vet bare ikke lenger

[lost_in_the_world]

føler at ingen tror på meg, men det finnes det kanskje heller ingen grunn til, siden jeg tier for det meste og gjemmer meg bak masker...men vil de skal se meg..Prøver å forteller mer, vil de skal vite, vet de er glad i meg, og bekymrer seg for meg. Men de vet ikke problemene bak, hva som er årsaken til problemene...og nå er jeg kjempelangt nede, og vet ikke hvem jeg skal kontakte. Snakket med legen i dag, han skulle sende henvisning videre til psykolog, men trenger noen NÅ, i dag. Klarer meg ikke lenger alene, klarer ikke fungere...masken faller, og jeg er tappet meg selv for krefter, sliti meg helt ut. Nå vet jeg ikke lenger hva jeg kan gjøre eller hvor jeg kan dra. Er redd for min egen helse, mitt eget liv...vil ha hjelp, men vil ikke skuffe noen, vil ikke plage eller bekymre menneskene rundt meg. Men kan ikke fortsette på denne måten, dette er ikke et liv...føler meg død innvendig, men hadde jeg vært død hadde jeg ikke kjent denne smerten som er så altfor stor til at jeg kan takle den alene..

[Gjest Windsong]

Har du og legen diskutert medikamentell behandling? Kanskje det er en mulighet å prøve antidepressiva i påvente av samtalebehandling (og muligens i kombinasjon med kommende samtalebehandling). Det kan hjelpe deg til å holde hodet over vannet.

Ellers bør du senke kravene til deg selv. Vær egoist og gjør det du liker! Nå er det helsa di som teller!

[lost_in_the_world]

Har du og legen diskutert medikamentell behandling? Kanskje det er en mulighet å prøve antidepressiva i påvente av samtalebehandling (og muligens i kombinasjon med kommende samtalebehandling). Det kan hjelpe deg til å holde hodet over vannet.

Ellers bør du senke kravene til deg selv. Vær egoist og gjør det du liker! Nå er det helsa di som teller!

ikke noe interessert i å begynne på medikamenter igjen, har gjort det tidligere, og det fungerte ikke, ellers fikk jeg ikke de rette. Fordi jeg ble kun sløv og klarte ikke å fungere, ville bare sove, og hadde enda flere "syner" Men litt samtaleterapi, kan kanskje hjelpe, hvis jeg får noen jeg føler meg trygg på og klarer å åpne meg opp til.

-krysse fingrene-