Slitsomt

[Gjest savnerham]

Broren min tok livet sitt. I disse dager er det 1 1/2 år siden. De fleste synes at det erlaaaaang tid.

Vel, for meg så er det ikke lang tid. Den verste, tunge, altomslukende sorgen er heldigvis borte.

Men likevel tenker jeg på broren min hver eneste dag, mange ganger om dagen.

For, hadde jeg forstått den gangen, så kunne jeg ha reddet ham. Hadde legen forstått, hadde mora vår forstått, hadde arbeidsgiver, arbeidskolleger og venner bare forstått.

For tegnene var jo der. Han sa jo til meg at han ikke orket mer av dette. "Nei, men hva skal du gjøre da?" spurte jeg. Det visste han ikke, sa han.

Men han visste det nok. Han frontkolliderte med en trailer. Døde momentant.

::::::::::::::::::::::::

Slitsomt å fortsette livet uten han. Det var bare oss to søsken. Dette kommer jeg aldri helt over.

Herregud, som jeg savner ham!

[Kizza1365380506]

Så trist for deg. Det er jo ett paradoks med slikt at de gjerne tar livet av seg for å spare de etterlatte for mer sorg. Og så påfører de dem bare enda mer, man sitter igjen med en haug uløste spørsmål. Men du kunne nok ikke ha gjort noe særlig mer for ham så du må prøve å arbeide deg ut av den tanken. Man bør ikke gruble for mye på hva som kunne vært gjort men prøve å snu det til noe positivt, ikke at han døde men at du kanskje kan gjøre noe for andre med de samme tankene f.eks. Så døde han ikke forgjeves. Liten trøst, jeg vet det, men kanskje...

)

Mvh

[Gjest dukkelise]

jeg er så langt fra sikker på hva jeg skal skrive til deg.

Det du srkiver gjorde strekt inntrykk,veldig sterkt..

jeg skal tenke meg om neste gang de tankene din bror satte ut i livet kommer til meg..

Ikke prøve glemme din bror..la han leve inni deg..

Gode tanker til deg..

[TRISTIAN]

Hmm....sank litt sammen av å lese innlegget ditt.

Jeg har nemlig selv opptil flere ganger tenkt på den løsningen du antyder at din bror valgte for å gjøre slutt på alt.

Og; jeg har en søster som kunne ha skrevet akkurat det du skrev, arbeidsgiver, arbeidskolleger og et par gode venner.

Ingen av dem kan til fulle forstå hvordan jeg føler meg til tider, selv om jeg, mot formodning skulle prøve å snakke om det.

Hvilket jeg sjelden gjør...

Når sant skal sies, så er jeg ikke sikker på at det møte forståelse ville ha kunnet stoppe meg heller, hvis jeg virkelig ville....?

Du må fri deg fra skyldfølelsen som skinner igjennom av innlegget ditt.

Det er ingen som kan kreve at du, din mor eller noen andre skulle forstå....jeg krever ihvertfall ikke det av noen av mine.

Ikke krev det av deg selv, lev heller ut sorgen og ta vare på minnet om din bror.

Smerten og sorgen du gir uttrykk for har satt ting i et nytt perspektiv for meg og jeg kan ane sorgen jeg ville ha kunnet påføre mine to barn.

Er nå glad for at jeg ikke gjorde det....

[varga1365380532]

Hmm....sank litt sammen av å lese innlegget ditt.

Jeg har nemlig selv opptil flere ganger tenkt på den løsningen du antyder at din bror valgte for å gjøre slutt på alt.

Og; jeg har en søster som kunne ha skrevet akkurat det du skrev, arbeidsgiver, arbeidskolleger og et par gode venner.

Ingen av dem kan til fulle forstå hvordan jeg føler meg til tider, selv om jeg, mot formodning skulle prøve å snakke om det.

Hvilket jeg sjelden gjør...

Når sant skal sies, så er jeg ikke sikker på at det møte forståelse ville ha kunnet stoppe meg heller, hvis jeg virkelig ville....?

Du må fri deg fra skyldfølelsen som skinner igjennom av innlegget ditt.

Det er ingen som kan kreve at du, din mor eller noen andre skulle forstå....jeg krever ihvertfall ikke det av noen av mine.

Ikke krev det av deg selv, lev heller ut sorgen og ta vare på minnet om din bror.

Smerten og sorgen du gir uttrykk for har satt ting i et nytt perspektiv for meg og jeg kan ane sorgen jeg ville ha kunnet påføre mine to barn.

Er nå glad for at jeg ikke gjorde det....

Hei:)

Tenke seg nøye om er viktig...ble så glad på dine vegne over det du skrev at jeg bare måtte si det!

Min mor forsøkte å ta sitt liv da jeg var i tenårene, og det var så utrolig vondt...å vite at hun ikke ville mer og at hun hadde det så jævlig...og at man lite kunne gjøre...Min smerte pga det har ikke blitt borte fordi hun fortsatt lever eller fordi jeg har vært der selv og forstår...Bare å vite at hun kan gjøre det...når som helst...bli borte på den måten...har satt en farlig støkk i meg...

Så vi får tenke oss nøye om alle sammen...spesielt vi som har barn kanskje, men vi har alle folk rundt oss som elsker oss og behøver oss...så bit tennene sammen vennen, og jeg skal håpe på bedre tider med deg!

Mvh