Kaos - ensom.... (og trist - men sint)

[Gjest ensomsinttrist]

Jeg lever i en evigvarende såpeserie.

Da vi var 14 ble vi trøstet med at det ville gå bedre når vi ble eldre, at folk ville bli "voksne" etter hvert. Nå er vi mange år eldre. Ingenting har forandret seg.

Jeg synes jeg har en umulig kamp foran meg med å hjelpe alle til å komme over ens, støtte hverandre, og få folk til å tenke litt mer voksent og reflektere litt over at f.eks. henne de bitcher med ikke trenger å ha det så lett og at de heller kanskje burde støtte vedkommende.

Jeg blir sjokkert over hvor egoistiske, sneversynte, ondskapsfulle og barnslige voksne folk kan være.

Føler meg alene som ikke vil være med på å spille sånne "spill". Vil ikke være med i et falskt, løst forankret - men tilsynelatende sterkt, fellesskap.Jeg vil ha noe ekte. Merker at få klarer å se seg selv, prøver å være streng og se meg selv ihvertfall, så jeg ikke driver hykleri.

Skrur på tv, det er "Venner og Fiender", "Glamour", og allskens reality-serier. VG, Dagbladet - KAOS. Søppel. Det er så MYE i verden. FOR mye. Hvordan skal man greie seg? Alt flyter.

Svik, intriger, bruk-og-kast, selvrettferdighet og egoisme...

Jeg ser mine "venner" rote seg borti den egoistiske, umoralske tankegangen. Jeg kan ikke lenger respektere dem. Jeg prøver å fokusere på det som binder oss sammen istedet, men det negative blir for overveldende.

Alt blir utrygt når man ikke kan stole på noen. En ting er å finne en trygghet i seg selv - men vi er da vel ikke skapt til å være ensomme?

Og så er jeg så sint...men hvorfor får jeg høre at jeg er frisk?? Jeg kan umulig være frisk som er så sint og sliten og holder på å sprenges i panikk og "overfylthet" når jeg bare skrur på tv og nok en intrige strømmer ut...

makt, penger, utseende, vinning..jeg HATER dagens samfunn.

[Gjest ensomsinttrist]

Når jeg leser mitt eget innlegg så ser jeg hvor vanskelig det er å få frem styrken, intensiteten, i det man opplever... og da skjønner jeg hvorfor det er så lett for folk å komme med lettvinte råd.

Og jeg skal liksom være frisk og normal... herre gud..

[Gjest Meij]

Hei. Synes du tar opp noe viktig.

Du er nok ikke den eneste som føler det sånn.

Jeg tror mange mennesker som har en psykisk diagnose egentlig er ensomme og på søken etter andre verdier.

Hva er vitsen med livet hvis vi ikke lenger betyr noe for hverandre annet enn egen tilfredstillelse ?

Det eneste man kan gjøre er å engasjere seg politisk på en eller annen måte.F. eks forsøke å skape et forum der man kan diskutere eksistensielle/kulturelle spørsmål på en seriøs måte.

[willow]

Når jeg leser mitt eget innlegg så ser jeg hvor vanskelig det er å få frem styrken, intensiteten, i det man opplever... og da skjønner jeg hvorfor det er så lett for folk å komme med lettvinte råd.

Og jeg skal liksom være frisk og normal... herre gud..

kjenner meg litt igjen i det du skriver. det er alt jeg klarer å si...

[Gjest slitern]

Når jeg leser mitt eget innlegg så ser jeg hvor vanskelig det er å få frem styrken, intensiteten, i det man opplever... og da skjønner jeg hvorfor det er så lett for folk å komme med lettvinte råd.

Og jeg skal liksom være frisk og normal... herre gud..

Du må skape deg ditt eget lille rom og finne mennesker som har de samme verdiene som deg selv. Alle mennesker er ikke overfladiske (ikke jeg).

[pip]

Du har mange, mange meningsfeller, både her og nå, og opp igjennom historien.

Men opplever du dette som et så stort problem at du vil karakterisere det som psykt? Siden du legger det inn her?

Om ikke, så tror jeg nettopp det du opplever er en god moter for å bidra med gode ting i en verden som både er gal, forferdelig, og samtidig fantastisk og god.

[Gjest ensomsinttrist]

Du har mange, mange meningsfeller, både her og nå, og opp igjennom historien.

Men opplever du dette som et så stort problem at du vil karakterisere det som psykt? Siden du legger det inn her?

Om ikke, så tror jeg nettopp det du opplever er en god moter for å bidra med gode ting i en verden som både er gal, forferdelig, og samtidig fantastisk og god.

Psykt, ja, fordi jeg fungerer ikke i det daglige. Det kjennes som hodet skal sprenges av alt dette, jeg greier ikke en gang å koble ut lenger, når omgivelsene blir for slitsomme. Blir irritabel, sinna og trist for ingen ting. Føler meg maktesløs. Men neeida, jeg er "frisk"?!

[Gjest ensomsinttrist]

Hei. Synes du tar opp noe viktig.

Du er nok ikke den eneste som føler det sånn.

Jeg tror mange mennesker som har en psykisk diagnose egentlig er ensomme og på søken etter andre verdier.

Hva er vitsen med livet hvis vi ikke lenger betyr noe for hverandre annet enn egen tilfredstillelse ?

Det eneste man kan gjøre er å engasjere seg politisk på en eller annen måte.F. eks forsøke å skape et forum der man kan diskutere eksistensielle/kulturelle spørsmål på en seriøs måte.

Ja det med forum har jeg tenkt på - men hvordan skal dette komme ut til "alle"?

Opprette "Departementet for moral og bevisstgjøring"? hehe...

Nei seriøst?? Hva tror du kunne gått an?

[Gjest Ensomsinttrist]

Du må skape deg ditt eget lille rom og finne mennesker som har de samme verdiene som deg selv. Alle mennesker er ikke overfladiske (ikke jeg).

Ja men jeg finner jo ingen!!! (ikke IRL ihvertfall..) Jeg tror til tider jeg har funnet noen, og prøver underveis å "bortforklare" når jeg merker småting etter hvert, men til slutt blir det for tydelig; de er like egoistiske og hotel cæsar som alle andre. Hvor er de hen? Her?

[Gjest ensomsinttrist]

kjenner meg litt igjen i det du skriver. det er alt jeg klarer å si...

bra..kanskje det ikke er noe jeg innbiller meg allikevel da

[Gjest Meij]

Ja det med forum har jeg tenkt på - men hvordan skal dette komme ut til "alle"?

Opprette "Departementet for moral og bevisstgjøring"? hehe...

Nei seriøst?? Hva tror du kunne gått an?

Vel..

Det er kanskje best å starte i det små ?..

Du kan starte opp egen mail-liste, evt. diskusjonsforum, chatt osv ?, eller prøve å finne noe som allerede er etablert på nettet.

For de fleste er den enkleste livsveien å følge strømmen, uten å filosofere så mye over livet, mens andre igjen har sterkt behov for å forstå og finne en mening med alt som er..

Litt inspirasjon kan du finne her:

http://holistisk.no/

[tjohei]

Kanskje du burde gå til en psykolog hvor du kan snakke ut om dette? eller melde deg inn i foreninger som ikke er overfladiske f.eks. røde kors, redd barna, amnesty, ensliges landsforning, turistforeningen? Kanskje du er i et feil miljø? På tide å skifte vennekrets? Kanskje sette inn en kontaktannonse hvor du ønsker kontakt med likesinnede?