tenkende. det som er mest tydelig er hennes mangel på empati og omsorg for andre. Alt skal dreie seg om henne på ethvert nivå.

Hun går til psykolog, men snakker for det meste stygt om henne, som hun gjør med de aller fleste andre.

Jenta mi har mange flotte og sterke voksne rundt seg, og det har vært flott støtte for meg. Men det som viser seg nå, er at folk begynner å trekke seg unna.. og det er forferdelig trist! det er som hun bruker dem opp..

Vi trenger hjelp her hjemme. Hele familien lider under dette. Har blitt lovet veiledning og støtte i hjemmet, men alle de forskellige tilbudene som har blitt søkt, har vi fått avslag på. Det som er sikkert er at hun har et adferdsproblem. Men nå føler jeg meg og mer i nettet på en psykopat..

[firebird1365380441]

Dette høres forferdelig vanskelig ut og jeg håper virkelig at NHD tar seg tid til å svare deg på hva som kan feile datteren din.

At hun har adferdsproblemer er tydelig , men det virker jo som det er mye mer enn "bare" det også.

Om du søker på ordet personlighetsforstyrrelser inne på noen av søkemotorene f.eks ABC Startsiden, Kvasir, Google osv, vil du kunne lese om de ulike personlighetsforstyrrelsene. Kanskje du kan kjenne igjen noen av "symptomene" fra din datter?

Jeg tror det er veldig viktig at både du og de andre i familien(?) også får hjelp. Det virker som at din datter har en intens og svært ustabil væremåte og jeg kan levende forestille meg at det må være slitsomt.

Selv fikk jeg diagnosen Emosjonell Ustabil Personlighetsforstyrrelse/

Borderline da jeg var 17 år.

Med min til tider utagerende og manipulerende oppførsel, holdt jeg på å slite ut både min familie, mine venner og ulike behandlere.

De fleste psykiske lidelser kan en bli bedre av. Men den som er "psyk" må selv innse at hun/han har et problem og vedkommende må være villig til å endre seg rent personlig.

Jeg jobbet med meg selv i mange år før jeg ble bedre, men det er fullt mulig.

Datteren din må innse at hun er psyk og hun må være villig til å satse noe selv på å bli bedre.

Jeg håper virkelig at dere alle vil få den hjelpen dere trenger nå eller kommer til å trenge i framtiden.

Det virker bra at dere er inne i systemet allerede, men stå likevel på, ikke bare for din datter, men også for deg selv og de eventuelt andre familiemedlemmene. Dere har alle krav på hjelp i en så vanskelig situasjon som dette.

Med gode tanker og hilsninger fra

[Gjest hva gjør jeg nå..]

Dette høres forferdelig vanskelig ut og jeg håper virkelig at NHD tar seg tid til å svare deg på hva som kan feile datteren din.

At hun har adferdsproblemer er tydelig , men det virker jo som det er mye mer enn "bare" det også.

Om du søker på ordet personlighetsforstyrrelser inne på noen av søkemotorene f.eks ABC Startsiden, Kvasir, Google osv, vil du kunne lese om de ulike personlighetsforstyrrelsene. Kanskje du kan kjenne igjen noen av "symptomene" fra din datter?

Jeg tror det er veldig viktig at både du og de andre i familien(?) også får hjelp. Det virker som at din datter har en intens og svært ustabil væremåte og jeg kan levende forestille meg at det må være slitsomt.

Selv fikk jeg diagnosen Emosjonell Ustabil Personlighetsforstyrrelse/

Borderline da jeg var 17 år.

Med min til tider utagerende og manipulerende oppførsel, holdt jeg på å slite ut både min familie, mine venner og ulike behandlere.

De fleste psykiske lidelser kan en bli bedre av. Men den som er "psyk" må selv innse at hun/han har et problem og vedkommende må være villig til å endre seg rent personlig.

Jeg jobbet med meg selv i mange år før jeg ble bedre, men det er fullt mulig.

Datteren din må innse at hun er psyk og hun må være villig til å satse noe selv på å bli bedre.

Jeg håper virkelig at dere alle vil få den hjelpen dere trenger nå eller kommer til å trenge i framtiden.

Det virker bra at dere er inne i systemet allerede, men stå likevel på, ikke bare for din datter, men også for deg selv og de eventuelt andre familiemedlemmene. Dere har alle krav på hjelp i en så vanskelig situasjon som dette.

Med gode tanker og hilsninger fra

Tusen takk for ditt svar!

Jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne. Har nå fått en time med hennes psykolog i neste uke. med høyt Har kontakt med barneverntjenesten i kommunen, men de kommer til kort der også. De siste ukene har vært preget av mye konflikter pga grensesetting. I forgårs heiv jeg henne regelrett ut.. Nå er hun hos kjæresten, men peprer meg med sms`er. Hatmeldinger, trusler...

[Gjest undrende_far]

Klikk deg inn på denne:

http://www.psykopat.no

der velger/klikker du "Personlighetsforstyrrelser". Der er det samlet en mengde opplysninger om psykopati, narsissisme og Borderline.

Dessuten har du "Aktuelle linker" der du finner hundrevis av linker til andre steder du kan lese om dette.

Håper du finner svar et sted.

[firebird1365380441]

Tusen takk for ditt svar!

Jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne. Har nå fått en time med hennes psykolog i neste uke. med høyt Har kontakt med barneverntjenesten i kommunen, men de kommer til kort der også. De siste ukene har vært preget av mye konflikter pga grensesetting. I forgårs heiv jeg henne regelrett ut.. Nå er hun hos kjæresten, men peprer meg med sms`er. Hatmeldinger, trusler...

Hmmm...tror du hun er i stand til å gjøre alvor av disse truslene hun kommer med?

At hun i det hele tatt truer sin egen familie er jo skikkelig alvorlig.

Du kan faktisk ringe politiet å snakke med dem, det kan hende at de vet om noen som kan hjelpe dere videre. Politiet har en del grupper som kun jobber med f.eks forebygging av vold/voldsadferd hos ungdommer.

Er det noe psykiatrisk sykehus i nærheten av der dere bor? Enkelte psykiatriske sykehus har sikkerhetsavdelinger for folk med adferds problematikk, der de blandt annet driver med diagnostikk og utredning.

Kanskje kan hun bli innlagt en periode på en slik avdeling , før hun skader både seg selv, dere eller andre?

Det er vanskelig å gi råd i slike situasjoner....Derfor håper jeg at Nils Håvard Dahl kan svare på innlegget ditt. Han kan i hvert fall svare bedre enn meg! :-)

Ha en så fin helg og uke som mulig.

Jeg håper virkelig det er noe noen kan gjøre for både deg og din datter.

Med Vennlig Hilsen

[frosken]

Dere ville vel hatt mest nytte av å få hjelp av et team som jobber i hjemmet og som er tilgjengelig for å hjelpe til i vanskelige situasjoner. Jeg vet ikke om barnevernet har slike ressurser tilgjengelig der dere bor.

Det er vanskelig når ungdom begynner å bli såpass store - hun er jo snart gammel nok til å bestemme over seg selv uten innblanding fra dere - samtidig som det virker som om hun trenger hjelp for å klare å leve et konstruktivt liv...

Det er bra at du skal snakke med psykologen hennes og ellers så må du vel bare fortsette å kontakte barnevernet.

Jeg synes forøvrig du skriver om datteren din på en god måte. Du beskriver en jente som gjør det vanskelig for omgivelsene, men samtidig ser man også tydelig at du fortsatt har et ønske om å hjelpe henne.

Lykke til!

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det er det nok.

Dette høres ut som en borderline personlighetsforstyrrelse.

[Gjest hva gjør jeg nå..]

Det er det nok.

Dette høres ut som en borderline personlighetsforstyrrelse.

Jeg vet at som mor er hun absolutt mitt ansvar, men nok er nok. Jeg har to mindreårige barn og egen psykisk helse å ta vare på. Kan jeg på noen måte avskrive meg ansvaret? Hva om å søke henne inn på en utredning? Må dette være frivillig når hun er 17 år?

[Gjest undrende_far]

Ta en titt poå denne og se om det kan hjelpe:

http://www.odont.uio.no/allmennodontologi-voksen/ICD10SOK/icd10/KV_7.htm

her har du en del PFS å velge mellom.

[Gjest opprørt fagmenneske]

Det er det nok.

Dette høres ut som en borderline personlighetsforstyrrelse.

Tar du hundre kroner for et trelinjerssvar av den typen??? Fyttirakkern. Lite hjelp å få i det!

[Soria]

Tar du hundre kroner for et trelinjerssvar av den typen??? Fyttirakkern. Lite hjelp å få i det!

Han gjør ikke det, nei. Han er betalt av rådet for psykisk helse for å svare på et visst antall innlegg i uka.

[nhd]

Tar du hundre kroner for et trelinjerssvar av den typen??? Fyttirakkern. Lite hjelp å få i det!

Svaret er gratis, og det besvarer spørsmålet som ble stilt.