hva skal jeg gjøre

[forbrenner]

Skrev et innlegg tidligere om samme problem som jeg vil skrive om i dette innlegget.

http://forum.doktoronline.no/forum/bin/gotomsg.wa?msgid=1786621

I morgen begynner skolen og jeg har ikke bestemt meg helt om jeg skal eller ikke skal begynne. Hvis jeg skal begynne så er det snakk om å ta linjefagene, så det blir noe redusert skoledag.

Men jeg (og legen) tror likevel at det vil bli for mye, at det vil være bedre med et annet opplegg evt. en praksisplass som jeg selv kan få være med styre på hvor mange timer jeg klarer. Noe som kan passe meg bedre, pga jeg ikke har noe "livslyst".

Rådgiveren foreslo at jeg skal prøve skolen noen dager eller et par uker for å se om jeg finner ut hva jeg vil.

Tenkte jeg kunne prøve det, men alt i meg stritter i mot. Jeg vil bare forsvinne. Slippe eksistere.

Hvorfor prøve skolen engang? Noen andre vil sikkert bli kjempeglad for plassen, fordi det er en svært populær linje.

Skriver ikke innlegget for å syte, men for å be om råd om ha jeg burde gjøre. Er så usikker på hva jeg skal gjøre.

Gjentar vel bare meg selv nå. Vet ikke om jeg klarer skole. Men vil jo likevel, siden det er viktig. Bryr meg, men gjør det egentlig ikke samtidig. Hvis noen forstår hva jeg mener?

P.S. Fikk gode svar på mitt forrige innlegg som jeg setter pris på. Skriver nå igjen om råd fordi det er jeg som er så veldig usikker og føler at uansett hva jeg gjør så blir det galt.

Ano

[mariaflyfly]

Husker det forrige innlegget ditt. På meg virker det som om løsninga med en praksisplass er den du virker mest interessert i? Tolker bare det du skriver her, altså. ;o) Er det større sjanse for at dette er noe du vil kunne klare å gjennomføre, synes ihvertfall jeg du skal "go for it".

Skolen kan du jo ta når som helst på et seinere tidspunkt når ting er roligere i livet ditt.

Lykke til hva du enn bestemmer deg for! )

[forbrenner]

Husker det forrige innlegget ditt. På meg virker det som om løsninga med en praksisplass er den du virker mest interessert i? Tolker bare det du skriver her, altså. ;o) Er det større sjanse for at dette er noe du vil kunne klare å gjennomføre, synes ihvertfall jeg du skal "go for it".

Skolen kan du jo ta når som helst på et seinere tidspunkt når ting er roligere i livet ditt.

Lykke til hva du enn bestemmer deg for! )

Tror praksisplassen vil være enklere og lettere å tilpasse for meg.

Mest lyst å stenge verden helt ute nå også, men "gått med på" at noe skal jeg prøve(skole eller noe annet), spørsmålet er bare hva jeg vil. Noe jeg ikke vet.

Takk for svar, setter pris på det.

mvh Ano

[frosken]

Hei Ano :-)

Ofte er jeg den som moraliserer litt om at folk må orke motgang, ta seg litt sammen og ikke vike unna utfordringer...

Om deg tenker jeg litt annerledes. Jeg tror deg på din manglende livslyst og er opptatt av hvordan redusere tvangen i og rundt deg, slik at noe lystbetont etterhvert kan dukke opp.

Siden du føler at det stritter i mot inne i deg mot å begynne på skolen, så synes jeg du skal ta hensyn til den følelsen. Du kan selvfølgelig prøve å være noen dager på skolen, men ikke dersom det å slutte da vil være en form for nederlag!

Jeg synes ikke det at andre evt. ønsker plassen, er noe argument for at du ikke kan prøve deg noen dager. Men jeg synes din manlende lyst er et sterkt argument.

I tillegg mener jeg at med de problemer du har beskrevet, så blir det helt feil at du skal ha et år foran deg preget av lekselesing og dårlig samvittighet for skolearbeidet.

Få hjelp til å finne deg en hyggelig praksisplass :-) Men har du lyst, kan du godt være på skolen noen dager for å kjenne etter hvordan det er å være der.

[forbrenner]

Hei Ano :-)

Ofte er jeg den som moraliserer litt om at folk må orke motgang, ta seg litt sammen og ikke vike unna utfordringer...

Om deg tenker jeg litt annerledes. Jeg tror deg på din manglende livslyst og er opptatt av hvordan redusere tvangen i og rundt deg, slik at noe lystbetont etterhvert kan dukke opp.

Siden du føler at det stritter i mot inne i deg mot å begynne på skolen, så synes jeg du skal ta hensyn til den følelsen. Du kan selvfølgelig prøve å være noen dager på skolen, men ikke dersom det å slutte da vil være en form for nederlag!

Jeg synes ikke det at andre evt. ønsker plassen, er noe argument for at du ikke kan prøve deg noen dager. Men jeg synes din manlende lyst er et sterkt argument.

I tillegg mener jeg at med de problemer du har beskrevet, så blir det helt feil at du skal ha et år foran deg preget av lekselesing og dårlig samvittighet for skolearbeidet.

Få hjelp til å finne deg en hyggelig praksisplass :-) Men har du lyst, kan du godt være på skolen noen dager for å kjenne etter hvordan det er å være der.

Tusen takk for fint svar som alltid, frosken.

Jo, jeg tror jeg må ta litt hensyn til nettopp det du sier. Skal prøve skolen i morgen, se på timeplanen bl.a. så bestemme meg.

Men tror jeg ikke blir å ta skolenplassen.

Prøver si til meg selv at det er ikke verdens undergang, men likevel blir jeg å si ifra meg skoleplassen(sannsynligvis) med følesen av nederlag. Igjen.

Mvh Ano

[frosken]

Tusen takk for fint svar som alltid, frosken.

Jo, jeg tror jeg må ta litt hensyn til nettopp det du sier. Skal prøve skolen i morgen, se på timeplanen bl.a. så bestemme meg.

Men tror jeg ikke blir å ta skolenplassen.

Prøver si til meg selv at det er ikke verdens undergang, men likevel blir jeg å si ifra meg skoleplassen(sannsynligvis) med følesen av nederlag. Igjen.

Mvh Ano

Jeg tenker at det er en seier for deg hver gang du klarer å kjenne etter hva du virkelig vil og så evt. sier nei til det du ikke har lyst til.

(Kanskje du blir mindre nødvendig å forsvinne dersom du oppdager at du har frihet...)

[forbrenner]

Jeg tenker at det er en seier for deg hver gang du klarer å kjenne etter hva du virkelig vil og så evt. sier nei til det du ikke har lyst til.

(Kanskje du blir mindre nødvendig å forsvinne dersom du oppdager at du har frihet...)

Var på skolen i dag, men blir å si ifra meg plassen tror jeg.

Jeg orker ikke tanken på det.

Verken skole eller jobb/praksisplass(selv om legen sa at jeg måtte gjøre noe om ikke mye).

Skammer meg over valget. Skammer meg over ikke å ha gjort noe med livet mitt, jeg er tross alt 18 år.

Bare masse sykehusopphold som har vært et helvete.

Men alt virker så meningsløst at jeg ikke orker skole nå.

Nederlag, ja, men ...

Ano